Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Barn som ikke tør å snakke

Et behov for å leve opp til andres forventninger er en del av årsaken. I boken forklarer Heidi Omdal hvordan voksne kan hjelpe barna ut av problemet.

Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Heidi Omdal med sin nye bok: «Når barnet unngår å snakke. Selektiv mutisme i barnehage og skole».
Heidi Omdal med sin nye bok: «Når barnet unngår å snakke. Selektiv mutisme i barnehage og skole».

– Det er naturlig å tenke at barnet skal få masse oppmerksomhet og ros når det gjør fremskritt, men her er det motsatt. Slike reaksjoner er ofte grunnen til at barnet er redd for å snakke, sier Omdal.

Omdal er førsteamanuensis på Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Agder, og forfatter av den nye boken «Når barnet unngår å snakke. Selektiv mutisme i barnehage og skole». Hun har forsket på temaet siden 1998.

– Mange foreldre vil kanskje fortelle besøkende i hjemmet at barnet deres ikke kommer til å snakke med fremmede tilstede. Da er sannsynligheten stor for at det heller ikke kommer til å snakke, sier hun.

Grunnen til dette er at barn som ikke snakker preges av tvang til å leve opp til andres forventninger. Dette er en sentral del av Omdals tilnærming til å hjelpe barn med denne lidelsen.

– Barn med selektiv mutisme er veldig vare på andre menneskers forventninger og reaksjoner. Hvis barnet plutselig snakker på skolen, er det best å late som ingenting, sier Omdal.

Et annet fellestrekk er at disse barna har et sterkere kontrollbehov enn andre, og finner en trygghet ved å vegre seg for å snakke. Derfor er det viktig at de får jobbe med det i sitt eget tempo.

– Å flytte til et nytt sted kan være løsningen for mange. Et miljø som ikke kjenner omstendighetene vil forvente at barnet skal snakke, og sjansen er liten for at noen vil reagere på det.

Les også sak på NRK: Jenta som blir stum

Kan få alvorlige konsekvenser

Forskere innen psykiatrien regner selektiv mutisme som en form for sosial angst, men Omdal mener noe annet.

– Mange av disse barna er sosiale og er mye sammen med andre barn. I min forskning ser jeg at dette er en fobi mot å snakke, på lik linje med fobi for edderkopper eller små rom. Tar det derimot lang tid før de snakker, kan de utvikle sosial angst som en konsekvens, sier hun. 

De fleste blir kvitt problemet før de blir voksne, men det hender også at barn tar problemet med seg inn i voksenlivet. Derfor er Omdal opptatt av å ta tak i problemet i tidlig alder.

– Jo lengre de venter med å snakke, jo vanskeligere blir det. Problemet blir også mer sammensatt med tiden. Jeg ser at mange blir ensomme, deprimerte og utvikler sosial angst. I ytterste konsekvens kan det føre til selvmordsforsøk, sier Omdal.

– Jeg har skrevet boken for å gjøre kunnskapen tilgjengelig for lærere i skole og barnehage, og for foreldre som har barn med selektiv mutisme. Det er viktig at disse barna får hjelp, sier Omdal.

Omdal lanserte boken på Sørbok torsdag 15. desember. I boken forklarer hun hvordan voksne kan hjelpe barn med å komme ut av lidelsen. Boken er den eneste norske om temaet.

– Jeg håper at boken også kan hjelpe de det gjelder med å forstå seg selv. Å se det er flere enn dem selv som har hatt problemet vil kanskje hjelpe dem til å føle seg mindre alene, sier Omdal.

Se forskerportrett med Heidi Omdal