Gå til hovedinnhold
0
Jump to main content

UiA kreerer seks æresdoktorer

Universitetet i Agder (UiA) er fem år, og feirer det blant annet med utnevning av universitetets seks første æresdoktorer 23. oktober. Æresdoktorene får tittelen Doctor honoris causa. Skøytehelten Johann Olav Koss og jus-nestor Lucy Smith er de mest allment kjente av de seks.

Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

De fire øvrige æresdoktorene – Kurt Braunmüller, Trond Petersen, Dov Gabbay og Barbara Jaworski - er høyt anerkjente professorer i sine fagmiljøer, med koblinger til UiA, men har ikke så høy medieprofil i Norge.

Jubiléum og fest

Universitetet i Agder ble universitet fra 1. september 2007 ved kongelig resolusjon. Femårs-feiringen er lagt til Kilden teater- og konserthus i Kristiansand 23. oktober, der kreeringen av æresdoktorer er en viktig del av en festkveld som speiler universitetets faglige dybde og bredde. Hovedtaler er kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Æresdoktorene vil – med unntak av Johann Olav Koss – være til stede under festforestillingen.

Sammen med universitetets festforestilling holdes Lilletun-forelesningen – “The Jon Lilletun Memorial Lecture on Research, Learning and Higher Education.” Forelesningen holdes annethvert år på tidligere statsråd Jon Lilletuns fødselsdag, i år for tredje gang. Tidligere forelesere er Jens Stoltenberg og Hilde Frafjord Johnson, i år er det Europadirektør i Human Rights Watch, Jan Egeland, som foreleser over temaet «Blir verden bedre eller verre på vårt vaktskifte?»

Æresdoktorene

UiA har rett til å tildele æresdoktorgrad i fagområder der universitetet selv gir doktorgradsutdanning, og vil utnevne æresdoktorer som regel hvert fjerde år.

I reglementet for tildeling av graden æresdoktor ved UiA er det lagt vekt på at kandidatene har gjort en betydningsfull vitenskapelig eller kunstnerisk innsats.

Her følger begrunnelsene for utnevningen av æresdoktorene i sin helhet slik de er forelagt universitetsstyret, utarbeidet av fakultetene.

Lucy Smith (1934 - 2013)

I 1981 ble Lucy Smith Norges første kvinne som avla juridisk doktorgrad. Avhandlingen Foreldremyndighet og barnerett tar for seg grunnleggende rettsspørsmål i forholdet mellom barn og foreldre. Smiths bok (sammen med Peter Lødrup) Barn og foreldre : forholdet mellom barn og foreldre etter barneloven av 1981 med senere endringer kom for noen år tilbake i 7. utgave.

I 1987 ble hun landets første kvinnelige jusprofessor. Med sin hovedkompetanse innen barnerett og forholdet mellom barn og menneskerettigheter, regnes Lucy Smith som en pionér når det gjelder utviklingen av barnerett som selvstendig juridisk fagområde. I 2003 ble hun medlem av FNs barnekomité som overvåker barnekonvensjonen. Hun var også med på å opprette kvinnerett som eget fagområde tidlig i 1970-årene.

Smith ledet utvalget som utformet børsloven (1985), og hun har publisert vitenskapelige arbeider innen børs- og verdipapirrett, deriblant Kampen på aksjemarkedet: en rettslig studie av selskapsovertak og forsvarstiltak i 1988.Lucy Smith var Universitetet i Oslos første kvinnelige rektor 1993–1998.

Av æresbevisninger er Smith hedret som kommandør av St. Olavs Orden for embetsfortjeneste (1995) og som Kommendör Första Klassen av Kungliga Nordstjärneorden for sin innsats innenfor nordisk og norsk-svensk universitetssamarbeid (2001). Hun er dessuten æresdoktor ved Københavns Universitet, og ble i 1990 innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi. Smith har og har hatt en rekke styreverv i norsk kultur- og næringsliv.

Kurt Braunmüller

Kurt Braunmüller er professor i moderne skandinavistikk ved Universität Hamburg. Han har bygd opp et moderne nordiskstudium ved universitetet i Hamburg, og siden 1985 har han etablert seg som den ledende språkforskeren innen skandinavistikk utenfor Norden. Han har bidratt med viktige arbeider innen mange områder av nordiskfaget.

