0
Hopp til hovedinnhold

– Behov for oversettere i lang tid fremover

– En maskin kan lese ordboka, men kan ikke forstå kultur, sier førstelektor Sissel Rike.

Førstelektor Sissel Rike ved Institutt for oversetting og fremmedspråk gleder seg til språkdebatt på konferanse i Oslo.

Konferansen «Oversatte dager» avholdes 28. februar – 2. mars på Litteraturhuset i Oslo, og flere fra oversettermiljøet ved Universitetet i Agder skal delta. Målet med konferansen er å synliggjøre og spre entusiasme for oversetteryrket.

Fra UiA deltar førsteamanuensis Morten Beckmann, professor Sandra Halverson, stipendiat Erlend Wichme, Annabelle Despard og førstelektor Sissel Rike.

Arbeider mellom språkene

– En oversetter skal kunne mer enn to språk, for arbeidet skjer mellom språkene. Det handler om språkforståelse mer enn ordbok, og ikke minst å forstå kontekst og kultur. Mye av jobben er å sette seg inn i begrepene som benyttes i forskjellige bransjer, som forsikring eller skipsfart, sier førstelektor Rike.

Hun skal delta i en debatt om språkdød på universitetene i Norge, hvor de blant annet skal diskutere språklig mangfold, god kvalitet i undervisningen og rekruttering til yrket.

– Det snakkes ofte om Google Translate og andre teknologiske løsninger i forbindelse med fremtiden til oversetteryrket, men vi vil selvfølgelig trenge gode menneskelige oversettere i lang tid fremover. Allerede nå er det mange oversettere som jobber med etter-redigering av maskinoversatte tekster, nettopp fordi maskinene gjør så mange feil. En maskin kan lese ordboka, men kan ikke forstå kultur, sier Rike.

Oversatte tekster skiller seg ut

Institutt for oversetting og fremmedspråk ved UiA skal også presentere forskning på feltet. Professor Sandra Halverson har forsket på de kognitive aspektene ved oversettelsesprosessen, altså hva som skjer i hjernen når mennesker oversetter, og benyttet tastetrykkslogger og øyesporing for å prøve å finne ut hvordan en oversetter «tenker».

– Utgangspunktet fra forskningen er at oversatte tekster ofte skiller seg fra andre tekster skrevet på samme språk, noe som er vist gjentatte ganger i studier basert på maskinlæring. Det antas at en del av forklaringen ligger i hvordan hjernen jobber med språk, og den kognitive forskningen tester ulike hypoteser knyttet til dette. For eksempel er det funnet tegn til at oversettelser inneholder språklige mønstre fra både utgangsspråket og målspråket, og det arbeides med psykolingvistiske modeller for å kartlegge mekanismene bak, sier Halverson.

Send studiet på mail