Bekymret for bergnebben
Nær 13 millioner leppefisk fra Skagerrak er siden 2015 sendt til fjordene på Vestlandet for å holde lakselusa i sjakk. Forskere kaller det et ikke-bærekraftig eksperiment.
Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
- Vi vet dessverre lite om hvordan leppefisken fra Skagerrak påvirker bestandene på Vestlandet. Kanskje har det lite å si. Eller kanskje det vil påvirke bestandene betydelig – og i verste fall i negativ retning.
Det sier førsteamanuensis Enrique Blanco Gonzalez ved Institutt for naturvitenskapelige fag. Han har nylig publisert en studie om leppefisk, en review article om leppefisk og leppefiskeriet i Skagerak.
BLIR SKJELDNERE: Bergnebb er den minste leppefisken. Hvert å fanges anslagsvis 2,5 millioner på Sør- og Østlandet og sendes til Vestlandet hvor de spiser lus av laksen i oppdrettsanlegg i fjordene der. (Foto: Wikipedia)
Nær 20 prosent av all leppefisk som fanges i Norge, tas i dag i Skagerrak og føres til Vestlandet. I 2017-sesongen, som ble avsluttet i september i år, utgjorde dette 5 av 26,2 millioner individer. Resten fiskes hovedsakelig på Vestlandet og brukes også der.
Antall fisk som fanges er også økende. I Skagerrak, er fisket økt med drøyt 16 prosent fra i fjor til i år.
For landet som helhet er fisket økt enda mer. I 2015, første året da fangsten ble registrert, ble det fanget 20,8 millioner leppefisk i Norge. To år senere er fangsten økt med drøyt 25 prosent totalt sett, viser en oversikt fra Fiskeridirektoratet. I kroner og øre er totalverdien av leppefiskeriet nå beregnet til 316 millioner kroner fordelt på 683 båter.
IKKE BÆREKRAFTIG: - Vi vet for lite i dag om hvordan leppefiskfiskeriet i Skagerrak påvirker både bestander og biologi – på både Sørlandet og Vestlandet. Det er derfor ikke mulig å kalle det for bærekraftig slik det er nå, sier Enrique Blanco Gonzalez.
Ingen vet hvor mange de er
Gjennom studien peker forskerne på positive sider ved den nye fiskerinæringen. Fangst av leppefisk skaper arbeidsplasser og inntekter langs kysten. Og enn så lenge er leppefisk en effektiv og god hjelper for lakseoppdretterne. Leppefisk spiser lakselus og holder laksen frisk.
Men de uttrykker også bekymring. Særlig for to ting: Antall fisk som fiskes sør, og genetisk påvirkning i vill leppefisk i vest.
- Det første handler om at vi ikke vet hvor stor bestanden av leppefisk i egentlig er i et gitt område. Og dermed vet vi heller ikke hvordan det går med bestandene på Sør- og Østlandet når uttaket er så stort som det er, sier Enrique Blanco Gonzalez.
Færre fisk på Sørlandet
Fem millioner er i denne sammenhengen egentlig bare et tall. Ingen vet om det er mye eller lite.
Men undersøkelser som ble gjort høsten 2016 av Gonzalez’ kolleger, tyder på at det nå kan være et fall i antall bergnebb på mellom 33 og 65 prosent på Sørlandet i områder der disse fiskes, sett i forhold til urørte reservat-områder.
For grønngylt er tallene enda større. Den samme undersøkelsen, utført i fellesskap ved UiAs senter for marin forskning og Havforskningsinstituttet, fant forskjeller fra 16 til 92 prosent.
- Deler av denne studien ble utført mot slutten av sesongen, og vi skal nok være forsiktige med å tillegge den all vekt. Men det er helt klart at den viser at det kan være til dels veldig store forskjeller i antall fisk mellom områder det fiskes i og områder der man ikke fisker, sier han.
Forskeren peker også på at fiskeriet er relativt nytt. Det ble kvoteregulert første gang i 2016. Også det gjør at vi vet relativt lite om fiskeriets påvirkning på bestandene over tid ennå.
Berører næringskjeden
Uttaket på nå fem millioner individer i året i Skagerrak påvirker ikke bare populasjonene på Sørlandet i seg selv. De kan sannsynligvis tåle en nedgang for så å hente seg inn senere – selv om det kan ta tid. Men forskeren ved UiA er vel så bekymret for hva som skjer i det marine miljøet der leppefiskene inngår.
