0
Hopp til hovedinnhold

Digitale verktøy kan ikke erstatte fagfolk

Teknologien kan håndtere store datamengder, men når avgjørelser skal tas, må de tas av fagfolkene på området. Det kommer fram i doktoravhandlingen til UiA-forskeren Peter André Busch.

Peter André Busch, foto
Peter André Busch disputerte nylig for doktorgraden med en avhandling om hvordan teknologi kan påvirke fagfolks beslutninger.

– Digitale verktøy kan hente inn mye informasjon, håndtere store datamengder og utføre rutineoppgaver.Men erfaring og den enkelte fagpersonens skjønn er helt nødvendig for å konkludere og beslutte faglig forsvarlig, sier Busch.  

Han er nyslått doktor ved Universitetet i Agder (UiA), og disputerte nylig med en avhandling om hvordan digitale verktøy påvirker beslutningsprosesser og arbeidshverdagen til dommere og saksbehandlere i Skatteetaten.

– I møte med publikum skal ansatte i det offentlige sørge for at politisk vedtatte lover, regler og forskrifter blir fulgt opp i det daglige. Det er vel kjent at det kan være ulike måter å tolke regelverk og forskrifter på i offentlige institusjoner. Skjønnsutøvelsen ansatte i offentlig sektor utøver, har også blitt kritisert fordi den kan gi de ansatte for mye makt i møte med klienten. Jeg ville finne ut om digitale verktøy kan bidra til å påvirke beslutninger, slik at offentlige tjenesteytere gir samme svar til innbyggerne over hele landet, sier Busch.

Offentlig tjenesteyting

Dommere, lærere og politi setter politiske vedtak, lover og forskrifter ut i livet hver dag, enten i form av undervisning etter statlige fagplaner, domavsigeleser etter norske lover og eventuelle bøter og fengsling etter lovbrudd.

– Offentlig tjenestepersonell gjør politikk om til praktisk hverdag for folk. De er en tolkende instans, og de omsetter lover til vedtak og avgjørelser som da blir opplevd politikk for folk, sier forskeren.

Er det mulig å benytte teknologi for å sikre mer ensrettet praksis? Blir fagfolkene utmanøvrert av teknologien? Det er spørsmål Busch har søkt svar på i sin doktoravhandling.

For kompleks for teknologien

I avhandlingen har Busch undersøkt holdningene dommere, saksbehandlere og politikere har til digitalt skjønn. Han har i tillegg sett på om teknologi faktisk påvirker hverdagen til dommere og saksbehandlere i skatteetaten.

I case-studien har han sett på bruken av saksbehandlings- og databasesystemer. Studien viser at frontlinjeansatte har en sterk faglig motivasjon for å utøve skjønn. De er positive til digitale verktøy så lenge de hjelper dem til å ta bedre avgjørelser og fjerne rutineoppgaver.

Samtidig er de negative til å overlate fagpersoners skjønn til teknologi. Ifølge dem er skjønn helt nødvendig på grunn av usikkerhet rundt informasjonen, alvorlighetsgraden ved beslutningene og komplekse lover. Særlig gjelder dette innenfor tradisjonell tjenesteyting som har vært kjennetegnet av mye skjønnsutøvelse.

– Digitale verktøy fungerer utmerket i møte med innbyggerne og til informasjonsinnhenting, rutineoppgaver og skjemautfylling. Men når saken skal besluttes, er det vanskelig for at teknologi kan bidra, sier Busch.

Den menneskelige faktor trumfer med andre ord maskiner og teknologi. Dette gjelder særlig for komplekse saksområder der skjønn er viktig, som hos dommere, leger og lærere.

– Teknologien kan påvirke skjønnsutøvelsen gjennom vaner og ved å tilrettelegge informasjon. Til slutt er det likevel fagpersonens skjønn sammen med gode forvaltningsprinsipper som legges til grunn for vedtak. Du kan si at saksbehandlingssystemet legger premissene, men fagpersonen må bruke skjønn for å ta beslutninger i komplekse saker, sier Busch.

Teknologi og faglig skjønn

En kjent teoretiker og premissleverandør innen feltet offentlig tjenesteyting er Michael Lipsky, professor i statsvitenskap. Han mener offentlig tjenesteyting kjennetegnes av så komplekse saker at digitale verktøy ikke evner å påvirke skjønnsvurderingen til fagfolkene i førstelinjen.

Saker som dommerens domsavsigelse, lærerens undervisning og karaktersetting, sosialarbeiderens vedtak er for komplekse for teknologien. Her må vi stole på det menneskelige skjønn, ifølge Michael Lipsky.

– Jeg var i utgangspunktet nysgjerrig på om Lipsky kunne ta feil. Kanskje var det mulig for ny teknologi å påvirke skjønnsutøvelsen til offentlige tjenestemenn og -kvinner i frontlinjen. Men mitt arbeid bekrefter langt på vei Lipskys perspektiv, sier Busch.

Han peker riktig nok på et viktig unntak.

– Rutinemessige avgjørelser er allerede overtatt av teknologien. Spørsmålet er om nyere teknologiske muligheter som for eksempel kunstig intelligens i fremtiden kan påvirke beslutningstakingen også innenfor de mer komplekse saksområdene, sier Busch.

Kilde:
Peter André Busch
Digital Discretion Acceptance and Impact in Street-Level Bureaucracy
Doktoravhandling ved Universitetet i Agder, 2019

Send studiet på mail