0
Hopp til hovedinnhold

40 år med studentene i sentrum

Det startet i 1973 med et moro-orkester. Når Steinar Finseth går av som leder i Studentsamskipnaden i Agder, jobber organisasjonen fortsatt for å skape møteplasser og muligheter for studentene. 

Artikkelen er mer enn ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Steinar Finseth pensjonerte seg som administrerende direktør i Studentsamskipnaden i Agder den 31. mars, etter over førti år i studentvelferdens tjeneste. (Foto: Walter Wehus)
Steinar Finseth pensjonerte seg som administrerende direktør i Studentsamskipnaden i Agder den 31. mars, etter over førti år i studentvelferdens tjeneste. (Foto: Walter Wehus)

Da Steinar Finseth låste kontordøren på Gimlemoen for siste gang den 31. mars, sluttet han å være administrerende direktør i Studentsamskipnaden i Agder (SiA). Nå er han en nylig pensjonert 66-åring med kajakk som hobby og et helt yrkesliv i studentenes tjeneste å se tilbake på.

Som Fædrelandsvennen oppsummerer det, har han ledet oppbyggingen av et imponerende tilbud: SiA har i dag 200 ansatte og en årsomsetning på 250 millioner kroner. Både på campusene i Kristiansand og Grimstad driver Studentsamskipnaden barnehager, bokhandler og kulturhus. I tillegg kommer fire kantiner (inkludert Norges største på Gimlemoen), treningssenteret Spicheren, og mye mer.

Men hvorfor er studentvelferd så viktig?

– Det er en floskel å si det, men studentene er landets fremtid. De kommer til et nytt studiested fra svært ulike bakgrunner, men det de har til felles er den nye livssituasjonen: De skal styre sin egen økonomi, de flytter inn i egen bolig, mange kjenner ikke noen på studiestedet, og flere har også et dårlig selvbilde og tror at alle andre er mye flinkere enn dem, sier Finseth.

Små forhold for studentene

Studentvelferd er noe Steinar Finseth har brent for helt siden han startet på det toårige studiet i Offentlig administrasjon ved Agder Distriktshøgskole (ADH) i 1973.

23-åringen fra Sarpsborg ble tiltrukket av brosjyrene fra ADH (og kanskje minnene fra alle somrene han tilbrakte i Arendal, hvor morens familie kom fra). Studentmiljøet han kom til var nokså lite, og under åpningstalen nevnte rektoren for distriktshøyskolen at de 400 nye studentene var skolens største kull noensinne. De var 600 studenter tilsammen.

Tilbudet til studentene utenom studiene stod i stil med de små forholdene. Finseth hadde venner som studerte i Trondheim, Bergen og Oslo, og som kunne fortelle om helt andre forhold. Noe måtte gjøres.

En driftig klarinettist

Studentorkesteret Blæsen slik de så ut i 1975, med Steinar Finseth på første rad bak trommen. Orkesteret lever fortsatt i beste velgående (Foto: Privat.)

Studentorkesteret Blæsen slik de så ut i 1975, med Steinar Finseth på første rad bak trommen. Orkesteret lever fortsatt i beste velgående (Foto: Privat.)

Med bakgrunn som klarinettist i skolemusikken hadde Steinar Finseth klart å samle tolv likesinnede musikanter. 20. september 1974 marsjerte de fra det gamle Hotell Astoria i Tollbodgaten (hvor skolen lot dem disponere en bodega i kjelleren), over Torvet og ned til Jernbanestasjonen hvor de tok imot fotballaget fra Rogaland distriktshøyskole som skulle møte sin motpart i Kristiansand til kamp. Kristiansand Spadser & Blæse-Ensemblet, populært kalt Blæsen, var født.

Senere var Finseth involvert i å starte opp et studentkor (Quantum Oellarus Op & Frem), en årlig stafett mellom distriktshøyskolene i Kristiansand og Rogaland, og fotballkamper gjennomført i full utkledning.

I 1975 dukket det opp et halvårlig engasjement for å utrede velferdstjenester for studentene. Finseth skulle egentlig studere videre på BI i Oslo, men han fikk så mange sterke oppfordringer fra medstudentene sine at han til slutt søkte på jobben – og fikk den.

Engasjementet ble fornyet, Finseth slo seg til ro i Kristiansand og giftet seg. I 1977 ble han ansatt som daglig leder i Studerende ungdoms bolighus –det som skulle utvikle seg til å bli SiA.

Ikke verst for en mann som av gamle skolekamerater blir beskrevet som en litt introvert kar som synes kvart over åtte-forelesningene i den gamle Arbeiderforeningen var litt vel tidlig.

– Gjør andre gode

Per-Kåre Selle er i dag HR-leder i SiA, men mellom 1973 og 1975 delte han både leilighet og soverom med Finseth. Der bodde de så tett at det eneste som skilte sengene deres var dunken hvor den egenproduserte vinen stod og gjæret.

– Jeg kan ikke huske at vi har hatt en eneste konflikt, på tross av at vi levde så tett på hverandre i to år, sier han.