Den norske utgaven av hans bok Die skandinavischen Sprachen im Überblick er blitt brukt ved nordiskstudiet ved UiA i flere semestre.

Gjennom åra har Braunmüller hatt nær kontakt med norske språkforskere og med de norske universitetene. Han har vært brukt i reaksjonen i de to norske vitenskapelige tidsskriftene innen språkvitenskap: Maal og Minne og Norsk Lingvistisk Tidsskrift, og har deltatt flittig på konferanser u Norge, ofte som plenumsforedragsholder. Han var deltaker på konferanse ved UiA i 2010, og bidrog der med to foredrag.

Flere av forskerne ved Institutt for nordisk og mediefag ved UiA har hatt lengre undervisnings- og forskningsopphold i Hamburg. UiAs lange forbindelse til Hamburg, professor Braunmüllers posisjon i dag som den klart ledende forskeren utenfor Norgen innen nordisk språkvitenskap, sammen med UiAs sterke nordiskmiljø danner hovedbasis for forslaget om professor Braunmüller som æresdoktor ved UiA.

Johann Olav Koss

Fakultet for helse- og idrettsvitenskap ved Universitetet i Agder består av en gruppe forskere og lærere hvis studieportefølje og forskningsaktiviteter forener mange aspekter knyttet til menneskers helse og funksjon, både somatisk helse og psykisk helse. Den unike koblingen av felt som sykepleievitenskap, psykisk helsearbeid, ernæring og idrettsprestasjoner representerer en unik mulighet for synergier, i tillegg til utfordringer.

Fakultetet fremmer Johann Olav Koss som kandidat til æresdoktor, med tittelen Doctor honoris causa, fordi han gjennom hele karrieren på en særskilt måte har bidratt til samfunnet ved å aktivt kombinere og fremme mange av disse fagene. Koss bør tildeles denne ære for sitt eksepsjonelle internasjonale humanitære arbeid til fremme for fysisk og psykisk helse hos barn og unge gjennom verktøy for idrett og lek.

Koss er internasjonalt anerkjent som en av de største hurtigløperne i skøytesportens historie. Koss utfordret tradisjonell tenkning i forhold til trening, mental forberedelse og materialkunnskap i sin streben etter å utvikle seg og bli best.

I 1997 ble Koss utnevnt til leder for regjeringens forum mot narkotika og doping. Han har også vært medlem av Den internasjonale olympiske komité og en spesiell representant for sport for UNICEF.

Koss anerkjente betydningen av å kombinere intellektuell og fysisk trening og studerte medisin. Selv om han ikke har praktisert som lege, har han brukt sin utdanning i internasjonalt utviklingsarbeid. Koss har også vært forfatter og medforfatter for tre internasjonale artikler i prestisjetunge tidsskrifter som The Lancet, Molecular Medicine og Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports.

Koss var en pionér innen sport for menneskelig utvikling. Han grunnla den internasjonale organisasjonen "Right To Play", en humanitær organisasjon med det formål å forbedre livet til barn i noen av de mest vanskeligstilte områder av verden ved hjelp av sporten. Right To Play har programmer i 20 land i Afrika, Asia, Midtøsten og Sør-Amerika.

Ifølge Fakultet for helse- og idrettsvitenskap har Johann Olav Koss utrettelige arbeid for å fremme fysisk og psykisk helse gjennom sport og fysisk aktivitet ikke bare har hjulpet over en million barn, men også inspirert et helt forskningsfelt og endret hvordan vi tenker på barns utvikling styrket og hjulpet av sport.

Johann Olav Koss har brukt sitt intellekt, sin erfaring og posisjon og gjort en utrettelig innsats for å skape positive endringer og fremme helse på en unik og inspirerende måte.

Trond K. Petersen

Trond K. Petersen (f. 1954) er Professor og Chair ved Department of Sociology, UC Berkeley. Han har vært professor ved Berkeley siden 1988. På 1990 tallet var han professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, men dro tilbake til Berkeley i 1997. Han er Deputy Editor av American Sociological Review, og sitter i Editorial Board i: Administrative Science Quarterly; American Journal of Sociology; Sociological Methods and Research; Sociological Methodology; Acta Sociologica; Rationality and Society; Tidsskrift for Samfunnsforskning; Research in Social Stratification and Mobility.

