Professor Yuriy Rogovchenko ved Institutt for matematiske fag har fått to års finansiering av Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) for å utvikle et nytt kurs i digital matematisk modellering.
Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Professor Yuriy Rogovchenko ved Institutt for matematiske fag arbeider med å vise studenter at matematikk går rett inn i ting de er interessert i. Når de oppdager det, våkner interessen. Nå har han fått halvannen million av Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdannings (Diku) Eurasia-program for et prosjektsamarbeid med to ukrainske universiteter.
- Hvis ikke Diku kutter i midlene får vi 1,5 millioner kroner for to-årsperioden, sier professor Yuriy Rogovchenko fornøyd.
Prosjektet har fellestrekk med andre forskningsprosjekter som Rogovchenko er involvert i, som Platinum (se også Platinums nettsted) og naturligvis MatRIC - Senter for fremragende undervisning i matematikk.
- Først vil vi utforme kurset, så kommer en testperiode – og så vil vi la for eksempel biologistudenter ved Universitetet i Bergen, som vi kjenner via MatRIC-SFU. Vi vil utvikle kurs med flere moduler som kan bli tilpasset undervisning av forskjellige grupper studenter. Teoretisk kunnskap vil bli supplert av moderne digitale verktøy inkludert Computer Algebra Systems, elementer av virtual reality og adaptiv læring. Ved UiA i Grimstad er det store grupper studenter vi kan bruke, men tilpasset læring etter studentenes behov fungerer bedre i mindre grupper, sier Rogovchenko.
Det gjelder å skape interesse blant studentene, og matematisk modellering er ikke et eureka-ord i den sammenhengen. Men når studentene ser at eksemplene som blir brukt går rett inn i ting de er interessert i, våkner interessen. Og med den lærevilligheten.
- Vi prøver å vise dem hva som virker for deres fag. Så modifiserer vi modellene litt og tilpasser dem til for eksempel problemstillinger i biologi, sier professoren.
Prosjektet er et fellesprosjekt med Borys Grinchenko Kyiv University og Ternopil Volodymyr Hnatiuk National Pedagogical University i Ukraina.
Prosjektet går inn i DIKUs Euriasiaprogram, som hadde 19 søkere ved siste utlysing. Seks prosjekter slapp gjennom, UiA hadde to av dem: Rogovchenkos matematikk-prosjekt og et der professor Roy Mersland og postdoc Kwame Ohene Djan ved Handelshøyskolen ved UiA har et prosjekt i samarbeid med American University of Armenia om et prosjekt i Armenia.
Eurasiaprogrammet støtter utdanningssamarbeid mellom universiteter og høgskoler i Norge og land i Eurasiaregionen. Målet er å bidra til fornying og internasjonalisering av høyere utdanning i samarbeidslandene, heter det på Dikus nettsider.
Landene som er omfattet av programmet er: Armenia, Aserbajdsjan, Georgia, Kasakhstan, Kirgisistan, Hviterussland, Moldova, Tadsjikistan og Ukraina.
Eurasiaprogrammet støtter både flerårige samarbeidsprosjekt og mer kortvarige aktiviteter. Prosjektene skal:
Prosjektene bør støtte opp under de involverte institusjonene sine prioriteringer og strategier. Støtte fra ledelsen ved institusjonene er en viktig forutsetning.
Programmet er basert på en avtale mellom Diku og Utenriksdepartementet, som ble signert i juni 2015 for perioden 2015-2020. I oktober 2017 ble avtalen forlenget til juni 2021, og den totale budsjettrammen økte fra 120 millioner kroner til 165 millioner kroner.
- Vi vil arbeide med et felles utviklet kurs i matematisk modellering. Kjernen i kurset er at mange problemstillinger kan løses ved hjelp av modellering. Målet er å vise hvordan matematikk kan bli anvendt på forskjellige områder - innen biologi, økonomi, ingeniørfag og andre, sier Rogovchenko.
Når læringen er direkte koblet til det studentene har bruk for, blir læringen tilpasset og kunnskapen glir lettere inn.
- Matematikken blir et verktøy. Vi spør: Hva trenger du? Og så prøver vi å hjelpe til med det. Vi ønsker å vinne hjertene til studentene så de lærer å elske matematikken, sier professoren.
Det vil bli gjort med digitale verktøy – software som for eksempel SimReal (Simulations in Science) som er utviklet av førsteamanuensis Per Henrik Hogstad ved UiA, som også deltar i modellerings-prosjektet.
- Vi går inn i prosjektet med det beste vi har, og de ukrainske universitetene går inn med det beste de har. Sammen legger vi grunnlaget for en plattform som vi kan bygge videre på, sier professor Rogovchenko, og forteller at det vil bli åpnet et laboratorium i Kiev, som blant annet vil inneholde en 3D-printer.
Prosjektet vil tilby bedrifter å bruke matematisk modellering for å forbedre produksjonsmetodene. Det handler om å lære gjennom forsøk, slik at bedriftene selv kan bruke matematisk modellering som verktøy.
- Det er bedre å lære deg å fiske enn å gi deg fisk hver dag, sier Yuriy Rogovchenko.
«All models are bad, but some are useful”, sier matematikkprofessoren tørt, og siterer den britiske statistikeren George Edward Pelham Box (1919 – 2013).
Det gjelder å finne fram til de som fungerer. Desto mer avanserte modellene er, desto mer avanserte og kompliserte svar kan de gi. Og feilkildene følger samme kurve.
- Målet er så enkle modeller som mulig, som kan gi svarene de behøver. Tanken er å gi studentene oppgaver fra reelle problemstillinger i arbeidslivet. Studentene tenner på reelle problemer, da kan de se at arbeidet deres har virkning og at de løser problemene, sier professor Yuriy Rogovchenko, klar til å gå i gang så snart sjekken fra Diku ligger på bordet.