Disputerer på etiske utfordringer når barn deltar i familieterapi

Avhandlingen drøfter barns stilling når familier deltar i familieterapi. Slipper barna til på egne premisser, eller blir de for lite inkludert? Når eller hvordan blir barns behov og autonomi krenket?

Opplevelsen familieterapeutene har av barnas stilling - også når barna selv opplever at de blir sett og hørt - i familieterapisamtalene, og de etiske utfordringene som dette gir familieterapeuten blir drøftet i avhandlingen.

Doktorgraden er finansiert av ABup. Anne Helgeland har fulgt doktorgradsutdanningen ved UiAs Fakultet for humaniora og pedagogikk, med spesialisering i religion, etikk og samfunn.

Slik beskriver kandidaten selv essensen i avhandlingen:

Profesjonsetiske utfordringer ved barns deltakelse i familieterapi

Barns deltakelse i familieterapi har i alle år vært et tema i fagfeltet. Det reises kritikk til at barn i for liten grad er inkludert i familiesamtaler. Kritikken er også rettet mot at når barn deltar, foregår samtalene i stor grad på de voksnes premisser.

På bakgrunn av intervjuer med familieterapeuter ved ulike familiekontor, og avdelinger for barn og unges psykiske helse (ABup) på Sør-, Øst- og Vestlandet fremkommer det at terapeutene opplever det etisk vanskelig og utfordrende å ivareta barnet i situasjoner hvor foreldrenes vansker dominerer, eller når foreldrene krenker barnet for eksempel ved å gjøre barnet til syndebukk for familiens vansker.

Terapeutene strever i slike situasjoner med å komme barnet og foreldre i møte på en måte som oppleves anerkjennende.

Barn som har deltatt i familieterapi er også intervjuet om sin opplevelse. Barna synes å vise stor tillit til de voksne. De fleste gir uttrykk for å oppleve seg sett og hørt, og mener det har vært bra for familien å delta i familiesamtaler.

Det blir i avhandlingen drøftet hvorvidt det er gap mellom terapeutenes og barnas erfaringer. Det blir drøftet i forhold til at det er et skjevt maktforhold mellom voksne og barn. Barn er ofte svært lojale og beskytter både seg selv og foreldrene når familien har det vanskelig.

Med utgangspunkt i den tyske sosial- og moralfilosof Axel Honneths teori om anerkjennelse blir det i avhandlingen drøftet hva som er rett anerkjennelse av barn og foreldre i situasjoner som oppleves som etisk utfordrende.

Det blir i avhandlingen satt fokus på hva som er krenkelse av barns behov og autonomi.

Disputasfakta:

Kandidaten: Anne Helgeland er født og oppvokst i Kristiansand.  Utdannet barnevernpedagog ved Sosialhøgskolen i Stavanger i 1990, og mastergrad i familieterapi ved Diakonhjemmets Høgskole i 2008.  Masteroppgaven hadde tittelen: Familiesamtaler i akuttpsykiatrien.

Helgeland er nå ansatt ved Sørlandet sykehus, avdeling for barn og unges psykiske helse som familieterapeut og forsker.

Prøveforelesning og disputas finner sted i: Gabriel Scotts auditorium, rom B1-001,UiA Campus Kristiansand.

Dekan Ernst Håkon Jahr leder disputasen.

Tid for prøveforelesning: Onsdag 14. mai 2014 kl. 9:15-10

Oppgitt emne for prøveforelesning: «Forståelse og fortolkning av kjønns betydning for forskning og praksis i familieterapifeltet».

Tid for disputas: Onsdag 14. mai 2014 kl. 10:30 – 15:30

Tittel på avhandling: «Profesjonsetiske utfordringer ved barns deltakelse i familieterapi»

Les avhandlingen i AURA - Agder University Research Archive, som er et digitalt arkiv for vitenskapelige artikler, avhandlinger og masteroppgaver fra ansatte og studenter ved Universitetet i Agder.

Opponenter:

Førsteopponent: Professor Eva Skærbæk, Høyskolen i Østfold

Annenopponent: Professor Per Jensen, Diakonhjemmet høgskole i Oslo

Bedømmelseskomitéen var ledet av førsteamanuensis Terje Mesel, Institutt for religion, filosofi og historie, UiA

Hovedveileder i doktorgradsarbeidet var professor Paul Leer-Salvesen, og bi-veileder var professor Pål S. Repstad, begge Institutt for religion, filosofi og historie, UiA.