0
Hopp til hovedinnhold

Eksperimentell førsteamanuensis kan få nyskapingspris

Eli-Marie Drange kan få pris for sin nyskapende bruk av digitale verktøy i undervisningen av spansksstudenter.

Førsteamanuensis Eli-Marie Drange er nominert til pris for sin nyskapende undervisning med digitale verktøy.

Førsteamanuensis Eli-Marie Drange er nominert til pris for sin nyskapende undervisning med digitale verktøy.

– Det er en anerkjennelse å bli nominert til prisen, og det er morsomt at arbeidet mitt er lagt merke til, sier førsteamanuensis Eli-Marie Drange ved Universitetet i Agder (UiA).

Drange er nominert til Gullepleprisen for 2019. Prisen deles denne uken ut av Norsk Pedagogisk Dataforening.

Drange underviser i spansk og fremmedspråksdidaktikk og har eksperimentert med digitale verktøy siden hun startet å undervise.

Pionér og nøkkelressurs

Drange er nominert av kolleger ved UiA. De sier blant annet om henne at hun er en pioner og sentral ressurs i utviklingen av digital kompetanse ved universitetets lærerutdanninger.

Hun bidrar aktivt til utvikling av studieprogram og undervisning som setter digitalt arbeid inn i relevante sammenhenger, skriver Arne Breistein og Kjerstin Danielsen i prisinnstillingen.

I tillegg peker de på at pedagogen med doktorgrad i spansk lingvistikk er en viktig bidragsyter i nasjonale og internasjonale nettverk. Der deler hun erfaringer og forskning om utvikling av digital kompetanse i lærerutdanningene. Hun er også leder av forskningsgruppen Forum for fremmedspråkdidaktikk og prosjektleder for ITE-Lab ved UiA.

Poenget er læring

– Jeg har prøvd mange ulike digitale verktøy uten at jeg har hatt full kontroll. Det gjelder å prøve selv om du ikke har full kontroll hele veien. Litt av utfordringen med digitale verktøy er at du må tørre å prøve, selv om du kanskje ikke føler at du vet hvordan det vil gå, sier hun.

Selv har hun forsøkt alt fra QR-koder og Google Maps til tilbakemeldinger via skjermopptak og samarbeidsverktøy som Padlet og Mentimeter, i tillegg til å eksperimentere med læringsplattformer som Fronter og Canvas.

– Poenget er ikke de digitale verktøyene, men at studentene får nye og aktive måter å lære på, sier spanskpedagogen.

Praktisk eksamen

Spanskstudenter skal lære seg å beherske språket både muntlig og skriftlig, og det mener Drange må gjenspeile seg i eksamensformen. Derfor har hun utviklet en eksamensform der studentene lever en digital eksamensbesvarelse der de viser ferdighetene sine både skriftlig og muntlig ved å levere en mappe med lydopptak og tekst.

– Prosessorientert metode dreier seg om tilbakemelding mens du arbeider med stoffet. Via skjermopptak får studentene muntlig tilbakemelding fra meg og kan forbedre oppgavene før de leverer dem til eksamen, sier hun.

Samskaping av tekster

Drange har også gode erfaringer med at studentene skriver oppgaver sammen i timene.

– Her bruker jeg læringsplattformen Canvas. Jeg deler studentene inn i grupper. Hver gruppe skriver i det samme dokumentet, og de ulike gruppene gir tilbakemeldinger til hverandre via spørsmål og kommentarer. Slik lærer de av hverandre, og viktigst av alt, de får respons underveis på praktiske problemstillinger de arbeider med, sier Drange.

Hun tror flere kan ha mye igjen for å digitalisere deler av undervisningen sin.

– Det gjelder å huske at studentens læring er målet, og da gjelder det å legge til rette for at studentene aktiviseres. Det gir best læring, sier Drange.

Send studiet på mail