- Igjen vet vi egentlig veldig lite om hva som skjer. Men leppefisk er et betydelig innslag i næringskjeden og økosystemet i kystsonen i Skagerrak, og uttaket kan helt klart påvirke disse, sier han.
Genetisk ulike populasjoner
Den andre bekymringen dreier seg om genetikken. Studier som er gjort på området tyder på at det går et genetisk skille mellom populasjonene av særlig bergnebb og grønngylt i Skagerrak, og på Vestlandet.
Det er her gen-spørsmålet kommer inn. Når sesongen er slutt utpå høsten, fjernes flere millioner leppefisk fra Skagerrak ut av laksemærene og flere finner veien inn i fjordene på Vestlandet. Leppefiskene «dumpes» fordi man frykter at lakselus kan feste seg på rensefisken, og på den måten bli re-introdusert i mærene når neste generasjon laks slippes inn.
Og selv om de er noe ulike genetisk sett, er de to leppefisk-populasjonene samtidig så like at de blander seg. Det gjelder både bergnebb, berggylt, gressgylt og spesielt grønngylt.
- Igjen er det slik at vi i sum ikke vet så mye om det som vil skje. Hvilke genetiske trekk vil leppefisken fra Skagerrak tilføre bestandene på Vestlandet? Spør Gonzalez.
Kan bli som med villaksen
For egen del er forskeren mest bekymret for hva som kan skje med lokale populasjoner på Vestlandet når fisk fra Skagerrak entrer fjordene der. I det verst tenkelige scenariet kan det gå med leppefisken på Vestlandet slik det har gått med villaksen. Der regnes blanding av rømt oppdrettslaks i villaksbestander som en av de største truslene mot villaksen. Allerede høsten 1987 ble det funnet betydelige innslag av rømt oppdrettslaks i ville laksebestander i Norge, særlig på Vestlandet der veksten i fiskeoppdrett hadde vært raskest. En god løsning på problemet er ennå ikke funnet. Det er heller blitt større, og omfatter nå hele landet viser forskning fra blant andre Norsk institutt for naturforskning (NINA).
- Ikke bærekraftig
Kunnskapen om leppefisk og forskningen på leppefiskeriet i Norge er i det hele tatt sparsommelig og uten tydelige konklusjoner, mener forskerne.
- Vi vet for lite i dag om hvordan leppefiskfiskeriet i Skagerrak påvirker både bestander og biologi – på både Sørlandet og Vestlandet. Det er derfor ikke mulig å kalle det for bærekraftig slik det er nå, sier han.
Mekanisk avlusing
I den nylig publiserte studien drøfter forskerne også to mulige fremgangsmåter dersom man ønsker å begrense fisket enda mer. Den ene går ut på at man beholder rensefisken i mærene over vinteren og bruker dem om igjen når våren kommer. Frykt for at rensefisken selv kan få lus og overføre disse til laksen er imidlertid stor, noe som altså gjør at det er sikrere å ta dem ut og erstatte dem med nye.
En annen mulighet er å oppdrette rensefisk. I Norge var er det i dag nær 20 bedrifter og tilsammen nær 50 konsesjoner knyttet til denne type oppdrett. De fleste av disse er imidlertid rettet inn mot oppdrett av berggylt, som er mindre effektive enn bergnebb og grønngylt, men samtidig fungerer i kaldere vann. Bergnebb og grønngylt egner seg ikke særlig godt til oppdrett.
Også rognkjeks forsøkes introdusert som luserensere. Som beggylt fungerer de bedre i kalt vann, dog uten å være like effektive som bergnebb og grønngylt.
- Oppdrett av rensefisk kan kanskje være en vei å gå, særlig nordpå. Men personlig tror jeg det ville vært en fordel dersom flere så på teknologiske muligheter for rensing av lakselus. Fremtiden ligger kanskje mer i å finne en vellykket måte å «vaske» lusa av laksen på, enn å flytte flere millioner fisk fra Sørlandet til Vestlandet hvert år, sier Enrique Blanco Gonzalez.
Fakta om prosjektet:
Det er første gang en oversiktsartikkel over leppefiskfiskeriet - hovedsakelig bergnebb, grønngylt, blåstål og berggylt – slik vi kjenner det i dag er utarbeidet i Norge.
Arbeidet er finansiert gjennom Havkyst-programmet til Norges forskningsråd, og ble i stor grad utført før og samtidig som Fiskeridirektoratet tidligere i år innførte begrensninger på nettopp leppefiskeriet i Norge ut fra et føre-var-prinsipp, og innførte kvoter for første gang.