Petersens forskningsfelt er stratifikasjonsteori. I særlig grad har han studert ulike stratifiseringsmekanismer på arbeidsplasser og knyttet til arbeidslivet, herunder kjønnsforskjeller. Han er en viktig forsker i norsk og internasjonal sammenheng på dette feltet, og er også dekan ved Fakultet for sosiologi ved UC Berkeley.

Det som særlig knytter Petersen til norsk universitetsutvikling er det arbeidet han har gjort for det første å lage et utvekslingsprogram for studenter innen sosiologi. Over de siste tiårene har hundredevis av norske studenter på bachelor og master nivå kunne følge ett eller to semestre ved Berkeley. UiA er de senere år kommet med i denne ordningen og det er en viktig styrking av vårt tilbud til studentene.

For det andre har Petersen stått i spissen for arbeidet med å bygge opp fasiliteter for gjesteforskere som vil oppholde seg ved UC Berkeley. Dette har vært et viktig og veldig bra tilbud til norske samfunnsforskere og mange fra UiA har dratt nytte av tilbudet. Han er også en nøkkelperson i utviklingen av Peder Sather-senteret, et nylig etablert samarbeid om høyere studier mellom UC Berkeley og alle de store norske universitetene, deriblant UiA. Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap har i de senere årene hatt spesielt stor glede av samarbeid med Trond Petersen i forbindelse med fakultetets etter- og videreutdanningstilbud.

Dov Gabbay

Dov M. Gabbay er en anerkjent autoritet innenfor informatikk og logikk, og i mange år en støttespiller for Agder Disktriktshøgskole, Høgskolen i Agder og Universitetet i Agder. CV-en og bibliografien hans dokumenterer at han er en forsker i verdensklasse. Det har vært kontakt mellom Professor Gabbay og Agder siden 1990. I 2006 ble Professor Gabbay valgt inn som medlem av Agder vitenskapsakademi.

Professor Gabbay har hatt akademiske stillinger i Israel, USA og England. Han er medlem av the Royal Society of Arts, eksternt medlem av Royal Society of Canada, medlem av Alexander von Humboldt Foundation, Docteur Honoris Causa fra Université Paul Sabatier i Toulouse og medlem av Agder vitenskapsakademi.

Professor Gabbays forskningsinteresser omfatter logikk og databehandling, dynamikken i praktisk resonnering, bevisteori og målstyrt bevisføring, ikke-klassisk logikk og ikke-monotont resonnement, teorien om merkede deduktive systemer, fiberlogikk og logisk modellering av naturlige språk. Mer nylig har han sett på praktiske resonnementsstrukturer hos Platon og Aristoteles.

Som en av verdens mest aktive og innflytelsesrike forskere innen logikk og databehandling, er Professor Gabbay forfatter av over 300 akademiske artikler og over 20 monografier. Han har redigert 14 antologier og håndbøker innen informatikk og logikk, hvorav noen spenner over flere bind. Han sitter i redaksjonen for 11 vitenskapelige tidsskrifter, hvorav 4 som sjefredaktør. Han har grunnlagt et vitenskapelig forlag, College Publications, der han er vitenskapelig sjefredaktør. Han sitter også i redaksjonen for vitenskapelige bokserier i flere andre vitenskapelige forlag.

Barbara Jaworski

Barbara Jaworski er i dag blant de fremste forskere i verden innenfor matematikkdidaktikk. Hennes forskningsproduksjon er svært omfattende i tillegg til hennes deltakelse og bidrag på internasjonale konferanser og møteplasser.

Hun har blant annet vært «Editor-in-chief» i “the Journal of Mathematics Teacher Education”.

I perioden 1999-2001 var hun dosent ved Oxford University, fra 2002-07 professor ved Universitetet i Agder og fra 2007 professor i Matematikkdidaktikk ved Loughborough University, UK.

Fra 1991 og frem til i dag har hun en rekke internasjonale verv.