0
Hopp til hovedinnhold

Bondegården – en arena for livsmestring

Forskning tyder på at opphold på en bondegård kan være et godt tilbud for mange barn og unge som sliter på skolen.

Mann som høster salat

Det jobbes mye fra mange hold for at alle barn og unge skal få en best mulig oppvekst. I den sammenhengen er skolen en helt sentral arena. Utdanning blir oppfattet som nøkkelen til et godt og trygt liv, til å bli aktive deltakere i samfunnet og til å skaffe seg trygge og gode jobber. Utfordringen er å gi den oppvoksende slekt den ballasten den trenger for nettopp å lykkes med dette.  

Mange unge klarer seg veldig bra. Undersøkelser viser at flertallet har gode venner, trives på skolen og har et godt forhold til sine foreldre. Samtidig ser vi at mange barn og unge også sliter, og at mange dropper ut av videregående opplæring. Tidlig innsats og livsmestring er derfor blitt viktige begreper.

I prosjektet «Livsmestring i skolen», gjennomført av Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, har unge selv gitt uttrykk for et behov for praktisk kunnskap og ferdigheter for å mestre eget liv. Mange av utfordringene de møter, kan være vanskelige å håndtere på egenhånd, og det er et uttalt ønske om en type kompetanse som i for liten grad finnes i skolen. 

Profilbilde Siv Merete Kjenes Arnesen

Siv Merete Kjenes Arnesen, stipendiat ved NORCE

Spørsmålet er da hva skolen kan bidra med overfor elever som ikke klarer å henge med faglig, som sliter sosialt eller synes livet er tungt?  Her vil vi trekke fram en spesiell alternativ læringsarena, som ble presentert på Arendalsuka i midten av august, nemlig å tilbringe deler av skoletiden på en såkalt Inn på tunet-gård.

Her får de unge mulighet til å delta i forskjellige typer praktisk arbeid, i små arbeidsfellesskap og å være sammen med dyr. Dette kan gi trivsel og opplevelser av å mestre, og bidra til ny motivasjon for mer tradisjonell skolegang. Slik kan gårdsbruk være en arena for livsmestring.

Det finnes til sammen rundt 400 godkjente Inn på tunet-gårder i Norge. De gir tilbud til mennesker med forskjellige behov. På mange av gårdene gis tilbud om tilrettelagt opplæring. Det innebærer at skolen kan inngå avtale med en gårdbruker. Sammen kan de tilby tilpasset opplæring for en periode, for hele skoleklasser eller for enkelte elever.

Erfaringer fra Inn på tunet-miljøet viser at gården er en arena der mange elever som sliter i skolen, senker skuldrene og flytter fokuset fra seg selv og over på dyrene eller på praktiske arbeidsoppgaver på gården. Her inngår de i et arbeids- og læringsfellesskap og gjør konkrete erfaringer sammen med andre.

For de som jobber i etablerte velferdstjenester, eller i skolen, kan det kanskje synes underlig at opphold på et gårdsbruk kan være så betydningsfullt. Hvordan kan vi i så fall forstå det? 

Vi vet noe, blant annet fra antrozoologisk forskning. Det er et forskningsfelt som retter søkelyset mot samspillet mellom dyr og mennesker. Samvær med dyr synes å ha en rekke positive funksjoner for mange mennesker. Det kan gi trøst og støtte. Det er noe alle som har en hund eller en hest kan ha erfart.  

Et annet forhold er at de unge kan få tilbakemeldinger på at de er akseptert og blir ønsket velkommen uten ord. Det skjer for eksempel når gårdshunden kommer dem i møte med logrende hale, eller ved at de erfarer at dyrene blir tilfredse når de har fått mat. 

Profilbilde Anne Marie Støkken

Anne Marie Støkken, professor i sosiologi

Våre husdyr er avhengige av oss, og det kan gi motivasjon for å bidra. Ungdom som får ansvar, for eksempel for foring av hester eller kyr på en gård, kan oppleve at de gjør en  nødvendig jobb. Det kan ha betydning for opplevelse av mestring.

For unge som har levd i et skolesystem med stadige opplevelser av nederlag, kan dette være en enestående erfaring å få med seg.

Dette er hovedgrunnen for å ta i bruk gården som alternativ læringsarena: Den gir muligheter for mestring gjennom nye erfaringer. Det vil si et bidrag til økt livsmestring som er annerledes enn i den tradisjonelle skolen.

Barn og unge i vårt samfunn er i liten grad bidragsytere som utfører nødvendige arbeidsoppgaver. Dermed har de kanskje mistet mange muligheter for mestring som de hadde tidligere. På gården kan de gis nye muligheter for dette.

NORCE (tidligere Agderforskning) og Universitetet i Agder har nylig startet et forskningsprosjekt der vi søker ny innsikt om gården som læringsarena. Målet er å få oppdatert kunnskap om barn og unges egne erfaringer med Inn på tunet-tilbud og om samarbeidet mellom gården og skolen. Slik kunnskap kan bidra til å styrke gården som arena for læring og livsmestring.

Kronikken stod første gang på trykk i Agderposten 21. september. Forskere ved UiA presenterte til sammen 10 kronikker i Agderposten og Fædrelandsvennen i løpet av Forskningsdagene 19.-30. september 2018. 

Send studiet på mail