Den ukjente engelsk-feilen

Nordmenn er generelt gode i engelsk. De fleste av oss klarer å gjøre oss forstått i utlandet. Vi kommer også høyt oppe på listen når språkkunnskaper måles i ikke-engelsktalende land.

Noen ganger er dette likevel ikke nok. Om du for eksempel søker en internasjonal jobb, må du også ha grammatikken på plass. Da kan det være smart å ha kontroll på samsvarsbøyningen mellom subjekt og verbal – I work, she works – og det er her vi kommer til kort, ifølge Lenka Garshol.

– Skriver du engelsk med feil i samsvarsbøyningen, kan det slå uheldig ut for deg. Det hindrer ikke kommunikasjonen, men det er en tydelig markør på sosial status, sier hun.

Garshol er universitetslektor på Institutt for fremmedspråk og oversetting ved Universitetet i Agder, og har nylig disputert for ph.d.-graden om nettopp samsvarsbøyning.

En utbredt feil

I 2014 hadde Garshol praksis i videregående skole som del av sin praktisk-pedagogiske utdanning. Da merket hun at de fleste elevene gjorde en feil som ikke var nevnt i forskningslitteraturen.

De fleste som lærer engelsk vil droppe s-en i samsvarsbøyningen på engelsk fullstendig, og si «she work». Norske elever bruker den for ofte. Resultatet er ugrammatiske setninger som I works og we works.

– Det burde være lettere for hjernen å droppe regelen om å legge til en «s», enn å overprodusere den, sier Garshol.

I doktorgradsarbeidet ønsket Garshol å finne ut om observasjonene var tilfeldige, eller om det var en typisk feil for norsktalende engelskbrukere. Tekster fra nærmere 200 elever på norske videregående skoler, viste at denne typen feil utgjør 50 prosent av alle samsvarsfeilene elevene gjør i presens.

Universitetslektor Lenka Garshol ved Fakultet for humaniora og pedagogikk.

Lyder likt

Garshol tror norske elever bruker s-en på samme måte som r-en i presens på norsk: jeg jobber.

En annen feil innen samsvarsbøyning er at elever ofte roter det til med hjelpeverbet be (å være): I am, you are, he is.

– Det burde være mer vanlig å bruke is eller was i de fleste tilfeller. Nyhets-, historie- og fiksjonstekstene elevene leser er gjerne i tredjeperson, the president is. Men elevene bruker are og were feil oftere enn is og was, sier Garshol.

Hun mener dette handler om likhet med norske ord. Are og er har tilnærmet lik uttale, og det samme gjelder var og were.

Dårlige på grammatikk

Selv om nordmenn kan gjøre seg godt forstått på engelsk, mener Garshol at kunnskapen elevene har om grammatikk er ofte ikke tilstrekkelig.

– Kommunikasjon har stor plass i læreplanen. Kunnskapen om å kunne beskrive og forklare engelsk som språksystem er ikke så sterkt til stede som den burde være.Mange lærere gruer seg til å lære bort grammatikk fordi det oppfattes som vanskelig, sier hun.

Garshol har utviklet et internettbasert kurs i engelsk grammatikk tilpasset pensum i første året av videregående skole. Dette er tilgjengelig for lærere på nett, og er en del av doktorgradsarbeidet hennes.

Selve kurset er basert på metoden «omvendt undervisning». Vanligvis forklarer læreren ting for elevene på skolen, før elevene gjør oppgaver i klasserommet og lekser hjemme. Dermed er elevene på egenhånd når de skal ta i bruk den nye kunnskapen.

I omvendt undervisning ser elevene tavleundervisningen på video hjemme, og gjør enkle oppgaver. Det vanskelige arbeidet med å skape forståelse gjør de på skolen, hvor de kan få hjelp.

– Tiden på skolen brukes ikke til tavleundervisning, men kan brukes på elevsentrerte oppgaver som øker forståelsen av pensum, forklarer Garshol.

Hun ønsker å forske mer på denne typen undervisning i tiden fremover. I tillegg ønsker hun å gjøre eksperimenter for å teste om elevene egentlig mestrer samsvarsbøyning, men bare glipper på det i daglig bruk.