Talene ved Akademisk årsfest

Stortingspresident, gjester, studenter og ansatte!

Velkommen til Høgskolen i Agders akademisk årsfest ved starten på et nytt akademiske år: 2004/2005!

Dette er fjerde gang Høgskolen i Agder holder akademisk årsfest, etter at vi beslutta å dele studieårsåpninga i flere arrangementer, én dag med immatrikulering og mottakelse av de nye studentene, slik vi gjorde i Arendal, Grimstad og Kristiansand 12. august, og én der ansatte og studenter sammen med inviterte gjester markerer åpninga av det nye akademiske året, altså årsfesten her i dag. Så derfor igjen: Hjertelig velkommen til årsfesten 2004 og til et nytt akademisk arbeidsår!

I år kan vi også, som vi alt har hørt fra direktøren, feire at høgskolen har vært i virksomhet i 10 år. Vi må sørge for å markere dette jubileet, for vi vil neppe oppleve et 15- eller 20-årsjubileum for HiA, og dere vet alle hvorfor: kanskje alt neste år, men iallfall i 2006 må vi tro at vi går over i en ny fase i utviklinga til denne institusjonen - universitetsfasen.

Vår faglige aktivitet tok, som mange her vil vite, likevel sin begynnelse mye før 1994, nemlig i 1839 med Christianssands Stifts Seminarium på Holt i Aust-Agder - lærerseminaret der blant andre Arne Garborg og Jørgen Løvland fikk sin utdanning, og som i 1876 flytta til Kristiansand og til slutt blei Kristiansand Lærerhøgskole, KLH. Siden kom andre høgskoler til på Agder. De eldste var Sykepleierskolen i Arendal og Statens gartnerskole på Dømmesmoen, også de altså i Aust-Agder. Først i siste halvdel av 1900-tallet kom resten av de høgskolene til som i 1994 gikk sammen i Høgskolen i Agder. Av dem var Agder ingeniør- og distriktshøgskole i Grimstad først ute, så Musikkonservatoriet, Agder distriktshøgskole og Sykepleierhøgskolen i Kristiansand som de yngste. Vi ser av dette at Høgskolen i Agder samler i seg utdanningshistorie fra hele landsdelen, øst som vest, og slik er det også i dag: Høgskolen i Agder er en institusjon som har virksomhet på tre campuser, i Kristiansand, i Grimstad og i Arendal. Vi har for lengst oppheva fylkesgrensene når det gjelder oss, og er glade for at det nå er bevegelse blant agderpolitikerne i denne viktige saka.

I de ti åra som er gått siden høgskolefusjonen i 1994, har det studiemessig og vitenskapelig skjedd en økning og en kompetanseheving som knapt noen trodde mulig i 1994. Direktøren har vist dere grafisk hvordan den har vært for noen av de mest sentrale områdene. Og utviklinga har vært aksellererende. Vi har f.eks. knapt holdt et eneste styremøte siden jeg blei rektor i 2000 der det ikke har vært klargjort en eller flere professorstillinger til utlysing eller tilsetting, og der ikke et eller flere nye studier er blitt oppretta. I fjor høst nådde studenttallet vårt for første gang over 8000. Det vil det antakeligvis bli i dette studieåret også. Da jeg kom til Høgskolen i Agder i 1999, hadde vi som topputdanninger to hovedfag i Kristiansand og sivilingeniørutdanning i Grimstad. I dag nærmer vi oss 20 mastergradsstudier. Kravet til universitetsstatus er fem.

I hele tiårsperioden har regionen slutta interessert og helhjerta opp om HiA, og det vil jeg gjerne takke for. Uten den aktive støtten vi har fått fra alle hold i landsdelen, ville vi ikke vært der vi er i dag. Samarbeidet med nærings- og kulturlivet i regionen og med Studentsamskipnaden, SiA, har vært og er det aller beste. Jeg opplever også svært ofte at folk flest på Sørlandet er stolte over høgskolen. Og de er opptatte av spørsmålet om når universitetet kommer.

Vi er nå inne i den fjerde styreperioden etter 1994. I alt vi gjør og får til i dag, står vi i gjeld til dem som gikk foran. HiA har hatt svært gode styrer, som har gjort kreative og strategisk kloke valg. Ofte har styrevedtak hos oss ligget i forkant av det som er kommet nasjonalt, slik at vi har vært godt forberedt på mange av de store og vesentlige endringene i lover og rammevilkår som er kommet i universitet- og høgskolesektoren i denne tiårsperioden.

Særlig i den siste fireårsperioden har det skjedd store og vesentlige endringer i rammebetingelsene våre. Det uten tvil viktigste politiske vedtaket for oss kom 12. juni 2001. Da åpna Stortinget for at det skulle være mulig for en høgskole å bli universitet, dersom institusjonen oppfylte det kriteriesettet som var foreslått av mjøsutvalget i 2000. I det studieåret vi har bak oss, har Høgskolen i Stavanger kommet i mål når det gjelder dette kriteriesettet, og vi gratulerer og gleder oss på deres vegne over at de nå i praksis er i mål. Bare departementets behandling og vedtak i regjeringa gjenstår. Som sagt håper vi å følge etter ganske snart.

