0
Hopp til hovedinnhold

Aktive elever lærer bedre

Skoleungdom som får røre seg mer, lærer bedre. Mer fysisk aktivitet slår til og med ut på nasjonale prøver. Bare noen minutter ekstra med skikkelig aktivitet hver dag er nok.

Aktivitet i skoledagen kan føre til bedre læring – og bedre helse. Foto: Emil Sollie

Tekst: Kjetil Grude Flekkøy, nih.no.

Det viser et stort forskningsprosjekt der 9.-klassinger har fått mer tid til fysisk aktivitet og kroppsøving gjennom et helt skoleår. Gjennom prosjektet School in Motion (ScIM) fikk over 2000 ungdommer fra 29 skoler to timer ekstra kroppsøving og fysisk aktivitet hver uke.

Prosjektet ble gjennomført av Norges idrettshøgskole (NIH) sammen med Universitet i Agder (UiA), Universitetet i Stavanger og Høgskulen på Vestlandet skoleåret 2017-2018. Utdanningsdirektoratet sto bak det hele.

Det viser seg at begge gruppene som fikk bevege seg mer, også lærte bedre. Mer aktivitet førte også til mer trivsel, bedre læringsmiljø og at mange kom i bedre fysisk form

Studenter og forskere fra UiA

– Resultatene viser at innføring av to timer med ekstra fysisk aktivitet og kroppsøving på ungdomstrinnet kan bedre aktivitetsnivå, fysisk form, læring og læringsmiljø, sier Sveinung Berntsen, professor ved Institutt for folkehelse, idrett og ernæring på UiA.

Foto av Sveinung Berntsen

Professor Sveinung Berntsen, UiA.

Rundt femten personer, inkludert bachelor- og masterstudenter, har deltatt i prosjektet fra UiA. Disse har jobbet med de syv skolene og over 300 elevene på Agder som har deltatt i prosjektet.

– School in Motion-prosjektet er viktig fordi det knapt er gjort noe tilsvarende før, hvor man undersøker tilrettelegging av mer fysisk aktivitet og kroppsøving og effekten dette har blant ungdomsskoleelever for læringen, sier Berntsen.

Lærer bedre

Dette skiller seg fra liknende studier som ikke har vist noen effekt. De to såkalte intervensjonsgruppene ble målt på både lesing og regning, og begge gjorde det bedre på nasjonale prøver mot slutten av prosjektperioden, særlig i regning.

– I tillegg til høyere aktivitetsnivå gjennom skoledagen, har mer aktivitet gitt bedre utholdenhet og bedre læringsmiljø, selv om resultatene varierer noe både mellom gutter og jenter og mellom de to testgruppene, forklarer Elin Kolle, prosjektleder for ScIM-prosjektet og førsteamanuensis ved NIH.

Skolene «på»

Noe helt spesielt i forsøket er at man faktisk har klart å øke den daglige fysiske aktiviteten blant deltakerne; tidligere studier har vist at dét er svært vanskelig.

– Dermed kan vi evaluere virkningen som økt fysisk aktivitet har på både fysisk og psykisk helse, læring og læringsmiljø, sier Kolle.

At de faktisk har lykkes så godt her, mener hun skyldes innsatsen fra skolene.

– Alle, fra rektor og ledelse til lærere og elever, har vært veldig engasjert. Nesten 80 prosent av de planlagte aktivitetene ble gjennomført, noe som er uvanlig bra, sier Kolle.

Dans og hyttebygging

Foto av Elin Kolle

Elin Kolle, førsteamanuensis ved NIH og leder av School in Motion-prosjektet.

Et grep forskerne mener har vært avgjørende, var å få aktivitetene inn på timeplanen. To timer i uken ble satt av til mer fysisk aktivitet, og den ble altså gjennomført.

I den første gruppa («M1») styrte lærerne; de hadde én time normal, planlagt kroppsøving og én time med fysisk aktivitet, gjerne knyttet til andre fagtimer.

I den andre gruppa («M2»), organiserte elevene seg selv etter hvilke aktiviteter de ønsket å gjøre. Også de fikk fylle to timer i uka.

– De organiserte seg uten påvirkning fra lærerne, med både års- og periodeplaner og regler for hvordan de skulle håndtere fravær og uenigheter, forteller Elin Kolle.

Hva ungdommene satte i gang, var variert, alt fra dans til hyttebygging. Ved siden av fantes en kontrollgruppe med uendret timeplan.

Målte og testet alle

Alle de 29 skolene fikk besøk av forskergruppa både ved starten og slutten av prosjektet. Da ble 9.-klassingene målt på høyde og vekt, de måtte igjennom fysiske tester – i tillegg til de nasjonale prøvene i lesing og regning. Dessuten svarte elevene på et spørreskjema om psykisk helse, livskvalitet og trivsel på skolen.

– Vi brukte et akselerometer for å måle aktivitetsnivået, forteller Runar Barstad Solberg. Han er doktorgradsstipendiat ved NIH og nasjonal prosjektkoordinator i ScIM. Akselerometeret er en liten måler som elevene hadde rundt livet fra morgen til kveld gjennom en hel uke.

– Målerne ga oss objektive data, og de viste at elevene økte mengden «moderat til intens» aktivitet hver skoledag med 6-8 minutter. Det kan kanskje virke lite, men er mye når ungdommene fra før gjennomsnittlig brukte omkring 30 minutter på slik aktivitet hver dag de var på skolen. Og det ga altså svært gode resultater.

Mer aktivitet på timeplanen

Foto av Runar Barstad Solberg

Runar Barstad Solberg, NIH

Begge de to hovedgruppene lærte bedre. På de nasjonale regneprøvene økte de i gjennomsnitt prestasjonene med 1 til 3 poeng. Dette er betydelig: På de nasjonale prøvene er gjennomsnittet over hele landet 50 poeng.

– Et par poeng opp i gjennomsnitt på bare ett skoleår, er et virkelig løft, sier Barstad Solberg.

I den styrte gruppa, M1, ble også læringsmiljøet i klassen bedre, og guttene fikk bedre utholdenhet. Det var kun elevene i denne gruppen som økte aktivitetsnivået gjennom hele skoledagen.

– Dette kan tyde på at aktivitet har best virkning om den er av en viss intensitet. Det var hos disse ungdommene at alt ble bedre - både læring, læringsmiljø, fysisk form og aktivitetsnivå.

– Resultatene våre viser at mer aktivitet må inn på timeplanen for at ungdom skal lære best mulig. Men det må gjøres riktig. Man må få med både lærere, inspektører, rektorer og ungdommene selv. Det må være noe de selv har lyst til å gjøre, avslutter Barstad Solberg.

Send studiet på mail