0
Hopp til hovedinnhold

1 av 6 egder har vokst opp med alkoholproblemer hos en eller begge foreldre

Alkohol er et stort samfunnsproblem, men på mange måter er det «elefanten i rommet» vi ikke prater om. 

Illustrasjonsfoto av flaske og glass med alkohol
Aller høyest forekomst av erfaringer med alkoholproblemer hos foreldrene, var det blant dem som mottar sosialstønad, arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. I denne gruppen rapporterte hele 1 av 4 å ha vokst opp med foreldres alkoholbruk.

Forfattere:

  • Vegard Nilsen, direktør for folkehelse i Agder fylkeskommune
  • Siri Haugland, instituttleder og forsker, Institutt for psykososial helse, Universitetet i Agder

Kronikken ble først publisert i Fædrelandsvennen 16. juni.

 

Funnene vil være svært viktige for regionens arbeid med blant annet å redusere psykiske helseutfordringer samt redusere andelen som står utenfor arbeidslivet.

I stor grad omtales alkohol i positive vendinger som kos, hygge og nytelse. Få knytter alkoholbruk til noen av de store samfunnsutfordringene vi lenge har jobbet for å løse, slik som psykiske lidelser, økende kreftforekomst eller uførhet. Eksempelvis vil enhver bruk av alkohol være med å øke risikoen for den vanligste krefttype blant kvinner, brystkreft. Videre vet vi at omgivelsene rundt tar større skade enn den som drikker påfører seg selv. Vi sier det slik: mors eller fars lever tåler mer alkohol enn mors og fars barn.

Nå har forskere ved UiA, SSHF, NTNU og Karolinska Institutet studert hvor utbredt det er å vokse opp på Agder med foreldre med alkoholproblemer, og sett på mulige sammenhenger med noen av våre samfunnsutfordringer. Funnene er nettopp publisert i anerkjente medisinske tidsskrift og bør bli kjent for regionen.

Folkehelseundersøkelsen i Agder ble gjennomført av Folkehelseinstituttet høsten 2019 på oppdrag fra fylkeskommunene i Aust-Agder og Vest-Agder. Et tilfeldig utvalg voksne egder over 18 år ble invitert til å delta, av disse svarte 28.047 personer, 45,5 prosent av de inviterte.

Målet med folkehelseundersøkelsene er å skaffe frem informasjon som kan være til nytte for folkehelsearbeidet i fylker og kommuner. Viktige tema som inngår er subjektivt rapportert helse, livskvalitet, helserelatert atferd, barndomsopplevelser og lokale forhold som har betydning for folkehelsen. En viktig side ved folkehelseundersøkelsene er at de skal produsere nye data, slik at folkehelsearbeidet kan baseres på et ferskest mulig evidensgrunnlag.

Data fra undersøkelsen er benyttet til å se på forekomsten av barndomsopplevelser knyttet til foreldres alkoholbruk og betydningen dette kan ha for voksenlivet. Funnene vil være svært viktige for regionens arbeid med blant annet å redusere psykiske helseutfordringer samt redusere andelen som står utenfor arbeidslivet.

Undersøkelsen viste at 15,6 prosent av alle voksne, det vil si nesten 1 av 6, hadde vokst opp med alkoholproblemer hos en eller begge foreldre. De som vokste opp med alkoholproblemer i familien, opplevde flere andre belastende livserfaringer i barndommen, som å mangle voksenstøtte og vokse opp med mye krangling, uro, konflikter eller vanskelig kommunikasjon i barndomshjemmet. I tillegg har flere av dem negative konsekvenser i voksenalder, som det å plages med vonde minner fra oppveksten på grunn av tap, svik, vanskjøtsel, vold, mishandling eller misbruk.

Forekomsten var høyere enn 1 av 6 blant dem med lavere utdanning, de uten arbeid, og de som er sykemeldt. Aller høyest forekomst med slike erfaringer var det blant dem som mottar sosialstønad, arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. I denne gruppen rapporterte hele 1 av 4 å ha vokst opp med foreldre med problematisk alkoholbruk. Dette er viktig kunnskap spesielt for Agder med tanke på at vi er regionen med høyest andel uføretrygdede i hele landet.

Uttrykket «barndommen varer livet ut» er viktig og sant. Ingen fase av livet er viktigere, og jo tidligere i barndommen vi utsettes for påkjenninger, jo større er sannsynligheten for varige skader. Vanskelige barndomsopplevelser kan gi store helsekonsekvenser, og det å forebygge problematisk alkoholbruk hos foreldre og gi hjelp til barn som vokser opp med foreldres alkoholproblemer, er viktig i et folkehelseperspektiv.

Drikkekulturen i Norge er endret mye siste generasjon. Vi har fått mer kontinentalt drikkemønster samtidig som vi holder på «helgefylla». Arenaer det drikkes alkohol nå som nok ikke var så vanlig i 1990, er syforeninger, vennemiddager en lørdagskveld, gutte-fotballkveld eller ferie med familien. For mange voksne kan dette være forbundet med mye hygge, men man tenker kanskje ikke over at barn ofte merker endringer hos voksne som er påvirket av alkohol, før man selv tenker det er synlig. Andre studier har vist at også mer vanlige «ikke-avhengige» alkoholvaner som fylle-episoder kan ha betydning for barns helse.

Foran oss ligger sommer, ferie og mye tid der familiene samles. Sommeren er dessverre også høysesong for at barn tilbringer tid med foreldre som drikker på måter som kan være belastende både i øyeblikket og senere.

Er du modig, kan du gjerne spørre dine barn eller ungdommer hva de har av ønsker for ferien, det vil si å åpne opp for «sommerferie i barnehøyde» der de som er mest sårbare er med å legge premissene. Organisasjonen «Av og til» oppfordrer til å bruke alkovett ved at vi alle tenker gjennom om man skal drikke og hvor mye man skal drikke i ulike situasjoner for at andre ikke skal ta skade. Noe å tenke på?