Dårligere vilkår for kjønnslikestillingen i verden
– Anti-gender-retorikken, som er synlig hos flere politiske ledere i verden i dag, er et symptom på en større bevegelse og et alvorlig tilbakeslag for likestillingen globalt, sier førsteamanuensis Arnhild Leer-Helgesen.
Nylig arrangerte Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging et seminar sammen med Strømmestiftelsen og Norsk forening for utviklingsforskning med tittelen «The global backlash against gender equality: A challenge to international development cooperation and research?»
Bak seminaret sto blant annet førsteamanuensis Arnhild Leer-Helgesen, som forsker og underviser innenfor globale utviklingsstudier. Seminaret tok opp en aktuell problemstilling som påvirker utviklingsarbeid og forskningssamarbeid, nemlig en stadig mer polarisert debatt om likestilling mellom kjønn. Oppmerksomheten rundt likestilling, mangfold og menneskerettigheter er blitt større, men samtidig har det vokst frem krefter som motarbeider utviklingen. Motstanderne anklager utviklingsarbeid for likestilling for å påtvinge andre samfunn vestlige verdier.
Arnhild Leer-Helgesen forsker og underviser innenfor globale utviklingsstudier.
"Anti-gender"-bevegelse
FN og en rekke forskere peker på at vi globalt har sett et tilbakeslag for likestillingen de siste 10-15 årene, blant annet i en egen rapport fra 2020.
– Tilbakeslaget for likestilling gjelder ikke på alle områder, men vi ser det veldig tydelig innenfor seksuelle og reproduktive rettigheter. Det har vokst frem en økende og transnasjonal «anti-gender-bevegelse» som angriper alt fra abort, LHBTQ-rettigheter, undervisning om seksualitet til selve kjønnsbegrepet. Bevegelsen kjemper mot likestilling mellom kjønn på flere felt, og avviser tanken om å forstå kjønn som noe kulturelt og kontekstavhengig, sier Arnhild Leer-Helgesen.
Denne bevegelsen har særlig angrepet undervisning i gender studies (kjønnsteori) og seksualundervisning mer generelt, og seksuelle og reproduktive rettigheter og kjønnsmangfold er spesielt kontroversielt. Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) presenterte i 2020 en rapport om bevegelsen, og forklarer utviklingen i denne videoen.
Stemples som farlig ideologi
– Anti-gender-retorikken har vært særlig målbåret av politikere som Trump, Putin, Meloni i Italia og Bolzonaro i Brasil. Når statsledere beskriver det å snakke om «gender» som farlig ideologi og en trussel mot tradisjonelle familieverdier, så legitimerer de holdninger som kan få alvorlige og omfattende konsekvenser for arbeidet med menneskerettigheter og levekår. Noen konsekvenser vi har sett er at det blir forbud mot seksualundervisning i skolen, som i Uganda i 2016, og vi ser at det å snakke om sosialt konstruert kjønn («gender») er så kontroversielt i eksempelvis Ungarn at kjønnsstudier ved universitet ble stengt ned, sier Leer-Helgesen.
På seminaret kunne deltakerne høre fra Norad og Strømmestiftelsen, i tillegg til de som underviser i kjønn og mangfold ved henholdsvis Makerere University i Uganda og ved Universitetet i Agder. Felles for dem alle er at de opplever at det er blitt vanskeligere å snakke om kjønnsspørsmål.
Kvinners rettigheter rammes særlig
I mediebildet hører vi kanskje mest om abort og LHBTQ-rettigheter som områder under press. Men Leer-Helgesen understreker at tilbakeslaget for likestillingen er bredere enn som så, og at utviklingen rammer særlig kvinner og jenter globalt.
– Kjønnsbasert vold er også et område der vi har sett en negativ utvikling, og dette henger sammen med holdninger om menn og kvinners plass i familie og samfunn. Den internasjonale dialogen om kjønnsbasert vold er blitt vanskeligere. Etter koronanedstengningen har vi sett at tall på overgrep, barneekteskap og tenåringsgraviditeter har økt kraftig, i for eksempel Uganda. Dette er en konsekvens av underliggende holdninger om mannen som overhode og manglende gjennomslag for kvinners rettigheter.
På seminaret 10.oktober handlet diskusjonen om hvordan samarbeid innenfor både forskning og bistand blir påvirket av den polariserte debatten og ulike forståelser av kjønn og likestilling. Både Norad og Strømmestiftelsen pekte på behovet for lokalbasert kunnskap om hvordan likestilling mellom kjønn forstås og praktiseres ulike steder.
– Forskningen spiller en viktig rolle for å utvikle denne kunnskapen. I vårt eget prosjekt GENDIG, Gender and Digitalisation across contexts, forsker vi blant annet på hvordan kjønn og likestilling forstås og praktiseres i Norge, Uganda og Tanzania, sier Leer-Helgesen.
Se opptak fra seminaret 10.oktober: