Studiebarometeret: For få svarer på studiespørsmål

Siste frist for svar er 4. november.

Hvis du har slettet eller somlet bort sms'en - kan du gå inn her og svare på Studiebarometeret.no:

(Det kan ta noen sekunder før boksen med mobilnummer og passord dukker opp).

Svar til selvhjelp i studievalg

Hensikten med Studiebarometeret er å gi studenter og potensielle studenter bedre innsikt i studiet de er interessert i. Det får de når mange nok av studentene som går studiene i dag gjør en vurdering av innholdet.

Også de som svarer på spørsmålene har nytte av svarene de kan lese av fra Studiebarometeret. For mange studenter i dag vil jo studere mer. Og da vil de kunne se hva andre har ment om akkurat det studiet de er interessert i.

- Nasjonalt kryper svarprosenten nå forbi 15-prosent-merket, men det er svært mange studier som verken har oppnådd 10 prosent eller 10 svar, sier UiAs studiedirektør Bjørn J. Monstad. - Det er jo synd hvis ikke Studiebarometeret blir det gode verktøyet det kan bli.

For utdanningsinstitusjonene er en høy svarprosent fra mange tilbakemeldinger på godt og vondt gull verd. Det vil gjøre for eksempel UiA i stand til å endre studieprogrammene til det bedre. Men svarer ikke mange nok fortsetter alt som før, på godt og mindre godt...

Startet 15. oktober

15. oktober får 70.000 studenter over hele landet en sms med en spørreundersøkelse der de blir bedt om å vurdere kvaliteten på studiene de går på. – Vi håper mange svarer, oppfordrer STA-leder Ruben Haugland og viserektor Marit Aamodt Nielsen.

Det er NOKUT - Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen – som ønsker svar på spørsmålene. Hele undersøkelsen skal ta 10 minutter å svare på.

Hensikten er å få tilbakemelding på hvordan studentene opplever studiene. Hvis mange svarer blir det mulig å sette opp en nettportal der alle kan gå inn og sjekke om studieprogrammet får gode eller dårlige karakterer av brukerne.

Det er opplagt at et slikt nettsted vil verre nyttig for de som er interessert i studiet, og lurer på om de skal søke på UiA eller et annet sted. Og vurderingene vil selvsagt være nyttige også for de som er i gang med studiet – og som grunnlag for godt eller dårlig rykte for de som har tatt eksamen…

Det er hele studiet det blir spurt om – ikke enkeltemner.

Sjekk også mer om NOKUTs Q&A og info:

10 minutter på telefonen. Det må alle kunne ofre – eller?

- 10 minutter er en stund av studentens hverdag, men bør være mulig å få til om UiA legger til rette for det, mener STA-leder Ruben Haugland.

- For mange studenter er kanskje 10 minutter i overkant. Vi vil likevel oppfordre til å delta, i solidaritet med neste generasjon studenter på faget, som vil nyte godt av de svarene vi får, sier viserektor for utdanning, studiekvalitet og læringsmiljø, Marit Aamodt Nielsen.

Hva kan UiA-studentene oppnå ved å være med?

- Det er for tiden et spørsmål hvor mye en karakter fra UiA er verd, dette er muligheten til å få de riktige svarene på dette spørsmålet. Det er bra for UiA, og ikke minst studentene, sier STA-leder.

- Ved å delta, bidrar UiA-studentene til på å bygge institusjonen og kan påvirke langtidsutviklingen, sier viserektor.

Hva kan UiA som institusjon få som utbytte av undersøkelsen?

- Vi håper vi får relevante og konstruktive tilbakemeldinger vi kan bruke i kvalitetsarbeidet. Dette arbeidet blir vi aldri ferdige med. Det er en kontinuerlig prosess, og slik må det være, sier viserektor.

- Forhåpentligvis vil det her bli pekt på hvilke områder UiA er gode på, og bør satse videre på. Og hvilke områder som ikke holder mål, og som det derfor må bli en satsing å forbedre, sier STA-leder.

