0
Hopp til hovedinnhold

Deler detaljer fra klagenemndas vedtak

UiA velger å kommentere vedtaket fra universitetets klagenemnd knyttet til utestengelse av en student etter stor medieoppmerksomhet.

Universitetet i Agder - illustrasjonsbilde campus

Denne uken har det vært stor medieoppmerksomhet rundt et vedtak i UiAs klagenemnd i en fuskesak. I media har det vært fokus på selvplagiat, men dette er bare en del av grunnlaget for saken.

Mange har uttalt seg på grunnlag av det som er kommet fram i media, men som ikke reflekterer fakta i saken fullt ut.

- Opplysninger i fuskesaker er taushetsbelagte, og kommenteres som utgangspunkt ikke på en slik måte at studenten kan identifiseres. Det har ikke UiA ønsket å gjøre i denne saken heller, men på bakgrunn av at studenten selv har gjort opplysninger i saken offentlig kjent og det bildet som er tegnet i mediene velger vi nå å gjøre dette, sier utdanningsdirektør ved UiA Greta Hilding. 

Debatten om hvorvidt «straffen» i fuskesaker er for streng generelt eller i enkeltsaker er viktig, men når enkeltsaker er utgangspunkt for en slik debatt er det også viktig at premissene er riktige. 

Fakta om den aktuelle saken

Den konkrete saken gjelder en eksamen i sykepleierutdanningen som normalt gjennomføres på campus og under tilsyn av eksamensinspektører. På grunn av pandemien ble eksamen gjennomført som en digital hjemmeeksamen, med alle hjelpemidler tillatt. Studentene var informert om at det skulle refereres til kilder på vanlig måte i teksten, men det var ikke krav om litteraturliste.

Den aktuelle eksamensoppgaven bestod av fem deloppgaver, som telte 10, 10, 15, 15 og 50%. Plagiatrapportene som ligger til grunn for saken handler om de to deloppgavene som telte 15 % hver.

Besvarelsen var 40 % lik andre kilder i den ene deloppgaven og 43 % lik i den andre ifølge plagiatrapporter:

  • Det ble avdekket 99% tekstlikhet mot studentens tidligere eksamensbesvarelse (195 ord). Denne var ikke oppgitt som kilde.
  • Videre ble det avdekket direkte sitat fra en artikkel (187 ord). Her var kilde oppgitt i slutten av besvarelsen, men det var ikke markert i besvarelsen at teksten var direkte sitat. Teksten framstod derfor som om den var utformet av studenten selv.
  • Bevarelsen inneholder også en kortere tekstblokk (35 ord) med direkte sitat fra en artikkel som ikke var oppgitt som kilde.
Greta Hilding

Greta Hilding

I sum ble omfanget av manglende eller mangelfulle kildehenvisninger vurdert som så stort at det ble reist fuskesak. Klagenemnda fant at studenten hadde handlet forsettlig, og fattet vedtak om annullering av eksamen og utestenging i to semestre.

- Dette er en reaksjon som er i tråd med praksis i Felles klagenemnd, som er retningsgivende for de lokale klagenemndene. Det ble ikke funnet formildende omstendigheter som tilsa at den normale reaksjonen ved forsettlig fusk skulle fravikes, sier Hilding.

Klageadgang

Det er et viktig prinsipp at alle som er uenig i et vedtak, kan klage. I saker som dette kan studenter få gratis advokathjelp også til å føre en slik klagesak. Om ikke den lokale klagenemnda endrer vedtaket, går saken videre til Felles klagenemnd.

Som det har framkommet i media, har studenten etter råd fra sin advokat valgt å ikke påklage vedtaket i UiAs klagenemnd.

Om selvplagiat

Diskusjon om hvorvidt selvplagiat er like alvorlig som å plagiere andres tekster har vært sentralt i diskusjonen i media i, og er også omtalt i årsmeldingen fra Felles klagenemnd for 2020:

«Håndteringen av saker om gjenbruk av eget arbeid, såkalt “selvplagiat”, har over tid vært et tema i Felles klagenemnd. I enkelte av disse sakene har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall i vurderingen av reaksjonsfastsettelsen, men også i vurderingen av hva som utgjør “fusk”. I forbindelse med behandlingen av tre klagesaker i Felles klagenemnds møte 18.11.2020, ble det avklart at det ikke er flertall i nemnda for en omlegging av praksis på dette området. I en av sakene vurderte mindretallet at det ikke forelå fusk, og i de to andre at reaksjonen burde settes ned. Ut fra hensynet til ryddighet i nemndas videre arbeid, herunder institusjonenes behov for forutberegnelighet, besluttet mindretallet å legge flertallets standpunkt til grunn for den resterende delen av oppnevningsperioden.

I de tre sakene la flertallet betydelig vekt på karakteren av tillitsbrudd og behovet for å ilegge en følbar reaksjon. Mindretallet vurderer at gjenbruk av eget materiale er mindre klanderverdig enn plagiat (av andres arbeid), og mener dette må gjenspeiles i reaksjonspraksis. Se nærmere omtale av sak 109/2020, 110/2020 og 116/2020 i sakssammendrag for studentsaker vedlagt årsmeldingen.»

Om rettsvillfarelse

Studenten har opplyst at hun ikke var klar over at man må oppgi kilder også når man gjenbruker eget arbeid.

- Når studenter påberoper seg å ikke kjenne til regelverket, må det vurderes om de var i såkalt aktsom rettsvillfarelse, noe som eventuelt vil medføre at fuskehandlingen ikke sanksjoneres, sier Hilding.

Felles klagenemnd omtaler dette slik i sin årsmelding for 2020:

«For at det skal kunne konstateres at studenten har vært i aktsom rettsvillfarelse, er det et vilkår at studenten ikke kan bebreides for sin uvitenhet om reglene. Terskelen er imidlertid høy. Det klare utgangspunktet er at studentene selv er ansvarlig for å sette seg inn i gjeldende regelverk ved institusjonen.»

UiAs klagenemnd vurderte at den aktuelle studenten ikke var i aktsom rettsvillfarelse, og at det var gitt tilstrekkelig informasjon om kildehenvisning og fusk.

- I lys av blant annet denne saken vil UiA likevel gjennomgå informasjonen som gis til studentene på nytt, og særlig vurdere om informasjonen om selvplagiat og konsekvenser av dette skal gjøres enda tydeligere, sier Hilding.

Pressehenvendelser angående saken kan rettes til kommunikasjonsdirektør Øivind Eskedal.