Aksjon Lesbos fortsetter. – Det er ikke lenger slik at vi trenger å lure på hvordan vi kan hjelpe. Ting skjer hele tida og det er bare å bli med, sier Georgios Konstantinidis.
Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Georgios Konstantinidis er nestleder på Universitetet i Agders studiesenter Metochi og tilbringer store deler av året på Lesbos. Han ser dramatiske endringer på øya de siste månedene.
– På samme tid i fjor var flyktningene så og si usynlige. Situasjonen var mulig å takle for de frivillige organisasjonene og myndighetene. I fjor snakket vi om 200-300 flyktninger som kunne komme til Lesvos hver uke, og nå snakker vi om 2-3000 som kommer hver dag, sier Konstantinidis.
I forrige uke var det 18.000 flyktninger på øya som ventet på å bli registrert for å kunne få reise fra øya.
– Slike forhold er umulig å takle for et land i økonomisk krise og uten et stort nok mottaksapparat. Uten de frivillige på Lesvos ville vi ha opplevd en stor flyktningekatastrofe for lenge siden. Det er utrolig hvor mye noen få mennesker kan få til.
Han oppfordrer alle til å bruke sosiale medier aktivt for å spre informasjonen som handler om hjelp til flyktningene.
– Jeg oppmuntrer folk til å benytte alle former for hjelp og ikke nøle med å uttrykke omtanke, solidaritet og empati for flyktningenes kritiske situasjon.
Demonstrasjoner fra tusenvis av flyktninger, politiets spesialstyrker fra fastlandet og økende reaksjoner fra lokalsamfunnet har preget uken på Lesbos.
– Den eskalerte situasjonen førte til at myndighetene for første gang viste handlekraft og erklærte unntakstilstand. Siden tirsdag og i løpet av to døgn ble over 20.000 flyktninger, der 3.500 av disse var mindreårige, registrert og sendt med flere store båter til Athen.
For noen få dager siden var det ikke nok kapasitet til å registrere mer enn 300 flyktninger per dag.
– La oss håpe at slike tiltak vil fortsette og at situasjonen på Lesbos vil bli bedre for både flyktningene og de lokale.
Konstantinidis har vært øyenvitne til store menneskelige lidelser i denne flyktningkrisen, og det er mange sterke inntrykk som han kommer til å bære med seg resten av livet.
– Men det som har gjort aller sterkest inntrykk er møtet med Papa Stratis og alle de gode menneskene som finnes der ute.
UiA har valgt ut veldedighetsorganisasjonen Agkalia som mottaker av pengene som samles inn. Denne organisasjonen ble startet av nylig avdøde Papa Stratis i 2009. Han var prest i landsbyen Kerami i Kalloni-området på Lesbos, i nærheten av der UiA har studiestedet Metochi.
– Papa Stratis har for meg vært en personifikasjon av empati og solidaritet, og samtidig en samlende figur for alle de gode menneskene som bryr seg og engasjerer seg for å hjelpe mennesker i nød. I møtet med Papa Stratis opplevde jeg en kollektiv følelse av empati og solidariske holdninger, som har gjort sterkt inntrykk på meg.
– Hvordan kan vi som er så langt unna hjelpe til?
– Først og fremst kan du støtte UiAs Aksjon Lesbos og bidra med det man kan. Noe som folk kanskje ikke er klar over, er at hvert eneste øre fra UiAs aksjon går direkte til flyktningene. Det er ingen driftsutgifter som skal dekkes med innsamlingspengene slik som ofte skjer med andre organisasjoner.
Har man planer om å reise til Metochi eller Lesbos oppfordres folk til å ta med ekstra klær, sko, sokker, soveposer og tepper. Har man ikke planer om å reise kan man organisere seg i små eller store grupper for å samle inn og sende pakker til Lesbos.
– Folk som ønsker å komme til Lesbos for å hjelpe med praktisk arbeid, enten hos Agkalia eller andre frivillige grupper på øya, er også hjertelig velkommen.
Agkalia gir akutt hjelp direkte til flyktningene i det de ankommer øya. Mesteparten av pengene har så langt gått til mat og drikke som deles ut.
– Alle de andre donasjonene som Agkalia får, spares for å brukes til innkjøp av soveposer og klær for de kalde vinterdagene som kommer. Toppen i flyktningstrømmen forventes nådd i oktober og tilstrømningen vil fortsette gjennom vinteren. Derfor er det viktig at så mange som mulig fortsetter å bidra via Aksjon Lesbos.
Ifølge Konstantinidis er det viktigste av alt at dette gis med respekt og kjærlighet.
– Vi må ikke glemme at en stor del av flyktningene er små barn som har opplevd krig og en lang og farlig reise før de kommer til Lesbos. Å ta i mot dem med varme og et smil har jeg opplevd som Agkalias beste bidrag.
Fordi grunnleggeren Papa Strati ble anerkjent internasjonalt for sitt store engasjement, har Agkalia også fått støtte fra mange. Organisasjonen spiller en sentral rolle blant de frivillige på øya. FNs høykommissær har nylig plassert fire egne ansatte i Kalloni for å støtte Agkalias arbeid.
Agkalia har nå kun tre offisielle medlemmer; Giorgos Tyrikos-Ergas, Eleni Selachas og Katerina Selachas.
– Alle tre er høyt utdannet og svært dedikert i arbeidet de gjør i Agkalia, ved siden av sine vanlige jobber.
I tillegg kommer alle de frivillige som utgjør et stort nettverk både på Lesbos og andre steder i Hellas.
– Det ser ut til at arven som Papa Stratis har etterlatt seg er så stor at Agkalia ikke bare vil fortsetter sin virksomhet, men kommer til å vokse og spre seg til flere steder i Hellas.
Med tanke på den økonomiske krisen i Hellas, har inntekter fra turismen en enorm betydning for befolkningen på Lesbos. Lokalbefolkningen har vært veldig bekymret for hvilke konsekvenser flyktningestrømmen får for turismen.
For få dager siden arrangerte den greske regjeringen en konferanse for å evaluere konsekvensene flyktningstrømmen får for turismen på de greske øyene.
– Befolkningen har stort sett stått sammen og vist i praksis deres sympati med flyktningene. Flyktninger jeg har snakket med har også uttrykt dette. En afghansk gutt sa en gang til meg “greek people very kind, very sweet”. Det er beundringsverdig at på tross av egne økonomiske problemer har folket på Lesbos så mye overskudd til å være gjestfrie og varme mot så mange mennesker, sier Konstantinidis.
Denne uken har 50 ansatte fra administrasjonen ved Universitetet i Agder vært på studiesenteret Metochi på Lesbos.
Tirsdag var satt av til hjelpearbeid slik at alle som ville bidra fikk anledning til det. Enten ved å delta i frivillighetsarbeidet i møter med flyktninger, eller sortere klær og sko som var samlet inn.
– Tirsdag ble en veldig spesiell dag. Noen av oss var på flyktningmottaket også onsdag kveld. Da var det mye roligere der og det ser ut til det er litt mer orden på tingene nå, sier Olav Breen, prosjektleder ved UiA.
Les mer:
Tekst: Irene Hetlelid Svendsen
Foto: UiA