0
Hopp til hovedinnhold

Du trenger ikke gjøre ditt beste

Tidligere betydde «ditt beste» å gjøre en redelig innsats. I dag betyr det en optimal kraftanstrengelse for å oppnå det best tenkelige resultatet. 

To ungdommer ved PC, Illustrasjonsfoto
Forskningsdagene, logo

Forskere fra Universitetet i Agder presenterer aktuelle kronikker under forskningsdagene 2019. Denne kronikken ble første gang publisert i Fædrelandsvennen 17. september 2019.»

Av Janne Lund, doktorgradsstipendiat Universitetet i Agder

Når barn og ungdom stresser over skolearbeid og prøveforberedelser, vil vi voksne gjerne berolige dem og senke forventninger og krav. «Ikke stress», sier vi. «Bare gjør ditt beste. Du trenger ikke tenke på resultatene».

Janne Lund, foto

Janne Lund

Jeg er usikker på om «gjør ditt beste» egentlig er beroligende. Og jeg synes ikke det er realt å si at det holder med en god innsats når vi etterpå måler resultatet. Det er i alle fall lurt å nyansere budskapet.

Jeg holder på med en doktorgrad om psykiske helseplager blant unge jenter og har nylig intervjuet jenter i tiende klasse rundt om i agderfylkene. Jentene nevner begrepsbruken «gjør ditt beste», og jeg synes jeg hører en undertone av noe desperat og fortvilet når de bruker denne frasen. Det høres ærlig talt ikke ut som om ordene er særlig beroligende for dem.

Bakgrunnen for min forskning er blant annet NOVAs årlige undersøkelse Ungdata, der en stor andel jenter rapporterer om stress, slitenhet og nedtrykthet. Gjennom min tidligere jobb som sosiallærer, har jeg også møtt jenter som er for mye stresset og blir utslitt.

NOVA slår videre fast at ungdom selv mener det er stress knyttet til skole som er det største problemet. Dette deles så inn i et konkret stress knyttet til stor arbeidsmengde på skolen og et mer diffust stress knyttet til framtidsutsikter.

Hva skjer? Spør vi voksne oss selv. Hvorfor stresser de sånn? Hvorfor føler de slikt press om å prestere så vanvittig bra hele tiden?

Det stemmer nok at ungdom opplever et press om å prestere på de ulike prøvene og å oppnå gode resultater. Det stemmer nok også at det til tider er mange prøver og mange karakterer som skal i havn. Presset om å prestere er et ektefølt problem. Men jeg tror dette er en detalj i et større bilde – et uttrykk for noe i samfunnet vårt.

Det handler om den kulturen vi skaper, og de verdiene vi fremhever.

Vi har et samfunn som verdsetter effektivitet, nytte, økonomisk vekst, målbar kunnskap og målbare resultater. Det kan virke som at det som ikke er målt og vurdert ikke virkelig gjelder og ikke virkelig er verdt noe.

Dette gjelder mange områder av samfunnet og denne trenden har dessverre også sildret sakte og umerkelig inn i skoleverket. For mye vektlegging av PISA og Nasjonale Prøver er tydelige symptomer. I tillegg ser vi det i kravene om konkrete læringsmål, tydelige vurderingskriterier og detaljert vurdering av måloppnåelse.

For ungdom gjelder denne trenden stort sett hele deres liv. De har ikke erfart et liv og et storsamfunn som ikke er hekta på å tydeliggjøre mål og måle måloppnåelse og vurdere resultat. Ungdom i dag er født inn i målingens tid. De blir målt i eninga, og det målte verdsettes.

Når samfunnet bruker mye ressurser på målinger og evalueringer, så blir det vel litt meningsløst og si til ungdom at resultatet ikke teller? Jeg vet i alle fall ikke om jeg hadde trodd på det.

Videre har vi et samfunn som fremmer individet og den enkeltes utvikling. Den enkeltes muligheter og rettigheter verdsettes høyt. Vi skal utvikle oss, forbedre oss, utnytte hele vårt potensial og bli den beste versjonen av oss selv. Vi skal gjøre riktige valg, arbeide hardt og prestere bra.

For ungdom gjelder også denne trenden stort sett hele deres liv. De er født inn i individets, mulighetenes og forbedringens tid. Det er en suksessfull og ensom tid. Verden ligger åpen. Hvis du jobber hardt og presterer bra, kan du få til hva som helst. Dersom du ikke får det til, må du gjøre det bedre neste gang. Jobbe hardere. Pugge mer. Prestere bedre.

Når det stadig legges vekt på framgang og forbedring, så blir nok «gjør ditt beste» noe mye større enn vi hadde tenkt.

Før handlet «ditt beste» kan hende mer om en redelig innsats, et godt stykke arbeid, mens det nå handler om å gi en absolutt optimal innsats og oppnå det aller beste resultatet du overhode er i stand til. Som om vi alle er toppidrettsutøvere, toppforskere eller statsministre.

Jeg tror dessverre ikke at ungdom i dag vokser opp i et samfunn der en ærlig og redelig innsats verdsettes høyt. Det kan godt være at vi ønsker å verdsette det og at vi tenker at vi verdsetter det, men det gjenspeiles ikke i særlig stor grad i målingens tid. Ei heller i prestasjons- og forbedringssamfunnet.

Ord, begreper og fraser forandrer mening over tid og formes av den tiden og den kulturen de brukes i. I en tid preget av måling og forbedring, må kanskje noen budskap formuleres mer overtydelig enn vi er vant til.

I stedet for å si «bare gjør ditt beste» til en ungdom som er stresset før for eksempel en prøve, så bør jeg nok heller si det jeg egentlig mener i klartekst.

Gjør en grei innsats, gjør et ærlig forsøk.

Du trenger ikke gjøre ditt beste.

Resultatet trenger ikke å være optimalt.

Send studiet på mail