Penger setter ofte en stopper for å utvikle nye busstilbud. En ny studie fra Universitetet i Agder viser hvordan tilbudet kan bedres bare ved å øke budsjettet 7 prosent.
Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Tre behov peker seg ut for å få flere til å ta bussen til og fra Kristiansand og Arendal. Bussen må gå oftere, rutetabellen må tilpasses passasjerenes behov og reisetiden må bli kortere.
– Studien viser at vi kan få et bedre busstilbud uten å bruke mye mer penger på drivstoff og lønninger. Og uten at bussbilletten trenger å bli dyrere, sier Sinziana Rasca.
Rasca er stipendiat ved Universitetet i Agder (UiA), Institutt for ingeniørvitenskap. Hun har nylig gjennomført en studie om hvordan Agder Kollektivtrafikk (AKT) kan bedre tilbudet til dagens passasjerer.
Forskningen har i utgangspunktet dreid seg om busslinje 100 mellom Kristiansand og Arendal. Linjen er brukt som en case-studie for å finne måter å bedre tilbudet til busspassasjerene i Agder, og har overføringsverdi til andre ruter.
Forskningen ble gjennomført i fire trinn:
– Hovedkonklusjonen er at en egen ekspresslinje er løsningen. Den må ha en regelmessig rutetabell i rushtiden. Busser hvert tjuende minutt er nødvendig for å sikre at flere tar bussen i Agder. Det vil gi en betydelig tilleggsverdi for passasjerene som reiser med linje 100 til og fra jobb hver dag, sier Rasca.
Studien anbefaler AKT å prøve ut en slik løsning.
– Studien viser også at arbeidstakere med enklest adgang til gratis parkering på arbeidsplassen har tendens til å kjøre mer bil enn arbeidstakere som må betale for parkering, sier Rasca.
Datastøttede simuleringer er et relativt nytt fagfelt innen forskning på kollektivtrafikk.
Datamodellene har ikke nødvendigvis kapasitet til å planlegge selve linjen, men kan simulere effektiviteten av en planlagt linje hvis dataene om tidligere reiseatferd, befolkningstetthet og annen informasjon er tilgjengelige.
Til sammen er det gjennomført datasimuleringer som viser 10 ulike fremtidsbilder (senario), alt etter hvordan ruten legges opp med antall avganger, stopp, brukerønsker og andre forhold.
Modellen Rasca har brukt, er tidligere brukt i større byer som Wien og Linköping.
Planlegging av kollektivtrafikk er en kompleks oppgave. Passasjerenes ønsker skal balanseres med økonomiske og menneskelige ressurser i busselskapet.
– Samtidig må vi sikre at tilbudet er punktlig, konkurransedyktig, rimelig og tilgjengelig for befolkningen. Jeg tror AKT vil få flere passasjerer ved å følge opp konklusjonene i studien, sier Rasca.