Flere fra SiA har lignende historier. Jan Terje Voilaas hadde Finseth som sjef og nærmeste kollega i 16 år, fra starten i 1989 til Voilaas sluttet i 2005.

– Steinar var ubeskrivelig tålmodig og ga alle rundt seg mer rom enn noen annen person jeg har jobbet med de siste 44 årene. Han hadde en egen evne til å gjøre andre gode, sier Voilaas.

Han husker spesielt den gangen Universitetet i Agder hadde ytret ønske om et idrettsanlegg på Gimlemoen. Finseth så for seg et anlegg til 40 millioner kroner, noe som var en betydelig investering for SiA på den tiden.

Voilaas mente det ville bli et tapsprosjekt om de ikke bygde et anlegg til 110 millioner kroner og så på hele Kristiansand som et marked for treningsstudioet.

– Mange andre ledere ville avvist denne tankerekken som galematias, men ikke Steinar. Han lyttet med oppriktig interesse, hadde mange spørsmål og gikk gjennom mine beregninger og analyser til siste detalj. Til slutt løftet han blikket over brillekanten, festet det i meg og sa "Jeg tror pinadø du har rett", forteller Voilaas.

"Leder av forsyningstjenesten"

Selv sier Steinar Finseth at han hater å utøve kontroll.

– Du får ikke hentet ut mye energi fra folk om du henger over skuldrene på dem og bruker pekefinger. Jeg vil gi folk stor frihet, så lenge de forstår at vi jobber for studentene og for studentvelferden.

Finseth sier at det er viktig for ham å få tak i gode folk og deretter gi dem så gode rammer som mulig å jobbe innenfor.

– De kaller meg administrerende direktør, men egentlig er jeg bare leder av forsyningstjenesten. Det er min jobb å se til at medarbeiderne i SiA har alt de trenger for å utføre oppgavene sine, sier han.

Barn ingen hindring

Det Ragnhild Bendiksen trengte, var tilretteleggelse.

Bendiksen var styreleder i SiA i to perioder, og var til stede sammen med ham både da grunnsteinen til Campus Kristiansand ble lagt ned i 1999, og under snorklippingen da Spicheren åpnet i 2001.

– Jeg fikk mitt første barn i mars 1999, samtidig som jeg var styreleder i SiA. Jeg trodde jeg måtte søke permisjon eller slutte, men for Steinar var det ikke noe problem.

Formøtene til styremøtene ble holdt hjemme på kjøkkenet hennes så det skulle bli enklere for henne å sette seg inn i sakene. Og når hun deltok på møter med SiA, var det en selvfølge for Steinar at babyen skulle være med. Hun beskriver Steinar Finseth som en mann som alltid tenker løsninger i stedet for problemer.

– Han var utrolig god til å tilrettelegge. Den omsorgen han viste og den forståelsen han alltid hadde var helt unik, sier Bendiksen.

Alt i gang- og sykkelavstand

Helt siden studietiden har det vært viktig for Steinar Finseth å gjøre studentenes hverdag enklere. Et viktig prinsipp var at alt av boliger, barnehager og andre velferdstilbud skal ligge i gang- og sykkelavstand til hverandre.

– Når vi bygger hybelhus, kan vi ikke bygge dem på Tveit. Du kan kanskje komme deg inn på morgenkvisten og hjem igjen på kvelden, men du mister mye av muligheten til å delta i det sosiale. Skal du utvikle deg som et helt menneske, er det viktig å ha tilgang til gode møteplasser, sier han.

Han er glad for at Universitetet, sammen med Vest-Agder fylkeskommune, Statsbygg og Kristiansand kommune har laget en universitetsbyplan for tiden frem mot 2040, og han er stolt over at det allerede gjøres endringer i byen med denne planen som grunnlag.

Smitter over på samfunnet rundt

Det er i byens egeninteresse å tiltrekke seg studenter, mener Finseth.

– Hvert år settes det i omløp rundt tre milliarder kroner utelukkende fordi så mange har valgt å studere her. De indirekte økonomiske ringvirkningene kan være opp til tre ganger så store, sier han.

Gjennom årenes løp har det blitt bygget opp mye kunnskap i regionen rundt universitetet. Finseth bruker Trondheim og Silicon Valley som andre eksempler hvor gründeraktivitet og utvikling av virksomheter finner sted i nærheten av kunnskapssentre.

– Slik er det i livskraftige universitetsbyer over hele verden, også i Kristiansand og Grimstad. Det at mange kunnskapsrike mennesker bosetter seg på samme sted gjør noe med samfunnet. Det har en smitteeffekt på kulturlivet også, sier den gamle klarinettisten.

Nå overlater Finseth arbeidet med studentvelferd til andre, vel vitende om at SiA har en nylig styrket studenthelsetjeneste for å hjelpe den stadig økende andelen unge studenter med psykiske plager; studentbarnehager i nærheten av studentleiligheter og studiested; og en studentkantine som er kåret til Norges beste.

Alt med Steinar Finseths prinsipp i bunnen: Den beste plattformen for å stimulere til kreativitet er et godt studiemiljø.