Gå til hovedinnhold
0
Jump to main content

15 millioner kroner til utvikling av cybersikkerhet med UiA-utviklet kunstig intelligens

Forskningsrådet har tildelt Universitetet i Agder 15 millioner kroner til ny forskning om cybersikkerhet.

Foto av Granmo og Andersen foran UiA-bokstaver ved campus i Grimstad
Førsteamanuensis Per-Arne Andersen (til høyre) leder forskningsprosjekt som skal utforske cybervern ved hjelp av Tsetlin-maskinen, en løsning for kunstig intelligens utviklet av UiA-professor Ole-Christoffer Granmo (til venstre). Granmo og flere andre UiA-forskere og forskere fra Sørlandet sykehus og Newcastle University skal delta på det fireårige forskningsprosjektet.

 – Målet er å utvikle en solid løsning for å takle den voksende trusselen fra cyberkriminalitet, spesielt i helsesektoren hvor det er avgjørende å sikre effektiv overvåking og varsling av uregelmessigheter ved pasientbehandling, sier Per-Arne Andersen, førsteamanuensis ved Universitetet i Agder (UiA). 

Prosjektet er fireårig i perioden 2024-28. Det skal ledes av UiAs førsteamanuensis Per-Arne Andersen og vil bli gjennomført i samarbeid med forskere fra Sørlandet Sykehus og Newcastle University. 

 – Vi skal utvikle systemer for cyberovervåking og varsling ved hjelp av Tsetlin-maskinens metode for bruk av kunstig intelligens, sier Andersen. 

Førsteamanuensis Per-Arne Andersen skal lede prosjektet.

Førsteamanuensis Per-Arne Andersen skal lede prosjektet.

Forskerne skal lage et system som bruker minimalt med strøm for å forutsi angrep på såkalte Internet of Things-enheter (IoT-enheter). 

IoT-enheter kan være enheter som er tilknyttet internett, inkludert lamper, husholdningsapparater, industrielle maskiner og medisinsk utstyr. Enhetene har begrenset prosessorkraft, minne og batterikapasitet. 

Logisk og energieffektiv 

Tsetlin-maskinen er en type maskinlæringsalgoritme eller kode for kunstig intelligens. Den er utviklet av UiA-professor Ole-Christoffer Granmo. 

Løsningen er kjent for å håndtere komplekse problemer på en effektiv måte og med lavt energiforbruk. Dette gjør metoden ideell for bruk i enheter med begrensede ressurser som IoT-enheter. 

I tillegg gjennomfører Tsetlin-maskinen beregninger basert på logikk. Dette innebærer at det er enkelt for forskerne å forstå hvordan den kunstige intelligensen kommer frem til sine løsninger. 

Overvåking av dataenheter 

 – Vi skal utforske teknikker for å bruke Tsetlin-maskinen til aktivt å analysere IoT-systemer og oppdage uregelmessigheter, enten i form av hacking eller andre feil som gjør videre bruk risikabel, sier Andersen. 

 Ifølge Andersen er dette bare begynnelsen. Det langsiktige målet er et enda større forskningsprosjekt finansiert med EU-midler. 

Andersen ser for seg hele prosessen fra testing av utkast og prototype, før endelig versjon av Tsetlin-maskinens sikkerhetssystem kan tas i bruk. 

– I dag er det ingen effektive systemer som overvåker dataenheter og oppdager uregelmessigheter. Nå skal vi utvikle et system der alle IoT-enheter, for eksempel ved et sykehus, får en aktiv overvåkingsmekanisme som varsler om noe er galt. Systemet blir en slags vakthund, sier Andersen. 

Han håper dette vil forbedre sikkerheten betydelig, spesielt i tilfeller der skadelige aktører klarer å bryte gjennom passive sikkerhetstiltak som kryptering og autentisering. 

Samarbeid med sykehus og Newcastle 

Forskningsrådet har tildelt 15 millioner kroner til UiAs forskningsprosjekt kalt «SecureloTM: Ultra-low-energy IoT Intrusion Detection Systems using Logic-Based Tsetlin-Machines». 

Ved UiA skal prosjektet ansette tre doktorgradskandidater og en post-doktor. 

Blant de andre forskerne Andersen får med seg er hans tidligere veiledere i doktorgradsarbeidet, professorene Ole-Christoffer Granmo og Morten Goodwin. 

Andre viktige samarbeidspartnere er tidligere nevnte Newcastle University og forskerne Geir Thore Berge og Tor Oddbjørn Tveit ved Sørlandet Sykehus. De sistnevnte har tidligere gjennomført flere forskningsprosjekter i samarbeid med UiA. 

 – Målet er å utvikle en helt ny form for sikkerhetsmekanismer som vil kunne operere med høy presisjon, samtidig som strømforbruket er på et minimum, sier Andersen.