0
Hopp til hovedinnhold

Dette kan vi lære av Erling Braut Haaland og Bryne

Barne- og ungdomsidretten i Agder er til for både topp og bredde. Haaland og Bryne-miljøet har vist hvordan dette kan kombineres.

Her er 39 fotballspillere fra Bryne FK, foto fra 2011
Her er 39 fotballspillere fra Bryne sammen med lagledere og trenere. Bildet er av gutter 12-gruppa fra 2011. Foto: Bryne FK.
Martin Kjeøen Erikstad, foto

Martin Kjeøen Erikstad

Denne kronikken ble først publisert i Fædrelandsvennen 27. mars.

Erling Braut Haaland har tatt fotballverdenen med storm.

I en ny forskningsartikkel fra UiA gir vi et innblikk i fotballmiljøet han var en del av som ung. Kompetente trenere, godt lagmiljø, løkkefotball og tilgang til fasiliteter er noen av faktorene som har kjennetegnet Bryne-laget han spilte på.

Men det er ikke bare Haaland som gjør Brynes 1999-årgang spesiell.

Bjørn Tore Johansen, foto

Bjørn Tore Johansen

Hele 6 av 40 spillere som startet på laget i seksårsalderen, har blitt profesjonelle fotballspillere. Dette fikk de til uten at det gikk på bekostning av bredden. Laget opplevde nemlig svært lite frafall. 35 spilte fotball ut juniortiden.

Gruppa omtales også som et unikt kull ved Bryne Ungdomsskole, hvor de skilte seg ut gjennom blant annet positiv oppførsel og gode karakterer.

Bryne-laget har med andre ord vist at det går an å kombinere topp og bredde. Men hva har de egentlig gjort? Og hva kan vi i Agder lære av dem?

For de med ambisjoner om å bli skikkelig gode, må man åpenbart trene mye. Det som imidlertid overrasker mange, er hvor lite Haaland og co trente organisert fotball i ung alder. Frem til de var 10 år gamle trente de 1-2 økter i uken. Selv om mengden var lav, var det som skjedde på treningene viktig for gruppa.

Kvaliteten på trening ble nemlig beskrevet som svært god. Og god kvalitet i barneidrett er ikke det samme som god kvalitet i voksenidrett. Men treningene var ordentlig organisert, med vekt på barnas trivsel og utvikling av ferdigheter. Det var mye jevnbyrdig konkurranse, og halvparten av treningsøkta var satt av til spill.

Treningene var viktig for Haaland og hans kompiser. Men det var på løkka de fleste timene med trening og aktivitet skjedde. Spesielt for de ivrigste, og for de som siden har tatt steget til profesjonell fotball.

Løkka var ikke bare en arena for å utvikle de beste. Det var en positiv arena for alle, med lek, konkurranse, kameratskap og ferdighetsutvikling.

Studien viser at vi ikke trenger å dytte barn inn i akademier eller store mengder med organisert trening for å utvikle gode fotballspillere. Det viktigste vi gjør for barna handler kanskje ikke om ferdighetene vi lærer bort, men om å formidle gleden ved å drive idrett, trigge lysten til å bli bedre og inspirere til egenaktivitet. Gode øvelser og ferdighetsutvikling kan være virkemidlene.

I studien av Bryne-miljøet kommer det frem at gode fasiliteter er viktig både for topp og bredde. Jærhallen ble bygd da 99-årgangen var unge. Hallen var alltid åpen og sentralt plassert på Bryne, en kort sykkeltur unna for de fleste av spillerne. En av foreldrene i studien påpekte at guttene «ble oppdratt i den hallen».

Her i Agder har fotballbanene i vinter ofte vært snødekt. For de med ambisjoner om en toppidrettskarriere ligger det oftest utallige timer på løkka bak. Da er mangelen på gode og tilgengelige baner åpenbart uheldig. Det samme gjelder for de som vil spille fotball og treffe venner.

Vi skal være takknemlig for de hallene vi har. Men for mange er avstanden mellom hjem og hall for stor til at dette er blir en god arena for trening og lek over tid. Ofte er disse tilbudene forbeholdt lag, og utilgjengelig for selvorganisert aktivitet slik Brynekullet drev med i Jærhallen.

Om vi ønsker at barn og unge skal drive med aktivitetene de liker, bør de ha tilgang til fasiliteter. Enten det de liker er tennis, fotball, håndball eller noe annet.

Men treneren har også en nøkkelrolle. Treneren Alf Ingve «Alfi» Berntsen har vært en sentral brikke for Bryne-laget. I studien beskrives han som god på det fotballfaglige, ivrig etter å lære og flink til å skape gode relasjoner med utøverne sine.

En del av det fotballfaglige handler om kjennskap til gode øvelser for aldersgruppen man trener. Nylig kom Norges fotballforbund (NFF) med en ny og omfattende plan for barne- og ungdomsfotballen. Ønsker man tips og inspirasjon til fotballfaglig påfyll kan man på nettsidene deres hente ut øvelser for ulike alderstrinn.

Men trenerrollen handler om mer enn øvelser og formasjoner. I studien av Bryne-miljøet beskrev både spillerne og foreldrene det gode sosiale samspillet mellom Alfi og spillerne.

 «Spillerne har forstått at vi ikke rangerer menneskeverd etter hvor god eller dårlig de er til å sparke en ball», sa Alfi. Alle skulle bli sett og inkludert. Alle skulle få like gode muligheter til å utvikle seg.

Som trenere er det lett å bli opptatt av øvelser, læringsmomenter og formasjoner. Men barn og unge trenger også en trener som ser dem, snakker med dem og som bryr seg om den enkeltes trivsel og utvikling.

Bryne 99 viser at det er mulig å utvikle utøvere i verdenstoppen, samtidig som man utvikler gode samfunnsborgere og ivaretar bredden. For de fleste deltar jo ikke i fotball og idrett fordi de skal bli toppscorere i Champions League. Men fordi det er «grævla kjekt».