Blir bedre av å være borte

I fem måneder har professoren som fokuserer på livskvalitet bodd og arbeidet i London etter å ha fått et gjesteforskeropphold ved Marie Curie Pallative Care Reserarch Department (lindrende omsorg) ved University College London (UCL), rangert som nummer 15 i verden og nummer 7 i Storbritannia.

Forskningsfokuset under oppholdet har vært på livskvalitet hos pasienter med uhelbredelig kreft, og har ført til en allerede publisert vitenskapelig artikkel om temaet, samt to relaterte artikler som etter planen skal være ferdige til høsten – én knyttet til alder og kjønn og én knyttet til religiøs tro og ikke-tro.

- Alle artiklene inngår i en større internasjonal studie om eksistensiell og åndelig velvære som en del av livskvaliteten hos pasienter med ikke-kurerbar kreft, ledet fra London, fra UCL og Mount Vernon Cancer Centre ved East & North Hertfordshire Hospital, forteller Gudrun Rohde.

Se også: Første professor i Balanse

KONTORPLASSEN: Arbeidstiden var fra kl. 08.00 til 17.00 hver dag. Her fra kontorplassen i fellesavdelingen sammen med to stipendiater og samarbeidsforsker Bella Vivat (t.v.) fra UCL.

Bredt internasjonalt samarbeid

Det empiriske materialet er hentet fra 14 land på fire kontinenter, inkludert Norge og Sørlandet Sykehus. Når studien er ferdig er målet at det skal være utviklet et spørreskjema som gjør at man i flere land kan snakke om livskvalitet i denne konteksten, bedre enn i dag, og også gi bedre sykepleie overfor den aktuelle gruppen pasienter. Kort sagt bedre deres livskvalitet.

- For meg har det vært veldig verdifullt å kunne arbeide tett med de to lederne av studien, Bella Vivat og Teresa Young, som i fem år nå har vært mine nærmeste internasjonale samarbeidspartnere. Vi har kjent hverandre og arbeidet sammen siden 2012. De er begge utrolig kompetente på sine felt, og jeg har lært mye om forskning av dem – både generelt og også spesielt hvordan man gjør dette i England.

Se også: Vil hjelpe oss til å takle alvorlig sykdom bedre

Flinke på prosjektorganisering

Professoren ved Institutt for helse- og sykepleievitenskap forteller også at en annen viktig ting hun nå tar med seg hjem, er kunnskap om hvordan man ved et av verdens høyest rangerte universiteter driver fram og organiserer studier og forskningsprosjekter innen hennes felt.

- Alt er selvfølgelig ikke direkte overførbart til UiA. Men noe kan vi lære. Jeg er for eksempel særlig imponert over hvordan de bygger opp et større team rundt et forskningstema. De bruker også forskningsassistenter i større grad enn oss. I sum klarer de å få en god flyt i og rundt prosjektene som i alle fall har imponert meg, og som det har vært både moro og spennende å få være en del av, sier hun.

FORSKNINGSPARTNERE: Fra et av flere møter rundt fremdriften av forskningsprosjektene. Fra venstre: Seniorforskerne Bella Vivat og Joseph Low, instituttleder og professor Paddy Stone - alle fra Marie Curie Pallative Care-instituttet ved UCL - og UiA-professor Gudrun Rohde.

Pasient-kommunikasjon

 I tillegg til forskningen på livskvalitet hos uhelbredelig syke kreftpasienter, har oppholdet i London også ført til et nytt internasjonalt samarbeidsprosjekt for professoren i helsefag.

- Sammen med UCL-forskeren Joseph Low har vi begynt å se på hvordan helsepersonell kommuniserer med pasienter som har levercirrhose; det irreversible endestadiet ved en lang rekke kroniske leversykdommer, forteller Gudrun Rohde.  

Også her er det pasientenes livskvalitet som er utgangspunktet. Funnene fra arbeidet vil bli presentert i en oversiktsartikkel til høsten, som et bidrag til å utvikle en liste over områder som det kan være nyttig å fokusere på når det gjelder kommunikasjon mellom pasienter og helsepersonell i denne pasientgruppen.

Planlagt i to år

Forskningsopphold ved prestisjeuniversitetet i London er et resultat av internasjonalt samarbeid over lang tid.

