Disputas: Lærere og prester velger taushet foran meldeplikt

12 dybdeintervjuer med lærere og prester, samt 97 fra samme yrkesgrupper som har svart på en spørreundersøkelse er det empiriske grunnlaget for avhandlingen.

Til tross for at meldeplikten er overordnet taushetsplikten, er det nettopp taushetsplikten som er begrunnelse når Leer-Salvesen avdekker at viljen til å melde fra til barnevernet i det virkelige liv er mindre enn når prester og lærere blir presentert for hypotetiske problemstillinger. Prestene blir stumme og lærerne melder fra tjenestevei, og omgår dermed sin individuelle plikt til å melde fra. Avhandlingens konklusjon samsvarer med internasjonal forskning.

Kjartan Leer-Salvesen har fulgt doktorgradsprogrammet ved UiAs Fakultet for humaniora og pedagogikk med spesialisering i «Religion, etikk og samfunn."

Aftenposten presenterte resultatene fra avhandlingen 24. januar 2016: "- Lærere og prester har for høy terskel for å melde bekymring om barn"

Slik beskriver Kjartan Leer-Salvesen selv essensen i avhandlingen:

Etiske vurderinger av taushetsplikt eller meldeplikt

Gjennom sine møter med barn og unge er lærere og prester i første linje til å avdekke omsorgssvikt, overgrep og vold i nære relasjoner. 

Ph.d.-avhandlingen «På tilliten løs?» undersøker hvordan lærere og prester utøver sitt profesjonelle skjønn i spenningen mellom taushetsplikt, avvergeplikt og meldeplikt.

Hvordan tar profesjonsutøverne valg, og hva er et godt nok grunnlag for å melde til barnevernet?

Leer-Salvesen baserte studien på en spørreundersøkelse med 97 respondenter og dybdeintervjuer med tolv lærere og prester.

Funn

Meldeplikten til barnevernet og avvergeplikten i straffeloven er to av sikkerhetsnettene som skal bidra til at skadelige oppvekstsvilkår blir oppdaget i tide. Leer-Salvesens studie tydet på en underrapportering både i skolen og kirken.

Profesjonsutøverne framstod som mer villige til å melde til barnevernet eller politiet med utgangspunkt i hypotetiske dilemmaer enn i virkelige situasjoner i yrket.

Meldeplikten og avvergeplikten er individuelle plikter som setter annet lovverk til side. Likevel var taushetsplikten prestenes viktigste begrunnelse for å ikke involvere hjelpeapparatet, og lærerne oppgav at de melder bekymring tjenestevei opp til rektor.

Leer-Salvesens arbeid og internasjonal forskning tyder på at alvorlige saker kan stoppe opp i systemet. Resultatet kan bli at sårbare barn og unge ikke får den hjelpen de trenger i tide.

Leer-Salvesen konkluderer med at det er behov for mer kunnskap både i skolen og kirken om faresignaler som gir grunnlag for bekymringsmeldinger. Lærere og prester må ta et personlig ansvar for å håndtere bekymringssaker og ikke bare overlate vanskelige vurderinger til ledelsen eller til ungdommen selv.

Disputasfakta:

Kandidaten: Kjartan Leer-Salvesen er født i Oslo og oppvokst i Kristiansand. Han er cand. theol. fra Det teologiske fakultet, UiO i 2003. Leer-Salvesen har tidligere hatt engasjementer ved Det teologiske fakultet, Norske Kirkeakademier og har jobbet som prest i Ålesund. Leer-Salvesen er ansatt som stipendiat ved program for profesjonsretta forsking ved Høgskulen i Volda.

Prøveforelesning og disputas finner sted i Gabriel Scotts auditorium B1-001, Campus Kristiansand. Dekan Jacques Koreman leder disputasen.

Tid for prøveforelesning: Torsdag 18. februar 2016 kl 17:15

Oppgitt emne for prøveforelesning: TBA

Tid for disputas: Fredag 19. februar 2016 kl 10:15

Tittel på avhandling: «På tilliten løs? En studie av læreres og presters skjønnsutøvelse i spenningen mellom taushetsplikt, meldeplikt og avvergeplikt». 

Søk etter avhandlingen i AURA - Agder University Research Archive, som er et digitalt arkiv for vitenskapelige artikler, avhandlinger og masteroppgaver fra ansatte og studenter ved Universitetet i Agder. AURA blir jevnlig oppdatert.

Opponenter:

Førsteopponent: Professor Ulla Schmidt, Aarhus Universitet

Annenopponent: Professor Geir Afdal, Det teologiske Menighetsfakultet

Bedømmelseskomitéen er ledet av førsteamanuensis Terje Mesel, Institutt for religion, filosofi og historie, UiA

Veiledere i doktorgradsarbeidet var professor Jan-Olav Henriksen - se også MF-profil - (hovedveileder) og professor Pål Repstad (biveileder).