0
Hopp til hovedinnhold

Beat-kunst fra UiA gjester Festspillene

- Tegninger fra Universitetet i Agders beatkunst-samling blir vist i Cornerteateret i Bergen under Festspillene - fra 25. mai til 23. juni, forteller Mette-Line Pedersen, UiAs kunsthistoriker med ansvar for blant annet beatkunst-samlingen.

For første gang i Bergen vises et utvalg av tegninger fra den store samlingen med Beat-kunst som finnes på Universitetet i Agder. Utstillingen blir vist i Cornerteateret, Kong Christian Frederiks plass 4 i Bergen. (Illustrasjon: Fra bildene i utstillingen)

For første gang i Bergen vises et utvalg av tegninger fra den store samlingen med Beat-kunst som finnes på Universitetet i Agder. Utstillingen blir vist i Cornerteateret, Kong Christian Frederiks plass 4 i Bergen. (Illustrasjon: Fra bildene i utstillingen)

Det er første gang et utvalg av tegninger fra den store samlingen med beat-kunst som finnes på Universitetet i Agder blir vist i Bergen. Det siste året har bilder fra Wennesland-samlingen av beatkunst vært vist både i Athen og i Galleri F15 i Moss, begge steder med stor suksess. Galleri F15-utstillingen fikk forøvrig gode anmeldelser i nasjonale media.

Mette-Line Pedersen er kurator for utstillingen i Cornerteateret.

Åpningen ved Cornerteateret:

«Det finnes et sterkt bånd mellom den amerikanske beatkulturen og Norge, som få kjenner til: Den største eksisterende samlingen av beatkunst i verden finnes i Kristiansand, på Universitet i Agder. At et utvalg tegninger fra denne samlingen nå vises på Cornerteateret, gir en ekstra dimensjon til Beat-kunstens litterære referanser og dets søken etter frihet», heter det i åpningsprogrammet.

Utstillingen er et samarbeid mellom Universitetet i Agder og Cornerteateret, og står på Cornerteateret fra 25. mai -23 juni.

Program ved åpningen:

Åpningstale ved Mette-Line Pedersen, seniorrådgiver/kurator for UiAs kunstsamling

Konsert og diktopplesning med Frode Grytten og Pedro Carmona-Alvarez fra Frode Grytten Beat band (FGBB).

FGBB ble til som et resultat av at Frode Grytten skulle holde foredrag om sammenhengen mellom beatpoesi og jazz, om slektskapet og hvordan beatpoesi er jazz med ord. Resultatet ble et band i stedet for foredrag.

FGBB har spilt både Thelonius Monk og Tom Waits og Chet Baker kombinert med beatpoesi: Allen Ginsburg og Gregory Corso, Jack Kerouac og Frank O'Hara. Både Frode og Pedro har begge vært opptatt av energien og leken og rytmen i beatpoesien og muligheten til å skrive på ein ny og fri måte som oppstod med beatpoetane.

Allen Ginsbergs "Howl"  i Olav Angells norske oversettelse: "Hyl" ble framført  av skuespillerne Reny Gaassand Folgerø og Kristian Berg Jåtten fra Den Nationale Scene. 

Utstillingsplakaten for beatkunst-utstillingen i Cornerteateret i Bergen. (Illustrasjon: Fra bildene i utstillingen)

Utstillingsplakaten for beatkunst-utstillingen i Cornerteateret i Bergen. (Illustrasjon: Fra bildene i utstillingen)

Kunst fra Beatgenerasjonen: 

Den store samlingen kunst fra beatgenerasjonen i San Fransisco er en gave fra legen og kunstsamleren Reidar Wennesland (1908-1985) til Universitetet i Agder. Wennesland emigrerte til USA i 1947, og var en av svært få i sin samtid som så verdien i beatmiljøets kunst. 
Beatbevegelsen oppsto i Greenwich Village i New York blant litterære, intellektuelle og jazzmusikere. 1950-tallet var kulturens storhetstid, og den begrenses tidsmessig på 1960-tallet, da hippiebevegelsen ble den nye opprørskulturen.

Bevegelsen var åndelig og intellektuell, og på søken etter en ny sannhet og livsvei i etterkrigstidens USA. Ordet Beat (utslått) ble introdusert av poeten Jack Kerouac i 1948, og beskrev denne generasjonen av radikale, kjempende og utradisjonelle kunstnere som strandet i San Francisco, uten ballast, på drift og leting etter et fristed.

Ordene beatnik, funky og assemblage-kunstner ble også brukt, og viste til disse kunstnernes eksperimentelle og tilbakelente livsstil hvor kunst og liv smeltet sammen. Rusromantikk og avvikende livsførsel var typiske karakteristika.

Økonomi og dadaisme

I billedkunsten ble hverdagsgjenstander og verdiløse materialer viktig, av økonomisk nødvendighet, men også etter inspirasjon fra europeisk dadaisme, og Marchel Duchamps ironisering av kunstobjektet. 
I 1950- åra blomstret det figurative ekspresjonistiske maleriet på vestkysten av USA. California School of Fine Arts (i dag San Francisco Art Institute) var tilknyttet kunstnere som Clyfford Still, Mark Rothko og Ad Reinhardt.

Mange av kunstnerne i beatsamlingen var elever på SFAI. De var inspirert av musikken og poesien i beatkulturen, og representerte en kunstretning som blandet abstraksjon, figurasjon, narrative elementer og jazzreferanser.

Californias landskap, surrealismen i Europa, meksikanske fresker, afrikansk kunst og buddhisme var også kilder til inspirasjon. Mange lot seg inspirere av Edvard Munch som hadde utstilling i San Francisco i 1951 og 1958.
Beatkunsten karakteriseres som ekspressiv, vital, abstrakt og symbolsk. Politiske statements kom mindre til utrykk, til tross for beatkunstnernes antikonforme holdning, motstand mot USAs opprustningspolitikk, og frykt for den kalde krigen.

Wennesland-samlingen bærer preg av at det er Reidar Wenneslands personlige utvalg av beatkunst, og består av en rekke kjente kunstnere som Jay DeFeo, men også helt ukjente aktører. Kjernen i beatsamlingen består av kunstnerne Michael Bowen, Arthur Monroe, Michael McCracken og Bruce Conner - felles er at kunsten, samt livene de levde uttrykker en felles streben etter å finne plass i et samfunn som ikke var skapt for dem.

Les mer om UiAs kunstsamling:

Følg beatkunsten på Facebook -

- der du nå også kan se Frode Grytten med Beat band under åpningen på Cornerteateret og mer ferskvare fra utstillingen.

Send studiet på mail