0
Hopp til hovedinnhold

Demokratikamp på indisk

Den autoritære utviklingen i India er skremmende – men ikke nødvendigvis et styrketegn for regimet.

Artikkelen er mer enn ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Indias statsminister Narendra Modi
Indias statsminister Narendra Modi. Foto: Shutterstock.com

I forrige uke ble India – verdens største demokrati – rystet av urovekkende hendelser. Fem fremtredende menneskerettighetsaktivister – Arun Ferreira, Sudha Bharadwaj, Varavara Rao, Gautam Navlakha og Vernon Gonsalves – ble arrestert i en nasjonal politiaksjon. Arrestasjonene kommer i kjølvannet av voldelige protester under 200-års minnesmarkeringen av Slaget om Bhima Koregaon, symbolsk viktig for dalitene (tidligere kjent som «de kasteløse»). Arrestasjonene er en del av en stadig tydeligere autoritær vending i indisk politikk etter at landets nåværende statsminister Narendra Modi tok makten i 2014. På 1980-tallet skrev kulturteoretikeren Stuart Hall om det han kalte autoritær populisme – en konservativ politikk hvor forestillinger om motsetninger mellom vanlige folk og eliter ble brukt til å rettferdiggjøre bruk av politisk tvangsmakt.

Motsetningen ble konstruert ved å fremstille spesifikke grupper som truende fremmede, som så ble gjort til målskive for statlig kontroll og tvang. På denne måten festet konservative krefter sitt grep på samfunnet og det politiske systemet. Halls innsikter kan hjelpe oss å forstå sentrale utviklingstrekk i indisk politikk i dag. Modi kom til makten i 2014 på grunnlag av en valgkampstrategi som fremstilte ham som en handlingens mann som kunne bringe utvikling til «folk flest» i India. Dette budskapet var rettet mot de store gruppene av vanlige indere som ikke hadde nytt godt av den økonomiske veksten som hadde funnet sted mens BJPs hovedrival Kongresspartiet satt med makten fra 2004 til 2014. Det var også et budskap som var gjennomsyret av en spesiell form for anti-elitisme. Modi ble fremstilt som en person som hadde jobbet seg opp fra trange kår. Til forskjell fra familiedynastiet som hadde kontrollert Kongresspartiet siden uavhengigheten kunne han derfor bringe utvikling til den jevne inder.

Men fortellingen om Modi handlet ikke bare om bedre dager for vanlige indere. Det var også en fortelling om skillet mellom «gode indere» og deres fiender. Det er slik Modi-regimet har forsøkt å skape et bilde av de truende fremmede, for å legitimere det å slå ned på kritiske røster og opposisjonelle grupper. Aktivister, offentlige intellektuelle, studenter, advokater, og journalister som våger å stille spørsmål ved en regjering som hevder å handle i folkets interesse anklages for å være «anti-nasjonale» og utsettes for både knebling, trakassering, attentatforsøk og drap. Arrestasjonene som fant sted forrige uke er en del av dette mønsteret – et mønster hvor et autoritært India er i ferd med å avtegne seg.

Denne skremmende dynamikken sikter ikke bare mot politiske dissidenter, men også andre sårbare grupper – for eksempel, muslimer som en religiøs minoritetsgruppe og daliter som står nederst på rangstigen i det indiske kastesystemet. Disse gruppene har blitt offer for en aggressiv identitetspolitikk som setter hindumajoriteten opp mot muslimer som anklages for å handle med eller oppbevare kukjøtt, eller daliter som ikke føyer seg etter kastesystemets regler. Igjen skapes et bilde av en truende fremmed, og dette skjer ofte gjennom brutal vold der hindunasjonalistiske grupper går til angrep på muslimer og daliter. Angrepene resultater ofte i drap. Politisk tvangsmakt går med andre ord hånd i hånd med kulturnasjonalisme, i BJPs autoritære populisme. Autoritære vendinger er alltid skremmende. Men de er ikke nødvendigvis et styrketegn. Tvert i mot – autoritære tiltak kan være symptomer på en grunnleggende usikkerhet blant makthaverne. Og dette er etter all sannsynlighet også tilfellet med Modi-regimet. Til tross for den enorme valgseieren i 2014 har BJP opplevd tilbakeskritt og møtt uventede utfordringer de siste to årene.

Tilbakeskrittene har meldt seg i valgarenaen der partiet nylig tapte det viktige delstatsvalget i Karnataka i det sørlige India. BJP har også lidd nederlag i viktige suppleringsvalg i viktige delstater som Uttar Pradesh og Bihar. Utfordringene har oppstått utenfor den parlamentariske sfæren, i form av nye folkelige bevegelser som stiller spørsmål ved Modis legitimitet. Nye radikale bevegelser blant landets daliter står helt sentralt her, sammen med protester mot den stadig dypere krisen på den indiske landsbygda. Det er ikke usannsynlig at dette gir uttrykk for at BJP er i ferd med å miste noe av grepet om underpriviligerte grupper som lot seg lokke av Modis løfter om bedre dager i valgkampen i 2014. Og det er selvfølgelig heller ikke usannsynlig at fem menneskerettighetsaktivister per i dag risikerer lange fengselsstraffer nettopp fordi partiets lederskap er smertelig klar over nettopp dette.

Om Modis rustning virkelig er i ferd med å slå sprekker, så gjelder det for progressive krefter å gjøre disse sprekkene større. I dagens India er dette noe som best kan oppnås gjennom et resolutt forsvar av det konstitusjonelle demokratiet på vegne av et folk som avviser falske løfter om økonomisk velstand og nekter å stille seg bak et politisk prosjekt tuftet på politisk tvangsmakt og en voldelig kulturnasjonalisme.

Kronikken ble først publisert i Klassekampen onsdag 5. september 2018.