Et prosjekt ved Universitetet i Agder vil gjøre veiledningen og vurderingen av sykepleiestudenter i praksis bedre med digitale verktøy.
Halvparten av sykepleiestudiet består av praksis. Dette er perioder hvor studentene deltar i det daglige arbeidet ved institusjoner som sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie, under veiledning av sykepleiere. Tilbakemeldinger fra veiledere er helt sentralt i denne perioden. Ved UiA arbeides det med å teste ut og videreutvikle et digitalt verktøy for veiledning og vurdering, ved navn TOPP-N.
– TOPP-N legger til rette for en mye tettere oppfølging av studentene, sier førsteamanuensis Kristine Haddeland.
Hun jobber ved Institutt for helse- og sykepleievitenskap ved UiA, og er med på å videreutvikle TOPP-N. Verktøyet er utviklet ved Lovisenberg diakonale høgskole, som også har vunnet utdanningskvalitetspris for satsningen.
En utfordring med dagens sykepleiepraksis er at mange av tilbakemeldingene som gis er muntlige. Det kan gjøre dem vanskelige å huske. Ved bruk av det nye verktøyet må tilbakemeldinger skrives ned, som gir studentene en tydeligere logg over sin fremgang. Verktøyet finnes både som mobilapp og i webversjon.
– Appen gir muligheter for direkte tilbakemeldinger på en ny måte. Tidligere har vi benyttet et håndskrevet ark for dette arbeidet, og TOPP-N er klart bedre enn det. Det er en lur idé som må bygges videre på, sier Eline Stangvik.
Hun er sykepleiestudent ved UiA, og har vært med å teste ut TOPP-N i sin praksis.
– Utfordringen er at det er tidkrevende å dokumentere læring. Du er også avhengig av at praksisveilederen kjenner godt til verktøyet, men dette er jo en ny app og det tar tid å bli kjent med ny teknologi, sier student Astri Aam, som også har benyttet TOPP-N i sin sykepleiepraksis.
Prosjektarbeidet med TOPP-N vil fortsette til 2024. Til nå har det blitt testet i praksis i hjemmesykepleie, sykehjem og innen psykisk helse.
Les mer om prosjektet her.
En annen utfordring som Haddeland og kollegene jobber med i samme prosjekt er å utdanne sykepleiere i praksisveiledning. Sykepleiere kan allerede ta tverrfaglig videreutdanning i veiledningspedagogikk ved UiA. Men praksis er en så stor del av sykepleieutdanningen at det er behov for en spesialisert veiledningsutdanning for sykepleiere.
– Sykepleiere i praksis har ønsket dette flere steder, derfor har vi fra starten av jobbet for å få til en videreutdanning som i stor grad kan tas digitalt. Vi skal nå sykepleierne der de er, og senke terskelen for å ta videreutdanning, sier Haddeland.
Veilederutdanningen startet i januar 2022, og består av fem samlinger. Oppstart og avslutning er fysiske møter, resten er digitale samlinger. En av studentene som tok utdanningen er sykepleier Yvonne Seljordslia Rue.
– Det er mange sykepleiere som har mange års arbeidserfaring, men som er usikre på hvordan de skal ta imot og veilede nye sykepleiestudenter på en god måte. De vil klart ha god nytte av dette, sier Seljordslia Rue.
Hun tror den digitale satsningen kan få mange flere til å ta veilederutdanningen.
– Hverdagen er travel, og å få bemanningen til å gå opp kan være utfordrende. Da er det supert at mye foregår digitalt. Det senker terskelen veldig, og gjør det mulig for mange flere å øke sin veilederkompetanse, sier Seljordslia Rue.
Førsteamanuensis Kristine Haddeland håper prosjektet kan bruke digitale hjelpemidler til å gi sykepleiepraksis et løft.
– Vi går igjennom tilbakemeldinger fra bruken av TOPP-N og veilederutdanningen, og skal utvikle dem videre. God veiledning er kjempeviktig, og digitalisering gjør det mulig å få bedre kommunikasjon mellom studenter, praksisveiledere og praksislærere. Målet er å styrke sykepleiepraksisen både for studenter og praksisveiledere, sier Haddeland.