- For flere år siden ble jeg kjent med forskerne fra London da vi tilfeldigvis møttes på en konferanse i Tyskland. Kontakten førte til et samarbeid der jeg samlet norske data inn i et større, internasjonalt forskningsprosjekt rundt livskvalitet ved livets slutt som ble ledet fra UCL. Dette har så utviklet seg videre, og for omtrent to år siden dukket tanken om et eget forskningsopphold ved UCL og Mount Vernon-senteret i London opp, der vi kunne arbeide tettere sammen om felles mål, forteller Gudrun Rohde.

Hun forteller også at forskningsoppholdet i utlandet ikke ville vært mulig uten velvilje fra mange.

- Her hjemme ble ønsket møtt med positivitet og velvilje fra både universitetet, fakultetet og fra instituttet mitt, og både administrative og faglige tilsatte. Og i England ble jeg ønsket velkommen på UCL. Videre var det for egen del avgjørende at barna mine nå er så store at vi kunne reise fra dem for en periode, og at mannen min fikk permisjon fra jobben sin så vi kunne dra ut sammen. Hvis ikke ville det vært vanskelig å få dette til.

Dyrt, multikulturelt – og spennende

Gudrun Rohde sitter i dag igjen med mange positive opplevelser fra forskningsoppholdet.

- Faglig sett har det vært svært berikende, og jeg er nok en bedre forsker i dag enn jeg var før, sier hun.

- På den praktiske siden var det imidlertid mer komplisert enn vi så for oss i utgangspunktet. Særlig dette med å finne bolig. Det tok lengre tid og var mer omfattende med attester og garantier og strøm og gass og bydelsskatt og vannavgift og slikt enn jeg nok hadde trodd. I denne og andre praktiske saker var det veldig godt å være to; det hadde vært mindre lett å være alene om det.

- Også økonomisk var det et løft, selv om vi både fikk støtte fra UiA og hadde spart til dette i to år. London er en av verdens dyreste byer å bo i, vi visste jo det. Men samtidig er den er også veldig multikulturell og full av spennende tilbud og aktiviteter av alle slag.  I tillegg til det faglige, var det dette som trakk oss dit.

TERROR: Tre terrorangrep ble utført i England i vår, to av dem i London. Her fra London Bridge morgenen etter at åtte personer ble drept og 48 såret 3. juni i år. Gjennom hele dagen kom folk forbi og la ned blomster.

35 drept i terrorangrep

Betydelig mindre positivt har det imidlertid vært at London ble utsatt for to terrorangrep mens hun var der. 22. mars drepte en mann fire og såret 50 mennesker ved parlamentet i Westminster. 3. juni ble 8 mennesker drept og 48 såret under et angrepet ved London Bridge og Borrough Market. Og 22. mai ble 23 mennesker drept og 217 såret i terrorangrepet i Manchester.

- Jeg følte meg ikke direkte truet selv, verken noe sted eller noen gang i London. Men terrorangrepene har likevel preget oppholdet. Verdenssituasjonen er kommet nærmere. Særlig det siste angrepet på og ved London Bridge opplevdes sterkt. Området er svært hyggelig, med et stort marked, masse mennesker og mange restauranter og puber. Vi var der dagen før angrepet, på markedet og hygget oss. Vi var også i Paris i november 2015 da det var terrorangrep der. Da var vi faktisk enda nærmere der det skjedde; vi var ute på byen og bare et kvartal unna Bataclan-teateret samtidig som 118 mennesker ble skutt og drept der inne.

- Slik sett er det godt å komme hjem nå. Det føles godt. Samtidig er det også fint å ha vært borte i en litt lengre periode. Jeg har lært mye, og sett mye. I tillegg til det rent faglige har jeg også rukket å bli rimelig godt kjent med London, og så er jeg blitt betydelig bedre til å snakke engelsk. Vi har også rukket å være litt i York, Oxford og Cambridge, besøkt fakultetets samarbeidsuniversitet i Worcester, og vært på biltur til Lands End helt syd i Cornwall – for å nevne noe, sier Gudrun Rohde.

REIS UT: Professor Gudrun Rohde anbefaler alle som har anledning til å dra ut og se hvordan andre har det og gjør det. Her er hun foran kontorblokken Maple House i London hvor hun arbeidet dette semesteret.