Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Tale til ÅRSFEST HIA 29. august 2003

Prorektor Aud Findal Dahl

Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Jeg takker for anledningen til, ved starten av det akademiske år, og i starten av min prorektorperiode, å få komme med en liten hilsen.

Jeg har presentert meg i forbindelse med valget, - og jeg har sagt noe om hvilke saker/områder jeg mener er viktig å arbeide med framover. Jeg skal ikke si noe om det nå, - rektor har også allerede skissert opp utfordringer som vi er enige om.

Stedfortreder

Mange spør : Hva er en prorektor, - hva gjør prorektor? Det er ikke så kjent begrep utenfor høgskoler/universitetssirkler… vi har hatt to dyktige prorektorer før men likevel, - noen er nytilsatte og noen er gjester, derfor- : Pro rektor = for rektor. Lite omtalt i universitets og høgskoleloven. Der går det enkelt og greitt fram at prorektor er rektors stedfortreder og medlem av høgskolestyret.

To grunner for at jeg er her:

Jeg mener det er en viktig og nødvendig posisjon Jeg tror det kan bli morsomt arbeid ! Det er viktig for meg!

Jeg vil si litt om denne rollen som jeg ser tre sider ved:

Prorektor er stedfortrederen

I rektors sted, - istedenfor når rektor ikke kan, - eller - som avlastning i arbeidet.

I en stor høgskole som vår kan det være særdeles vanskelig å være mer enn ett sted på en gang. Det er oppgaver både på "inneriks- og utenriks" plan. Rektor har store representasjonsoppgaver innad og ikke minst utad. I dette arbeid bør prorektor kunne være til stor hjelp, kanskje særlig innad.

- Prorektor er nestlederen

Prorektor en medlem i høgskolens styre og er nestleder. Er dermed en del av det fagstrategiske lederskapet.

Det er en rektor, - og ett rektorat (og der er vi to) Vi ser her betydningen av at rektoratet er en enhet. Lojalitet er viktig. Bør kjøre sammen i samme retning.

Prorektor er leder for -, og i arbeid med selvstendige områder.

Noen saksområder fordeles mellom rektor og prorektor etter kompetanse og interesser. Som leder av høgskolens nye studieutvalg er mitt område særlig studiekvalitet og kvalitetsikring. Det ser også ut til at jeg vil ha oppgaver knyttet til "randsonen", - dvs. forhold til arbeidsliv/næringsliv. Dette er ikke helt ukjente områder for meg og jeg finner det interessant og spennende. Ellers vil veien bli til mens vi går, og oppgavene øker. Jeg har 80 % til vervet som prorektor. 20 % skal brukes, i Arendal, til faglig arbeid relatert til eldreomsorg/demensomsorg som er et av mine hjertebarn.

Så mye om funksjon og rolle : La meg dele med dere noen få tanker nå i starten på et nytt arbeidsår med store utfordringer på mange områder:

Forholdet mellom byråkrati og smidighet i kvalitetsikring

Vi holder på med å implementere en kvalitetsreform. I den anledning har vi endret vår organisasjon. Vårt ønske har vært å gjøre den mer effektiv samtidig som kvalitetsikkerheten skal høynes.

Vi har fått både et forhåpentlig forsterket men forenklet lederskap i fakultetene. Vi har utarbeidet et kvalitetsikringsystem som vi ennå ikke har verken styrebehandlet eller prøvd. Vi har fått et studieutvalg som har fungert i knapt ett halvt år for å kvalitetsikre våre studier og grader.

Alt dette er bra, vi har kommet godt i vei… La oss være våkne for hva saken egentlig gjelder. Tenke kvalitet ! i alle ledd. Faglig så vel som administrativt. De forholdene er faktisk avhengig av hverandre hvis våre studenter og andre samarbeidspartnere skal bli fornøgd. Og, - det er vi også avhengig av.

La oss heller gå en runde til der det er tvil om vi er på rett vei – og, - det er lov å ombestemme seg hvis vi finner ut at noe ikke fungerer.

For å fremme god kvalitet er det i alle fall helt nødvendig med et nært samarbeid mellom faglig og administrativ søyler i organisasjonen. Gjelder i alle ledd. La oss bare håpe at djervhet, friskhet, pågangsmot og ønske om nytenkning ikke drukner i byråkrati, og at vår "nye" lederskapsmodell (studieledere/studieråd/nemder) vil vise seg hensiktsmessig og god for sitt store mandat.