For nær sagt hver eneste dag tar vi et stort eller lite skritt i den retninga. Riktignok sliter også vi med rekruttering til studier der det er svikt nasjonalt. Men i går fikk jeg vite at til det nye mastergradsstudiet i pedagogikk, som var lyst ut med forbehold om departementets godkjenning, som ennå ikke er mottatt, til det mastergradsstudiet har vi fått hele 90 søkere til 20 studieplasser. I går kom også meldinga om at en sakkyndig komite anbefaler at vi får godkjent mastergradsstudiet i 'Development Management', som vi har planlagt og utvikla i samarbeid med FN-universitetet i Tokyo og GVU, Global Virtual University, som er FN-universitetets avdeling i Norge, plassert i Arendal - og der HiA er akademisk hovedsamarbeidspartner.

I oktober får vi besøk av to andre svært viktige og avgjørende NOKUT-komiteer. De skal vurdere våre søknader om forskerutdanning med doktorgradsrett innafor teknologi og i 'International Management'. Dersom vi får positivt svar på disse søknadene innen jul, og iallfall er vi blitt lovt et svar til den tidsfristen, har vi oppfylt det kriteriesettet Stortinget bestemte i 2001. Da vil vi på nyåret sende søknaden om universitetsstatus. Stortinget har imidlertid også bestemt at alle institusjonene skal ha et godkjent internt kvalitetssikringssystem, og NOKUT har avgjort at før vi kan få universitetsstatus, må også dette kvalitetssikringssystemet være akkreditert. Vi får besøk av den komiteen som skal vurdere oss i forhold til dette, tidlig i november. Det er avgjørende viktig at alle ansatte og alle studenter har et aktivt forhold til kvalitetssikringa. Dersom dét skjer, er jeg ikke i tvil om at vi får systemet vårt godkjent av NOKUT, men det viktigste her er likevel selvfølgelig å sikre at vi i åra framover konkurrerer på kvalitet, først og fremst på kvalitet.

En høgskole eller et universitet defineres - bestemmes - først og fremst av de studenter og ansatte som studerer og arbeider der, av økonomien og av de fysiske betingelser for virksomheten, pluss av institusjonens historie og renome. Vi er avhengig av at kvaliteten på studenter og ansatte er høy, at økonomien ikke er for dårlig, og at vi har gode fysiske betingelser. Historia kan vi ikke endre, men renomeet kan vi bidra til å bygge. Vi er heldige som er ved en institusjon som samfunnet har investert så mye i fysisk. Men Gimlemoen er ikke bare en ny og praktfull campus - som vi er veldig stolte over og takknemlige for - den er også viktig for den interne institusjonsbygginga. Det fusjonen i 1994 betydde administrativt og faglig, det betydde Gimlemoen fysisk i 2001 ved at alle høgskolens aktiviteter i Kristiansand på én nær - Musikkonservatoriet - blei samla på ett område.

Vi kan nå slå fast at Høgskolen i Agder, tross tre campuser, er én samla og integrert institusjon der fakulteta ikke er egne autonome enheter med en administrativ paraply over, men alle enhetene er organisk integrert i den helheten som høgskolen utgjør. Vel er det fortsatt forskjeller, og dét skal det være i en dynamisk organisasjon, men det samlende er nå hovedtendensen, og vil uten tvil bli mer og mer dominerende. Med tanke på utgangspunktet, de seks ulike høgskolene i 1994, er det et imponerende resultat av bare 10 års virksomhet. Det framsynte og grunnleggende vedtaket i 1994 om faglig organisering etter fakultetsmodellen, ikke fastholding av de faglige og administrative enhetene som inngikk i fusjonen, og videre bevisst strategi og langsiktig planlegging fra styrets side har gitt et slikt resultat, og jeg gratulerer hele høgskolen med 10 utrolig spennende og utviklende år, byggende år, år med entusiasme og optimisme, men også med seigt, tålmodig og slitsomt arbeid for at vi skal lykkes. Det er mange som ytt mye for at Høgskolen i Agder er der den er i dag, og vi finner dem både i og utafor institusjonen. I dag vil jeg takke alle for innsatsen så langt.

Høgskolen i Agder blir snart Agder universitet. Det ønsker vi å bli fordi vi som universitet bedre kan virkeliggjøre den visjonen vi har: å være det sentret for høyere utdanning, forskning og innovasjon som Sørlandet trenger for å kunne utvikle og hevde seg i konkurransen nasjonalt og internasjonalt - snart blir kanskje Agder landets minste region. Men universitetet er ikke visjonen. Universitetet er et virkemiddel for å virkeliggjøre visjonen. Skal vi nå dit, trenger vi universitetet. Og det kommer snart.

Gratulerer med tiårsjubileet alle sammen, og velkommen til et nytt akademisk arbeidsår!

Her kan du lese talen som Kristoffer Aamot, leder av Studenttinget i Agder, holdt til 10-årsmarkeringen:

Les også prorektor Aud Findal Dahls tale ved utdelingen av Pedagogisk pris: