Gå til hovedinnhold
0
Jump to main content

– Den største sangpoeten i vår tid

Bob Dylans radikalitet er både politisk, kunstnerisk og religiøs, hevder Bjarne Markussen. Han er redaktør for en ny bok om den amerikanske sangeren og poeten.

Foto av Bob Dylan på scenen
Bob Dylan unngår bevisst å bruke visse akkorder for å gi stemmen og fraseringen sin større spillerom. Det blir tatt opp i et eget kapittel i boken Den radikale Bob Dylan. (Foto: Xavier Badosa/Flickr.com)

– Bob Dylans sangverk står i kontinuerlig dialog med store tradisjoner, fra den amerikanske sangtradisjonen til klassisk og moderne litteratur – og ikke minst Bibelen. Dylan går til røttene, men bryter også med dem.

Det sier professor Bjarne Markussen ved Universitetet i Agder (UiA).

Sammen med professor Gisle Selnes ved Universitetet i Bergen står han bak boken Den radikale Bob Dylan. Studier i et omskiftelig sangverk, som er gitt ut av Scandinavian Academic Press. Boken er fritt tilgjengelig å laste ned og lese.

Akademiske bøker om Bob Dylan kan fylle et lite bibliotek. Likevel har det manglet en bok som konsentrerer seg om de radikale sidene hans, mener Markussen.

Foto av Bjarne Markussen

– Det står mye mellom linjene i Dylans sanger, og det innbyr til stadig nye tolkninger. Du skjønner at delene henger sammen, men du skjønner kanskje ikke helt hvordan, sier Markussen.

Omslaget til boken

Den radikale Bob Dylan er gitt ut på Scandinavian Academic Press

Tre ganger radikal

Dylan har vært radikal både i politisk, kunstnerisk og religiøs forstand, ifølge boken. Han er bevisst på tradisjonene, men bryter også med dem.

Kunstnerisk er han en artist som gjennom hele karrieren har brutt med publikums forventninger og tidens dominerende smak, ifølge Markussen. Gjennom 3800 konserter har han også i betydelig grad omarbeidet sine egne sanger, og sier selv at «My work is a moving thing».

Dylan startet karrieren sin i et motkulturelt miljø i Greenwich Village i New York, og skrev protestsanger om rasediskriminering, krig, urett og justismord.

– Disse sangene utgjør i dag kjernen i venstresidens protestvisetradisjon. Men også protestsangene kan ha flere lag. Blowin’ in the Wind er det mest kjente eksemplet. Sangen uttrykker en klar motstand mot krig og rasisme i samtiden, men går også i retning av spiritual-sjangerens mer tidløse søken etter sannhet, sier Markussen.

Bob Dylan er også religiøst radikal, mener professoren.

– Dylan går langt i en avvisning av en verdslig virkelighetsforståelse. Det er apokalyptiske trekk i mange av sangene hans, men de rommer samtidig en tro på at Gud er her, og at det finnes håp. Det sosiale og det religiøse engasjementet henger sammen. Gjennom hele karrieren har han pendlet mellom undergangsstemning og håp, sier Markussen.

Samler mange fagfelt

Boken har bidrag fra tretten ulike skribenter. De kommer fra flere ulike fagfelt, og noen kommer også fra utenfor akademia. Dette gjenspeiler arbeidsmåten til Forskningsgruppe for sanglyrikk, som Markussen leder sammen med kollega Michael Prince, og hvor boken har sitt utgangspunkt.

Gruppen består av både litteraturvitere, musikkforskere, artister og komponister. I tillegg til boken om Bob Dylan er gruppen også aktuell med en bok om sanglyrikkens teori, metode og sjangre, mens boken Flytsoner tar for seg flow og rap-lyrikk.

Målet til gruppen er å løfte frem sanglyrikk fra ulike sjangre og epoker, og å heve sanglyrikken fra den relativt lave akademiske statusen den har hatt innen litteraturforskningen.

– Alle har et forhold til sanger, fra fotballsanger til popsanger til salmer. Sanglyrikken har en enorm spennvidde både historisk og sjangermessig, sier Markussen.

Nye generasjoner

Markussen selv oppdaget Dylan da han gikk på videregående skole i 1980-årene.

– Jeg møtte ham som en åttitalls-rockemusiker. Stemmen hans fascinerte meg, melodiene var gode og tekstene hadde et helt annet nivå enn andre popsanger på den tiden. Linjer som for eksempel «I and I, in creation where one’s nature neither honors nor forgives» var noe tygge på, sier han.

I 1980-årene hadde Dylan allerede vært gjennom mange faser. Etter å ha startet som folk-artist, gikk han videre til rock, country og gospel før han begynte å prøve ut synther og elektriske trommer. På 2010-tallet spilte han inn tre album med Frank Sinatra-slagere, før han slo til i 2020 med det Markussen kaller et av hans beste album, Rough and Rowdy Ways, i en alder av 79 år.

Det er lett å tenke at Bob Dylan er forbeholdt den eldre generasjonen. Men Markussen ser håp for nye generasjoner lyttere også.

– Det vil alltid være noen unge som oppdager Bob Dylan. Så høy kvalitet går ikke ut på dato. Statusen som sin generasjons stemme vil nok falme etter hvert som denne generasjonen dør ut. Men jeg tror folk vil høre på Dylan mye lengre enn de fleste andre nålevende artister.