Som leder av studieutvalget vil jeg gjøre mitt for at vi får så god kvalitetsikring på studier og grader som mulig samtidig som vi legger opp til smidighet, omstillingsevne og godt samarbeid med fakultetene og deres studieenheter.

Forholdet mellom økonomisk lønnsomhet og faglig frihet som basis for samfunnsverdier

Rektor tok i sin åpningstale til studentene den 18. august fram verdier som frihet og sannhet i den akademiske verden.

Betydningen av å være tro mot det du vet er rett og det du vet er viktig - om retten til å si det du mener. At vi trenger generelle kunnskaper, - at vi trenger metodiske kunnskaper. At det å forstå og å kunne forklare har en egenverdi, ikke bare en verdi som skal omsettes i produktivitet.

Jeg tror på mange måter disse verdier kan være truet i dag. Vi ser mer enn tendenser til at markedskrefter styrer vår virksomhet i større og større grad, - og at faglige vurderinger om hva som er samfunnsmessig klokt og rett å satse på kommer i bakgrunnen.

Det må ikke bli slik at det viktigste blir det vi kan kalle økonomisk fruktbar kunnskap, at kunnskap kun blir betraktet i en økonomisk forståelsesramme og at det å forstå og forklare ikke skal ha noen egenverdi. Dette kan i sin tur føre til at den nødvendige bredde innen undervisning og forskning vil svekkes og at dette særlig kan gå ut over de fag og forskningsfelt som er viktige, men kanskje har mindre/svakere mulighet for å bli finansiert fordi de tilgjengelige og rådende ordninger ikke tillater det.

Det er krefter som vil gjøre grep overfor høyere utdanningsinstitusjoner med hensyn til statlig tilknytningsform. Relatert til diskusjonen om foretak spør også jeg meg om verdier som effektivitet og økonomisk lønnsomhet er de som skal være viktigst.

Vi får snart et nytt lovforslag om organisering og tilknytningsform for norsk høyere utdanning: (Ryssdalutvalget) Mange mener dette arbeidet kan gi støtet til et ytterligere skritt i markedsorientert retning.

Vi bør i alle fall ikke sove i timen her.. vi har verdier å forfekte, samfunnsansvar å ta hånd om som en av landets største utdannings og forskningsinstitusjoner. Vi må la vår røst høre når og om det blir aktuelt!

Forholdet mellom teknologisk kommunikasjon og mellom-menneskelig samhandling

Her vil jeg minne om er vår avhengighet og tiltru til den teknikken som omgir oss og som vi bruker hver dag, Vi bruker IKT i undervisning, vi underviser sågar i det!!, i kommunikasjon - i forskning . i administrative arbeidsoppgaver.

Vi blir dyktigere og dyktigere, - vi henge med enten vi vil eller ikke – og vi blir sårbare…Jeg vil det ikke til livs, - alt dette nye har kommet for å bli, - men vi bør tenke over vårt forhold til det og hvordan det kan virke inn på vårt forhold til hverandre og til studentene.

Vi må vite og huske at tekniske og administrative tiltak aldri gir løsninger på sosiale og moralske konflikter. I det øyeblikk vi ser det slik, eller oppfører oss som om det var slik, da har vi som mennesker tapt vårt ansvar av syne..

Kommunikasjon er et viktig, anliggende - særlig den som bygger og nærer relasjoner mellom mennesker. La det være en oppfordring i det nye akademiske år.. at vi SER hverandre! Det sies at Zulufolket har en morgenhilsen: Savo bona! Det betyr : Jeg ser deg!

Dikteren Rolf Jacobsen sier dette treffende med sin to små dikt : "Spør igjen" og "Si oss det": Jeg leser dem i ett:

Tallrekken ler av oss

Og vil forklare alt

Den har kjever av jern og tenner

Som det klirrer i.

Vi spør og vi spør

Og tallene svarer

Men ikke om fiolinene

Eller om lykken mellom to armer.

Da hoster det på skjermen:

- uklart spørsmål

Spør igjen!

2:

Alt er elektroner, sier de vise.

Kraftfelt, hvirvlende atomkjerne

I avsindige hastigheter

I det fullstendig tomme rom.

Da er det vi kommer og spør

hvor kommer så tannpinen fra

eller gleden over den første softisen

tidlig i mai?

Si oss det?

Lykke til med det kommende akademiske arbeidsår alle sammen!