Dette er en nasjonal spørreundersøkelse der mange er med (70.000). Hvor stor må deltakelsen være på det enkelte studieprogrammet for at eventuelle korrigeringer i studiene vil skje? Institusjonene kan senere få anonymiserte rådata fra undersøkelsen.

- Dette er naturligvis forskjellig fra studie til studie, men jeg håper så mange som mulig er med og svarer. Alle har forskjellige meninger, og alle meninger må være med, sier STA-leder.

- Minst 50 % bør ha svart dersom det er snakk om veldig store omlegginger. Mindre korrigeringer krever naturlig nok ikke så høy svarprosent, sier viserektor.

Vil en portal som Studiebarometeret være en god rettleder for studievalg for kommende studenter?

- Det tror jeg. Det er i hvert fall en portal jeg ville benyttet meg av. Men det forutsetter at Kunnskapsdepartementet behandler dataene med respekt, og de må legges frem på en fornuftig måte, sier STA-leder.

- Forutsatt høy svarprosent: ja, ellers: nei. Vi tror at en slik undersøkelse har en noe begrenset betydning for rekrutteringen, men den har absolutt betydning. Andre undersøkelser, som kandidatundersøkelsen vi nå kjører en ny runde av, og arbeidsgiverundersøkelser, som vi ikke har foretatt fra UiAs side ennå, vil også kunne ha betydning. For valg av studium og studiested vet vi at også andre, utenforliggende faktorer spiller en stor rolle, sier viserektor.

Vil Studiebarometeret oppfylle hovedhensikten – kvalitetssikring av studieprogrammer? Kan det oppnås, eller blir det mest synsing og lite konkret?

- Studentbarometeret vil utvilsomt kunne bidra til kvalitetsarbeidet, men er jo ikke kvalitetssikrende i seg selv. Men ingen liker å få dårlig ord på seg, så det å komme på bunnen av eller langt nede på et slikt barometer, kan nok bli en vekker, sier viserektor.

Undersøkelsen vil kunne synliggjøre både god og sviktende kvalitet, men det er opp til UiAs faglige personell å faktisk gjøre noe med det! Sier STA-leder.

Har studentene nok bakgrunn for å vurdere hele studieprogrammer når de er midtveis i en bachelor? Og hva med vurdering av «arbeidsrelevans» når de ikke har kommet ut i jobb ennå og har fått testet hva de har lært?

- Nei, og dette er en utfordring ved all slags «midtveisevaluering». Ikke minst av den grunn er det viktig at et barometer suppleres med en kandidatundersøkelse som sier noe om relevansen av utdanningen: Hvor fort får kandidatene jobb etter endt utdanning, hva tjener de, og viktigst: Hvordan vurderer de i etterkant relevansen av den utdanningen de fikk? Svaret vi får i en kandidatundersøkelse, vil nok kunne avvike fra svaret en og samme student avgir i et barometer. På den annen side betyr ikke det at vi kan blåse av negative tilbakemeldinger underveis. Vi har jo mange som hopper av studiene nettopp i det andre studieåret, så dette er en kritisk fase der vi har en spesiell utfordring med å peke på relevans. «Arbeidslivsrelevans» kan de bare til en viss grad vurdere. Men vi har en oppgave i (og det ligger i vår markedsstrategi) å ha nærhet til det praktiske liv, sier viserektor Marit Aamodt Nielsen.

- Selv hadde jeg foretrukket om dette ble gjort siste studieår, studentene har da en mer helhetlig forståelse. Igjen er det mye opp til hvordan dataene tolkes og presenteres for hvorvidt dette blir bra eller ikke. Når det gjelder arbeidsrelevans må studentgruppen deles opp i to. I de studier hvor praksis er en naturlig del vil vi kunne få gode og representative svar. De studentgrupper som derimot går på et studie hvor det ikke finnes gode praksisordninger vil ha vanskelig for å faktisk kunne vurdere relevansen i forhold til arbeidslivet - og her er det UiA det står på før målet nås! Sier STA-leder Ruben Haugland.