- Vi vet hvor viktig barnehagene er for læring senere i livet. Språkutvikling er sentralt, og norskfaget gir studentene grunnlag for å stimulere læringen. Agnes-Margrethe Bjorvand inspirerer studentene til å bruke språk som verktøy, sier viserektor Marit Aamodt Nielsen.
Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Agnes-Margrethe Bjorvand fikk UiAs utdanningspris 2015 for ildsjel-arbeid for betydningen av språk og litteratur i barnehagelærerutdanningen - og for å nyskape et særdeles godt læringsmiljø. Selv holder hun fram det kollegiale miljøet som motor i arbeidet.
- Agnes-Margrethe Bjorvand har stått på for barnehagelærerutdanningen i mange år, og har klart å opprettholde et faglig trykk i norskfaget. Hun har lagt inn også stor privat innsats for å skape et miljø for studentene, kommenterte viserektor for utdanning, studiekvalitet og læringsmiljø, Marit Aamodt Nielsen, da Universitetsstyret sanksjonerte pristildelingen med akklamasjon under styremøtet 21. oktober.
Universitetslektor Agnes-Margrethe Bjorvand arbeider ved Institutt for nordisk og mediefag ved fakultet for humaniora og pedagogikk. Utdanningsprisen er på 100.000 kroner, som skal brukes «til tiltak som fremmer utvikling av læringsmiljø og/eller studiekvalitet.»
Utdanningsprisvinneren gjør mye mer for å gi studentene en god faglig ballast enn en normalt kan vente, sier viserektor.
Bjorvand arrangerer sosiale sammenkomster, hun gjør hyggelige ting i undervisningen der hun bruker sine faglige erfaringer for å gi maksimalt utbytte – og hun reiser med studentene til Vimmerby. Å være med Astrid Lindgren-eksperten dit må være en kjempeopplevelse nær sagt uansett ståsted.
- Det er maktpåliggende å utdanne gode barnehagelærere som har kunnskap og forståelse for hvor viktig språkutviklingen er for barna, sier Marit Aamodt Nielsen.
Norskfaget – eller morsmål i det hele - gir studentene grunnlag for å stimulere barnas fantasi og evne til å uttrykke seg.
- Språket danner basis for nesten alt – ikke minst skolevellykkethet senere i livet, slår viserektor for undervisning, studiekvalitet og læringsmiljø, Marit Aamodt Nielsen.
Utdanningsprisen ved Universitetet i Agder har som formål å gi anerkjennelse til en enhet, et miljø eller en enkeltperson ved universitetet som har gjort en markert og dokumenterbar innsats for å utvikle læringsmiljø og/eller studiekvalitet.
Læringsmiljø omhandler fysiske og psykososiale forhold. Studiekvalitet omhandler faglig og pedagogisk aktivitet.
Prisen skal oppfattes som en tydelig påskjønnelse til arbeid som bidrar til nyskaping og utvikling.
Utdanningsprisen er på kr. 100.000 og tilfaller i sin helhet én vinner.
Prisvinneren skal bruke prisen til tiltak som fremmer utvikling av læringsmiljø og/eller studiekvalitet.
Studenter, ansatte og enheter ved universitetet kan nominere kandidater til prisen. Det var fire kandidater til utdanningsprisen i 2015.
Et prisutvalg som vurderte kandidatene og innstilte til universitetsstyret, konkluderer med at alle de fire søknadene er interessante og gode. Søknadene viser at det foregår mye arbeid i organisasjonen når det gjelder nyskaping og utvikling i forbindelse med studiekvalitet og læringsmiljø. Det anses positivt – om enn utfordrende – at det foreligger søknader som gjelder både enkeltpersoner og fagmiljø.
Prisutvalget diskuterte de ulike søknadenes sterke og svake sider, sett opp mot kravene som formuleres i statuttene for utdanningsprisen. Det vil blant annet si at søknadene skal omfatte dokumentasjon som demonstrerer nyskapende utviklingsarbeid knyttet til læringsmiljø og/eller studiekvalitet og resultatene av dette arbeidet.
Prisutvalget innstilte universitetslektor Agnes-Margrethe Bjorvand til vinner av utdanningsprisen 2015.
«Prisutvalget er av den oppfatning at både nominasjonen av Bjorvand og hennes søknad på en forbilledlig måte tydeliggjør de kriterier som framgår av statutter og veiledning for utdanningsprisen.
Bjorvand presiserer sin innsats og sine prioriteringer både når det gjelder læringsmiljø og studiekvalitet, og hun operasjonaliserer de ulike elementene i kvalitetsbegrepet (inntakskvalitet, rammekvalitet, programkvalitet, undervisningskvalitet, resultatkvalitet, styringskvalitet, relevans) i forhold til egen virksomhet.
Bjorvand framstår som en sentral ildsjel i forhold til norskfaget i barnehagelærerutdanningen (tidligere førskolelærerutdanningen). I en situasjon der det kan være konkurranse om å få tilby fordypningstilbud i programmet, har Bjorvand og hennes fagmiljø holdt stand og sørget for å gi et godt og etterspurt tilbud i norsk.
Barnehagene har gjennom mange år gjennomgått en utvikling fra å være institusjoner underlagt helse- og sosialområdet til gradvis å bli en mer integrert del av utdanningssystemet. Overgangen til ny barnehagelærerutdanning synliggjør en foreløpig kulminering av denne prosessen.
I dagens barnehage møtes barn fra ulike språklige bakgrunner, med svært forskjellig kompetanse hva norsk angår. Dette krever barnehagelærere med god språkkompetanse slik at barna i størst mulig grad utvikler de nødvendige språkferdighetene.
Bjorvands spesialfelt er barnelitteratur, og barnelitteratur spiller en viktig rolle i barnehagers språkarbeid, et felt som i dag får mye oppmerksomhet i den offentlige debatten.
En pris til en person som arbeider engasjert med et område som er viktig for svært mange, kan ha en positiv symboleffekt. Barnehagen er viktig for samfunnet, og dyktige barnehagelærere er en forutsetning for gode tilbud til barna.
Barnehagelærerutdanningen kan kanskje anses som en noe underprioritert utdanning, men en pris kan bidra til synliggjøring av både utdanningen generelt ved UiA og, i dette tilfellet, norskfaget spesielt. Begge deler anses som positivt.
Bjorvand framstår som en rollemodell for både sine studenter og kolleger, hun er høyt verdsatt og hennes arbeid preges av et kontinuerlig fokus på utvikling og nyskaping. Det er prisutvalgets vurdering at Bjorvand er en verdig mottaker av utdanningsprisen 2015.»