0
Hopp til hovedinnhold

Digitalisering endrer skolen

Det pågår en revolusjon i skolen, og det påvirker hverdagen til lærere, elever og foreldre.

Artikkelen er mer enn ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Skolebarn som ser på nettbrett

I mange sørlandskommuner er det nå vanlig at elevene får hver sin iPad, Chromebook eller PC. Klasserommene fylles også opp med interaktive tavler og kodebrikker, og mye av skolearbeidet foregår via en skjerm. Både elever og lærere har en hverdag preget av teknologi.

Lærerens kompetanse blir viktigere jo flere digitale dingser som finnes i klasserommet. Teknologi i seg selv kan ikke gjøre dårlig undervisning god, men god undervisning kan bli enda bedre med riktig bruk av digital teknologi.

Satsningen hvor hver elev får hvert sitt digitale verktøy er nasjonal og den sammenfaller med økte bevilgninger fra politikere som støtter utviklingen. Gigantiske kommersielle aktører som Google, Apple og Microsoft er med på å styre denne utviklingen med sine interesser i utdanningsmarkedet. I Europa og USA vil dette markedet ha en verdi på om lag 940 milliarder kroner i 2019.  

Forskningen på området spriker. Forskerne er uenige i hvilken effekt bruk av teknologi har på læring. På den ene siden finner vi studier som viser at teknologien har liten eller ubetydelig effekt. Andre studier viser derimot at teknologien bidrar til at elevene lærer mer.

Det er for eksempel gjort flere større undersøkelser om betydningen av digital teknologi for å øke elevenes leseferdigheter. Resultatene er ikke særlig overbevisende og den gjennomsnittlige effekten viser seg å være ganske liten. 

Det finnes også studier som peker på utfordringer knyttet til elever som blir distrahert av den digitale tilgangen. Mange foresatte og voksne i skolen opplever samtidig at barna i møte med teknologien blir mer inaktive og usosiale. Dette fremholdes som et argument for at skolen bør være en teknologifri sone.

I flere metastudier, som ser på de samlede effektene fra et stort antall enkeltstudier, konkluderes det med at elevene kan lære mer av å ha hver sitt digitale verktøy.

Teknologi kan bidra til økt motivasjon og læring når det blir brukt på en målrettet og variert måte. Elever kan for eksempel selv produsere sammensatte tekster, samskrive, bruke film, lyd og simuleringer til å forstå teoretisk kunnskap.

For elever som ofte forsvinner i mengden eller som har læringsutfordringer, gir teknologien læreren noen helt nye muligheter til å inkludere eleven i klassefelleskapet. En elev med dysleksi vil for eksempel kunne få lest opp tekst via en app i klasserommet, i stedet for å måtte gå ut av klassen for å få ekstra oppfølging.

I de fleste undersøkelser om teknologibruk og læring er det lærerens kompetanse som skaper de store variasjonene i resultatene. Dette knytter seg blant annet til hvor mye støtte og veiledning lærerne får og hvor trofaste lærerne er i å bruke teknologien. En Ipad kan i seg selv ikke bidra til bedre undervisning eller mer læring, men den kan være et godt verktøy brukt på riktig måte og til riktig tid.

IKT i skolen handler ikke bare om elevenes læring her og nå. Det er skolens samfunnsoppdrag å utdanne for fremtiden. Dagens elever skal inn i et arbeidsmarked som krever at de kan håndtere bruk og utvikling av teknologi. I løpet av de neste tiårene vil svært mange av de jobbene vi kjenner i dag enten forsvinne eller endres betydelig.

Elevene skal også forholde seg til en mediekultur som krever digital dømmekraft og kritisk vurdering for å ta vare på seg selv og verdier som demokrati og deltagelse i samfunnet. Elevene i dag kan gjøre google-søk på sekunder, men trenger også opplæring i å vurdere troverdigheten til kildene og om de er relevante til formålet. 

Mange bruker begrepet «digitalt innfødte» om dagens unge. De fleste unge i dag har mye erfaring som digitale forbrukere og kan sjonglere mellom smarttelefoner, nettbrett og apper uten problemer.  Norsk ungdom er faktisk verdens beste på uformell bruk av IKT ifølge internasjonale undersøkelser. Ungdommens erfaringer er ikke ensbetydende med at de forstår teknologien og vet hvordan den kan brukes til å løse reelle utfordringer.

Digital teknologi bør ha en viktig plass i skole og lærerutdanning. I lærerutdanningene ved Universitetet i Agder samarbeider vi med dyktige lærere fra grunnskolen for å integrere digital kompetanse i alle fag. Sammen utdanner vi reflekterte og kritiske lærere som vet hvordan teknologien kan utnyttes på best mulig måte i sitt møte med barn og unge.

Det er bred enighet i forskingen om at undervisning og læring må forstås på nye måter når teknologien får en større og større plass i samfunnet. Her er lærerens kompetanse den viktigste faktoren.

Kronikken stod første gang på trykk i Fædrelandsvennen 22. september. Forskere ved UiA presenterte til sammen 10 kronikker i Agderposten og Fædrelandsvennen i løpet av Forskningsdagene 19.-30. september 2018.