0
Hopp til hovedinnhold

Vernepleie får 100.000 kroner for supert læringsmiljø

Vernepleierstudiet i Arendal er første vinner av Høgskolen i Agders ”Pris for godt læringsmiljø”. Vinnerne, som ble foreslått av egne studenter, får 100.000 kroner i studiekassa i tillegg til et mer varig minne.

Den offisielle prisoverrekkelsen foretar prorektor Aud Findal Dahl og rektor Ernst Håkon Jahr under Akademisk årsfest 27. august. Faglærerne ved vernepleierstudiet har imidlertid alt hørt champagnesuset – og er iført semesterlange brede smil.

Studieutvalget, der prorektor Aud Findal Dahl er leder, vedtok å gi den nye, store prisen til vernepleierstudiet i ekstraordinært møte denne uken. "Pris for godt læringsmiljø" erstatter "Pedagogisk pris".

- Dette er fantastisk gledelig, sier dekan Jon Wergeland ved Fakultet for helse- og idrettsfag , full av gratulasjoner til vernepleie-fagmiljøet. - Det er utrolig kjekt at et så lite fagmiljø klarer å være både så kreative og imøtekommende overfor studentene slik vernepleie viser at de er. Kjempegøy!

Stolthet og trivsel

- Foreløpig har vi ikke helt klart for oss hvordan vi skal bruke prispengene, men de vil bli brukt til å gjøre studiet enda bedre, sier studieleder for vernepleierstudiet Carl Christian Bachke.

Studentene er ikke mindre stolte av prisen enn de ansatte – Bachke, Sigrid Melby Hødnebø, Jens Nærbø, Janneke Quarles Van Ufford og timelærer Karl Skaar. Forslagsstillere til prisen var da også fem studenter på vegne av fjorårets kull 03 ved vernepleierstudiet.

- Vi er blitt veldig godt ivaretatt fra første stund på vernepleierstudiet. Lærerne trekker oss inn i både forskningen og den praktiske erfaringen de selv har, og er faglig oppdaterte hele tida. Studiet legger opp til at studentene skal løse problemer og selv studere seg fram til relevant kunnskap, ikke minst gjennom gruppearbeid. Da er det viktig at lærerne bryr seg om oss, og er tilgjengelige. Det er lærerne på vernepleierstudiet. Måten de legger opp læringen på gjør at vi vet hva vi går til og kjenner oss trygge når vi er ute i praksis og i yrkessituasjoner – og det er noe av det viktigste i en profesjonsutdanning, sier studentene – representert av Tordis V. Iselvmo, Inge-Egil Hauge og Hege R. Longum.

- Det handler nok en del om fagets egenart også. Vernepleie innebærer jo å ta vare på hverandre, slår Sigrid Hødnebø fast.

10 år i vekst

Janneke Van Ufford minner om at studiet har ti-årsjubiléum på Sørlandet i år.

- 28. november 1994 startet studiet som en filial av Høgskolen i Østfold. To deltidskull ble uteksaminert, men fra høstsemesteret 1998 ble vernepleie et eget treårig studium ved Høgskolen i Agder, sier hun.

Fra en forsiktig start ruller vernepleierstudiet fram med stadig økende hastighet – iallfall hva søkere angår. I år var tallet på primærsøkere (116) nesten tre ganger så høyt som antall studieplasser (30).

- Studentene er svært fornøyd med studiet. Jeg kjenner folk ved andre steder som er langt mindre fornøyd enn vi er. Frafallet er minimalt hos oss. Den gode trivselen blir også underbygd av undersøkelsen som førstelektor Roar C. Pettersen ved Høgskolen i Østfold har gjort ved en rekke vernepleierutdanninger over heler landet. Vernepleierstudentene i Arendal trives klart bedre enn alle andre, sier Tordis V. Iselvmo fornøyd.

Det faller godt sammen med inntrykket Ukenytt fikk under de åpne dagene ved HiA i Arendal i vinter.

Hardtarbeidende prisutvalg

Et eget prisutvalg har gått gjennom kandidatene og en enorm papirbunke – kandidaturene var særdeles velbegrunnede – før de innstilte på at vernepleierstudiet skulle få prisen.

Prisutvalget ble ledet at nå avgått STA-leder Charlotte Antonsen. De øvrige medlemmene i 2004 var Randi Øverland - rektor ved Tangen videregående skole i Kristiansand og tidligere statssekretær i KUF under Gudmund Hernes, nestleder i STA Kristian Jørgensen, høgskolelektor Mariann Fossum ved Fakultet for helse- og idrettsfag, og høgskoledosent Trygve Breiteig ved Fakultet for realfag.

Prisutvalgets vinnerbegrunnelse:

Prisveiledningen nevner tre forhold som alle er vektlagt likt ved tildelingen av "Pris for godt læringsmiljø":

1. Faglig pedagogisk forhold

Emnebeskrivelser og modulhefter er klare og entydige, og dette gjør det lett for studentene å forholde seg til sitt studium. Studentene får jevnlig oppfølging. Hver enkelt student inngår en gjensidig forpliktende avtale om hvordan oppfølgingen skal skje i løpet av studiet. Det tas i bruk studentaktive læringsmetoder som gjør at studentene føler relevans til studiet. Lærerne tar med og inkluderer studentene i sitt FoU-arbeid. Dette mener studentene gir både nyttig erfaring og en forståelse for hva lærerne arbeider med utenom selve læresituasjonen.

2. Sosiale forhold

Det er lagt stor vekt på å integrere studentene i miljøet. Ved studiestart ble det organisert samvær slik at alle ble kjent med hverandre. I og med studiets størrelse lærte alle seg navnene. Studentene legger vekt på at de kjenner stor trygghet i miljøet. Lærerne viser stor åpenhet overfor studentene. Forholdet til administrative støttetjenester er svært godt. Via fagmiljøet er forholdene tilrettelagt så godt som mulig. I sosial sammenheng er det lagt vekt på at viderekomne studenter blir brukt systematisk som både veiledere og sosiale holdepunkt. Dette gir god erfaringsoverføring og identitetsbygging.

3. Dynamikk

Miljøet dokumenterer stor vilje til omstilling. Gjennom eksempler vises det at studiet er seg bevisst endringer i samfunnet omkring og tilpasser seg disse. Den dynamiske dimensjonen vises også tydelig i miljøets villighet til å endre forhold underveis i studieforløpet etter både innspill fra studentene eller samfunnet omkring. Bruken av IT-verktøyet STeVAL ga god effekt for å få til en kontinuerlig evaluering. At miljøet har tatt dette i bruk viser vilje til systematisk åpenhet for endringer og forbedringer. FoU-arbeidet i miljøet synliggjør at det satses på denne type virksomhet. Resultater er oppnådd i form av studentinvolvering og kompetanseheving i miljøet. Miljøet har vært flinke til å følge opp kvalitetsreformen i praksis. Særlig vises dette ved at det er tatt i bruk nye vurderings- og evalueringsformer.

 

Send studiet på mail