0
Hopp til hovedinnhold

Disputerer på fengselsbetjenters profesjonsmoral

Terje Emil Fredwall disputerer for ph.d.-graden 16. september 2014 med avhandlingen «Murer og moral. Et bidrag til forståelsen av fengselsbetjenters profesjonsmoral».

Artikkelen er mer enn ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Terje Fredwall (Foto: Privat)

Terje Emil Fredwall har fulgt doktorgradsutdanningen ved UiAs Fakultet for humaniora og pedagogikk, med spesialisering i religion, etikk og samfunn

 

Slik beskriver kandidaten selv essensen i avhandlingen:

Moralske idealer for fengselsbetjentrollen

Det har hittil vært forsket forholdsvis lite på rollen som fengselsbetjent i norske høysikkerhetsfengsler. Med ph.d-avhandlingen «Murer og moral», den første doktorgradsstudien i Norge med fengselsbetjentrollen som hovedtema, gir Terje Emil Fredwall et bidrag til forståelsen av denne yrkesgruppens profesjonsmoral.

Fredwall undersøker hvilke moralske idealer som fremstår som profesjonsetisk relevante i beskrivelser i tre styringsdokumenter, én rekrutteringsbrosjyre og tjuefire intervjuer med fengselsbetjenter og medlemmer i Kriminalomsorgens aspirantnemnd. Han diskuterer straffegjennomføringens etikk og samfunnsmandatets betydning for betjentrollen, og han reflekterer rundt verdier og holdninger som blir forventet av betjenter som arbeider i norske høysikkerhetsfengsler.

Idealer

Studien viser at de identifiserte idealene – fem i alt – uttrykker både fellestrekk og variasjoner i oppfatningen av hva betjentene bør være opptatt av i relasjonen til de som er fengslet.

Tre av idealene kjennetegnes av vekten som legges på enkeltindivider og avdelingshverdagen i et nåtidsperspektiv.

  • Ett ideal betoner at de som er fengslet, skal ivaretas så godt som mulig innenfor rammene av varetektsoppholdet eller straffegjennomføringen (et medvandrende betjentideal).
  • Et annet vektlegger at betjentene skal oppdra de fengslede slik at de kan få andre vaner – til det beste for dem selv mens de er i fengselet (et oppdragende betjentideal).
  • Et tredje ideal forfekter at betjentene primært skal sørge for at det er ro, orden og forutsigbarhet i fengselsavdelingen – fordi dette er et gode i seg selv (et ordensvoktende betjentideal).

 

De to resterende idealene kjennetegnes av den oppmerksomheten som rettes mot tiden etter fengselsoppholdet.

  • Ett av disse idealene fremhever sterkt at de fengslede skal leve kriminalitetsfrie liv etter endt straffegjennomføring. Fengselsbetjentene skal her være de som setter i gang en slik endringsprosess, og det kan da være nødvendig å tilsidesette de fengsledes selvbestemmelse, siden lovlydighet fremstår som noe viktigere (et transformerende betjentideal).
  • Et annet av idealene vektlegger at de som er fengslet, selv må ønske å få hjelp og råd, før betjentene kommer med sine bidrag. Det forfektes også at det å hjelpe de fengslede til å få seg en jobb og en utdanning, fast bolig og kontakt med familie har verdi i seg selv – selv om det ikke fører til fremtidig lovlydighet (et veiledende betjentideal).

En balansegang

De fem idealene bærer samtidig på noen felles oppfatninger. De understreker alle at betjentene først og fremst skal sørge for at ingen som er fengslet, rømmer eller unndrar seg straffen eller de ilagte sanksjonene.

Det er også et tydelig fellestrekk at betjentyrket beskrives som en vedvarende balansering mellom for mye og for lite: Betjentene bør vise innlevelse i andres situasjon, men ikke så mye at det går på bekostning av sikkerheten; de kan være personlige, men ikke på en slik måte at de fengslede kan bruke det mot dem senere; de bør være humørfylte, men ikke taktløse eller useriøse; de kan være tillitsfulle, men ikke naive, tolerante, men ikke grenseløse, vennlige, men ikke kameratslige. Og de må ikke minst være oppmerksomme på hvordan de opptrer som kjønn: ikke overdrevent maskuline, ikke overdrevent feminine.

Disputasfakta:

Kandidaten: Terje Emil Fredwall er født og oppvokst i Vennesla. Han er cand. philol. (2002) med en hovedoppgave om Tarjei Vesaas' roman Is-slottet. I perioden 2008-2012 var han ansatt som stipendiat ved Fakultet for humaniora og pedagogikk, Universitetet i Agder. Fredwall har tidligere arbeidet i Justisdepartementet og ved Kriminalomsorgens utdanningssenter, og er nå ansatt ved Universitetsbiblioteket i Agder.

 

Prøveforelesning finner sted i Auditorium J1-064, Campus Kristiansand, og disputas i Auditorium I1-066, Campus Kristiansand.

Dekan, professor Ernst Håkon Jahr leder disputasen.

 

Tid for prøveforelesning: Mandag 15. september 2014 kl 14:15

Oppgitt emne for prøveforelesning: «Etikkens plass i forhold til allmennmoral, folkeskikk, og den etiske fordringen i møtet med den andre».

Tid for disputas: Tirsdag 16. september 2014 kl 10:00

Tittel på avhandling: «Murer og moral. Et bidrag til forståelsen av fengselsbetjenters profesjonsmoral».

Søk etter avhandlingen i AURA - Agder University Research Archive, som er et digitalt arkiv for vitenskapelige artikler, avhandlinger og masteroppgaver fra ansatte og studenter ved Universitetet i Agder. AURA blir jevnlig oppdatert.

 

Opponenter:

Førsteopponent: Professor Tage Kurtén, Teologiaka falkulteten, Åbo Akademi, Finland.

Annenopponent: Professor Hedda Giertsen, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, UiO.

Bedømmelseskomitéen er ledet av førsteamanuensis Terje MeselInstitutt for religion, filosofi og historie, UiA.

 

Hovedveileder i doktorgradsarbeidet var professor Paul Leer Salvesen, bi-veileder var professor Pål S. Repstad, begge ved Institutt for religion, filosofi og historie, UiA.

Send studiet på mail