Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Språknormeringsarbeidet i hundre år

Professor Helge Omdal har lenge stått sentralt i arbeidet med språknormering i Norge. Nå har han samlet resultater fra en rekke undersøkelser om praksis i rettskrivning og koblet dette med tanker og erfaringer han har gjort seg i normeringsarbeidet. Resultatet er boka ”Språknormering – med mål i sikte?”

Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Om bildet på forsida – fotografert av Olav Breen i Studieseksjonen – illustrerer språknormeringsarbeidet, tyder mye på at arbeidet har et stykke igjen av reisen. Og slik må det vel være i et språk som er i stadig utvikling.

Studenter og lærere

Professor Helge Omdal

arbeider ved Fakultet for humanistiske fag, Institutt for nordisk og mediefag. "Språknormering – med mål i sikte?" er gitt ut av Høyskoleforlaget, som nummer 39 i Høgskolen i Agders forskningsserie.

Mange studenter har nytt og nyter godt av Omdals kunnskapsreservoar. I boka takker han de mange studentene og lærerne som har gitt bidrag i arbeidet med å undersøke hvordan de fastsatte språknormene slår ut i det virkelige liv.

"Formålet med denne framstillinga er å gi allment språkinteresserte ei orientering om det særnorske rettskrivings- og normeringssystemet, om intensjonene bak det, og vise enkelte resultater av implementeringa av norske språknormer. Det siste ser jeg som det viktigste, og det utgjør også hoveddelen av denne boka", skriver Omdal i forordet.

Slik lyder Høyskoleforlagets vaskeseddel:

" Boka presenterer resultater av undersøkelser forfatteren har gjort omkring effektene av norsk rettskrivingspraksis og det norske rettskrivings- og språknormsystemet. Spesielt beskrives implementeringa av norske språknormer og "språknormsikkerheten" blant studenter og ungdomsskolelærere.

En elementær lærdom av flere generasjoners språknormering er at én ting er å normere, en annen ting å få språkbrukerne til å følge normene. Og mens det stort sett er eksperter som driver med språknormering, er det alle slags folk som skal forholde seg til de gjeldende språknormene.

De norske myndighetene har fastsatt nye og har endra tidligere språknormer i mer enn 100 år, og kommer antakelig til å fortsette med det. Men forholdsvis få undersøkelser har vært gjennomført for å finne ut om denne språkplanlegginga har vært effektiv, det vil si om folk flest etter hvert har fått tak i og praktiserer det som til hver tid er gjeldende norske språknormer. I så måte er denne undersøkelsen et bidrag til kunnskapen om språknormer i praksis, vurdert i forhold til de offisielt fastsatte språknormene."