Barn er ikke under opplæring, de lever meningsfullt her og nå

Nome ser fram til ukens debatter og foredrag om barn og barndomskultur. Temauken  arrangeres av avdeling for lærerutdanning og Institutt for pedagogikk ved Universitet i Agder (UiA) 6. – 10. mars, og er en del av UiAs 10-årsjubileumsprogram. 

Se hele programmet for temauken: 

Tirsdag blir det film og debatt om Margreth Olins nye dokumentarfilm om barnehagebarn. Onsdag og torsdag fortsetter det med debatter og foredrag. Sammen med noen av de fremste barnekulturforskerne i Norden, skal også Nome presentere forskningen sin under barndomsuken.

– Jeg er glad for at vi setter av en hel uke til å diskutere barn og barndom, det er viktig å fremme barndommens egenverdi. Og særlig nå for tiden hvor barndommen er så preget av en opplæringskultur. Barn blir sett på som små mennesker som er under opplæring. Men etter mitt syn har lek og barndom en egenverdi. Barn har et fullstendig og meningsfullt liv her og nå, sier Nome.

Meningen med barnelivet

Han forsker på de aller yngste barna i barnehagen og har gjort feltstudier i to barnehager.

– Jeg har observert livet i barnehagen for å se hvordan livet arter seg der. Jeg forsøker å se hverdagen fra barnets perspektiv og finne ut hva barna selv finner mening i, sier Nome.

Han har ikke vært opptatt av omsorgsrelasjonen mellom barn og voksne, men har studert barnas kommunikasjon og samspill seg imellom. Nome regner med å fullføre doktorgradsarbeidet i løpet av året. Og selv om han ikke studerer de voksnes relasjon til barna, ligger det han kaller barnehagens ordenskultur som et bakteppe for observasjonene.

– I henhold til reglene i barnehagen skal barna ikke løpe innendørs, de skal snakke med innestemme og konsentrere seg om én ting av gangen. Men for barna gir det tvert imot mening å løpe inne og snakke med høy stemme, sier Nome.

– De voksnes ordenskultur forstår ikke alltid barnas støyende måte å opptre på, sier universitetslektor og doktorgradsstipendiat Dag Nome ved Institutt for pedagogikk ved UiA.

Barnehagens ordenskultur

Han er på linje med UiA-forsker Lisbeth Ljosdal Skreland når det gjelder ordenskulturen i barnehagen. Skreland disputerte nylig med en avhandling der hun kom fram til at det er for mange regler i barnehagen.

Les om Lisbeth Ljosdal Skreland og hennes forskning på forskning.no

– Løping og hoiing oppleves gjerne som støy av de voksne. For barna er det kommunikasjon. Kroppsspråk, lyder og rytme brukes for eksempel til å påkalle oppmerksomhet, eller skifte fra én lek til en annen. Kommunikasjon mellom de minste barna i barnehagen er ikke verbal, den er et kroppslig samspill preget av mimikk, bevegelser og lyder. Slik skaper barna det vi kan kalle barnekulturelle hendelser i barnehagen, sier Nome.

Rytmisk lek

Han nevner et eksempel med tre-fire barn som gikk etter hverandre med hver sin leke og dunket rytmisk i veggen.

– Slikt strider mot ordenskulturen i barnehagen, det trigger voksenreaksjoner og det ligger kanskje også et element av opprør i det. Men samtidig er denne rytmiske dunkingen også en sterk fellesskapsopplevelse for barna. På den måten skaper barna morsomme og felles opplevelser som gir mening for dem, sier Nome.

Han håper forskningen hans skal bidra til at de voksne i barnehagen får enda bedre øye på barna og deres hverdag. Så langt har han notert seg tre hovedfunn han vil se nærmere på:

1. musikk– barna uttrykker seg rytmisk og melodisk
2. materialer – barna bruker leker (f.eks. duplo og dyrefigurer) for å utrykke seg
3. avbrytelser og forstyrrelser – barna avbryter og forstyrrer hverandre for å skape nye situasjoner

– Tilgang til de riktige lekene er ofte det som skal til for å tiltrekke seg andre og få noen å leke med. For de voksne kan avbrytelser i leken virke forstyrrende, men for barna dreier det seg om å finne på noe nytt og komme seg videre, sier Nome.

Han viser til at ordenskulturen i barnehagen gjerne vil ha barna til å rydde opp etter seg før de flakser videre til neste lek. For barna er det derimot et poeng å finne på nye ting.

– Du kan si den voksne ordenskulturen gjerne demper barnas viktige avbrytelseskultur, sier Nome.