Debatt om mobbing

Lund er professor ved UiA, og har arbeidet med mobbing i en årrekke i både barnehager, skoler og i høyere utdanning. I 2017 gjennomførte hun prosjektet Mobbing i høyere utdanning, fleip eller fakta, og forskningen fikk stor oppmerksomhet.

Den tradisjonelle definisjonen av mobbing er utviklet av forskeren Dan Olweus, som definerer mobbing slik:

"En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer."

Definisjon har vært mye brukt både norsk og internasjonal sammenheng. Men Lund har sammen med flere kolleger utviklet en ny definisjon på mobbing.

"Mobbing hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull person i fellesskapet og muligheten til medvirkning."

I Olweus sin definisjon er gjentagelsesbegrepet viktig – gjentatt og over tid. I Lunds definisjon handler det mer om konsekvensene av mobbing. Der mobbing er det som hindrer noen å høre til.

– Vår definisjon bygger på en mangeårig dansk debatt der den danske forskeren Marie Søndergård beskriver mobbing som sosiale prosesser på avveie, og bakgrunnen for å forstå mobbing knyttes til angsten for å bli ekskludert og behovet for tilhørighet.

Kritikk

Debatten om mobbing går mellom Lund og Tove Flack, førsteamanuensis ved Nasjonalt senter for Læringsmiljø og Atferdsforskning. I Dagbladet i januar i år problematiserte Flack Lunds definisjon: 

– Problemet er at når det ikke lenger er noe navn som dekker fenomenet mobbing, så utydeliggjøres situasjonen til dem som er utsatt, skrev Flack.

– Vår definisjon kritiseres for å bli for omfattende og bred. Olweus sin definisjon oppleves av mange som lettere å operasjonalisere fordi man kan telle tilfeller og gjentagelser. Men mobbing blir aldri en fast størrelse. Det må knyttes til den enkeltes opplevelse, på samme måte som en krenkelse, sier Lund.

Tiltak for å stoppe mobbing

– Uklare definisjoner gir uklare tiltak.

Slik avslutter Falck sin kronikk i Dagbladet, og kritiserer på den måten Lunds definisjon.  

For hvilke tiltak kan settes inn for å stoppe mobbing når mobbing defineres utfra den enkeltes opplevelse?

Professor Lund henviser til Djupedalutvalgets rapport når hun svarer på kritikken.

Å høre til — Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø er tittelen fra det regjeringsoppnevnte utvalget som i 2015 leverte rapporten som vurdert de samlede virkemidlene for å skape et trygt psykososialt skolemiljø.

– Konkrete tiltak i møte med mobbing må ha sitt utgangspunkt i opplevelsen til den som blir mobbet, og ikke i det som andre definerer som mobbing. Konsekvensene av rapporten førte til at opplæringsloven paragraf 9A ble utvidet med at blant annet elevers subjektive opplevelse skal vektlegges i mobbesaker i tillegg til en aktivitets- og handlingsplikt for skolene, sier Lund. 

Ønsker debatt velkommen

Det er Partnerskap mot mobbing som arrangerer debatten. Partnerskapet er et prosjekt som strekker seg fra 2016-2020 der Regjeringen, Sametinget, Utdanningsforbundet, Norsk lektorlag, KS, Foreldreutvalget for grunnopplæringen og Skolenes landsforbund er blant medlemmene.

– Det er viktig at vi får en debatt omkring bruken og forståelsen av mobbebegrepet. Den bør aldri stå stille. Den bør foregå i det offentlig rom, så vel som i den enkelte barnehage, skole og hjem. Hvordan vi forstår mobbing vil være avgjørende for hvordan vi handler i møte med mobbing. Det er et utfordrende og komplekst felt vi beveger oss inn i når vi snakker om opplevde krenkelser som mobbing. Det finnes ingen enkle svar og sylskarpe definisjoner som kan romme denne kompleksiteten. Derfor må vi velge fokus på hva vi mener er det sentrale, sier Lund.