Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Barn med særlige behov får ikke hjelpen de har krav på

Det er for lite samarbeid om barn med spesielle behov i barnehager og skoler, og det blir tilfeldig hva slags tiltak som settes inn for å ta vare på barnas rettigheter. Det kommer fram i en ny fagbok om emnet. 

Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Profilbilde Heidi Omdal
Førsteamanuensis Heidi Omdal på Institutt for pedagogikk ved UiA er ute med ny bok. Hun etterlyser kompetanseoppbygging og felles systemer for hvordan barn med særlig behov skal få hjelp i barnehage og skole.

— Ofte ser vi at det er for liten kontakt mellom de som jobber med barna i barnehage og skole og eksterne veiledningsparter om hvilke tiltak som bør settes inn for den enkelte. Dette fører gjerne til et tilfeldig og lite helhetlig tilbud til barnet.

Det sier Heidi Omdal, førsteamanuensis ved Universitetet i Agder (UiA). Sammen med professor emeritus Ragnar Thygesen ved UiA har hun vært redaktør for artikkelsamlingen Å falle mellom to stoler – Samarbeid til barnets beste i barnehage og skole (Universitetsforlaget 2018). 

Omslag på boken "Å falle mellom to stoler – Samarbeid til barnets beste i barnehage og skole"

Heidi Omdals nye bok inneholder 12 artikler, flere av dem signert forskere fra UiA.

Boken består av 12 artikler som setter søkelyset på samarbeidsutfordringer innen disse områdene:

  • barn og unge med atferdsvansker
  • tverretatlig samarbeid i barnehage og skole
  • kapasitets- og kompetansebygging omkring selektiv mutisme i barnehage og skole
  • kapasitets- og kompetansebygging i voksen-barn-relasjoner i barnehagen
  • fraværsproblematikk og drop outs
  • overganger hjem-barnehage, barnehage-skole og ungdomsskole-videregående
  • retningslinjer for å lette overgangen fra videregående skole til høyere utdanning eller arbeidsliv
  • samarbeid rundt barn og unge med minoritetsbakgrunn
  • foreldresamarbeid og Pedagogisk-psykologisk tjenestes rolle (PPT)                      

— Innen flere av disse områdene ser vi at kommunikasjon og samhandling mellom barnet eller den unge selv, foreldre, skole, barnehage og hjelpeapparatet kan bedres. Et mer systematisert samarbeid vil hjelpe barn med særlige behov til å få en mer smidig overgang fra barnehage til barneskole og senere til ungdomsskole og videregående skole, sier Omdal.

Hun understreker at dyktige barnehagelærere og skolelærere ofte gjør en god innsats for de barna det her er snakk om.

Avhengig av enkeltpersoner

— Problemet er at innsatsen er avhengig av enkeltpersoner med særlig kompetanse og interesse for å gjøre noe ekstra for disse barna. Dessuten ser vi at innsatsen som legges ned på enkeltskoler ikke nødvendigvis blir tatt vare på eller formidlet til andre skoler, sier Omdal.

Ifølge Unicefs barnekonvensjon, barnehageloven fra 2005 og opplæringsloven fra 1998 har alle barn rett på omsorg og opplæring tilpasset den enkeltes behov i skole og barnehage.

— Det er ikke barna med særlige behov som er problemet her. Det er de voksne og de system og tiltak vi bygger opp omkring barna for å gi barna den hjelpen de har krav på, sier forskeren.

Mangler overordnet plan

Omdal savner en overordnet plan for samarbeid og tiltak for barn med særlige behov for en tilrettelagt barnehage- og skolehverdag.

— Barnehager og skoler opererer hver for seg og har ikke noen felles forståelse av utfordringene, sier hun.

Selv presenterer hun en modell for kapasitetsutbygging i sin artikkel om tiltak for barn med selektiv mutisme, barn som velger å være tause og ikke snakke med voksne eller barn i barnehagen eller skolen.

— Mitt poeng er å presentere en modell for barn med selektiv mutisme som sikrer at vi bygger opp et fagmiljø og et system som alle barnehager og skoler kan benytte. Målet er å få en guide eller felles mal for hvordan barnehage og skole skal handle i møte med barn med denne lidelsen, sier Omdal.

Nytt fagmiljø vokser fram

Dette er den andre boken i rekken signert Heidi Omdal. Hun har tidligere gitt ut fagboken Når barnet unngår å snakke. Selektiv mutisme i barnehage og skole (Universitetsforlaget, 2016). Det var den første boken her i landet som beskriver hvordan barn med selektiv mutisme kan få hjelp. Hun skrev om det samme i en kronikk i Agderposten nylig.

Omslag på boken "Når barnet unngår å snakke. Selektiv mutisme i barnehage og skole"

Heidi Omdals bok fra 2016 er den første som gir en bred presentasjon av selektiv mutisme.

— Jeg er positiv på vegne av utviklingen av fagmiljøet rundt selektiv mutisme. I Bergen vokser det nå fram et skarpt miljø rundt dette, og fagpersoner ved Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (Bup) Øyane har åpenbart ambisjoner om å utvikle seg til et forsknings- og utviklingssenter innen dette fagfeltet i Norge, sier Omdal.

Bok underveis

Førsteamanuensisen sitter for øvrig og skriver en studiesøknad for tiden. Hun vil gjerne skrive en ny bok om fagfolk på ulike arenaer som skal sikre barn med ekstra utfordringer en hensiktsmessig oppfølging.

— Vi forsker for å finne ny kunnskap som framtidige generasjoner trenger. Da må vi skrive så enkelt og klart som mulig. Alt vi skriver skal kunne leses av alle. Også årets bok skal kunne forstås av lesere uten vitenskapelig bakgrunn, sier Omdal.

Førstkommende lørdag 29. september, holder Heidi Omdal foredrag om "De tause barna", som en del av Lørdagsuniversitetet i Kristiansand.

Faglig forum for helse- og sosialtjenesten arrangerer todagers kurs med Heidi Omdal og kolleger i Oslo.

 

 

I tillegg til Thygesen og Omdal, har disse UiA-forskerne bidratt med artikler i artikkelsamlingen Å falle mellom to stoler – Samarbeid til barnets beste i barnehage og skole: professor Anne Dorthe Tveit, professor David Lansing Cameron, førsteamanuensis Magnhild Mjåvann Høie, dosent Anne Brita Thorød, førsteamanuensis Maryann Jortveit, universitetslektor Åse Haraldstad og førsteamanuensis Guy Howard Gilberts.