Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Rektors tale ved Høgskolen i Agders årsfest 29. august 2003

Rektor Ernst Håkon Jahr oppsummerte studieåret som var, og skisserte utfordringene i året som kommer.Kjære gjester, ansatte og studenter!

Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Dette er tredje gang Høgskolen i Agder holder akademisk årsfest, etter at vi beslutta å dele studieårsåpninga i flere arrangementer, én dag med immatrikulering og mottakelse av de nye studentene, slik vi gjorde i Kristiansand, Grimstad og Arendal 18. august, og én der ansatte og studenter sammen med inviterte gjester markerer åpninga av det nye akademiske året, altså årsfesten her i dag. Så derfor igjen: Hjertelig velkommen til årsfesten 2003 og til et nytt akademisk arbeidsår!

Ny styreperiode

Den 1. august i år tok vi til med en ny styreperiode. Det er derfor på sin plass å oppsummere de viktigste resultatene av den styreperioden vi har lagt bak oss, og se på perspektivene for den kommende.

Den forrige styreperioden begynte 1. august år 2000, da Høgskolen i Agder hadde eksistert som institusjon i 6 år, etter fusjonen i 1994 av 6 tidligere høgskoler. Fusjonen gav volum og det muligheter for den veldige utviklinga faglig og fysisk som høgskolen har gjennomgått siden.

I de to første styreperiodene kom en langt i å skape en enhetlig og sammensveisa institusjon. Denne viktige og nødvendige indre prosessen fortsatte i den styreperioden som nå er slutt. Høgskolen i Agder framstår i dag som én samla høgskole der fakulteta definerer seg og virker som deler av helheten, ikke som uavhengige enheter som hviler i seg sjøl under en organisatorisk paraply. Jeg mener vi har grunn til å være stolte over at de ansatte i dag i stor grad primært har en HiA-identititet mer enn en identitet knytta til enkeltfag, institutt, fakultet eller campus. Det er viktig å styrke og utvikle denne felles identiteten videre.

Kompetanseheving

Studiemessig og vitenskapelig har det skjedd en økning og en kompetanseheving som knapt noen trodde mulig i 1994. Utviklinga har vært aksellererende. Vi har neppe holdt et eneste styremøte i siste periode hvor det ikke har vært klargjort en eller flere professorstillinger til utlysing, og hvor ikke et eller flere nye studier er blitt oppretta.

Denne høsten vil vi antakelig begynne å nærme oss 8000 studenter totalt, etter at vi hadde om lag 7500 i forrige studieår. Vi tilbyr i høst ca. 140 ulike studier - fra ettsemesterstilbud til master- og doktorgradsundervisning. Vi har implementert kvalitetsreforma, som vi har hatt sterkt fokus på i styret. De ansatte har overalt gjort en kjempeinnsats i dette arbeidet, og jeg vil takke dere alle sammen, vi har god grunn til å være fornøyde med det vi har fått til så langt.

HiA tilbyr nå mange bachelor- og mastergradsstudier, og vi har foretatt en viktig administrativ omorganisering på nivået under fakultetsnivået, nemlig ved at hovedfokus organisasjonsmessig legges på studier og studieprogrammer, ikke som tidligere på institutter eller liknende enheter. Derfor har vi i sommer ansatt 30 entusiastiske studieledere som på hvert fakultet nå blir del av ledelsen. Disse studielederne blir sentrale krumtapper i den videre utviklinga av kvalitetsreforma hos oss.

Latin

For første gang tilbyr Høgskolen i Agder i høst semesterstudium i latin, og etter at det først møtte 15 studenter, har det siden kommet enda flere til. Når vi avslutter årsfesten her i dag med å synge den gamle europeiske studentsangen "Gaudeamus igitur", kan vi altså gjøre det i forvisninga om at vi gjennom tilbudet i latin er med på å sikre at viktig filologisk kunnskap føres videre, og at internasjonal fellesakademiske tradisjoner likedan ikke blir glemt hos oss.

Mye drahjelp i utviklinga har vi fått og får og kommer til å få videre av den flotte nye campusen her på Gimlemoen. Det er nok få sitater fra tidligere statsråd Gudmund Hernes som er blitt så ofte sitert her hos oss som at "Gimlemoen blir Nord-Europas flotteste campus". Vi er enig i det utsagnet. Når vi nå har muligheten til det, vil jeg på vegne av oss alle si et hjertelig takk til Gudmund Hernes for hans bidrag til at Høgskolen i Agder har fått et slikt praktfullt campusanlegg: tusen takk!

Rammevilkår

I den siste treårsperioden har det skjedd store og viktige endringer i rammevilkåra til institusjonene i universitets- og høgskolesektoren. Det viktigste politiske vedtaket for oss kom 12. juni 2001. Da vedtok Stortinget at det skulle være mulig for en høgskole å bli universitet.

Stortinget vedtok samtidig hva som skulle til for at det skulle skje. Stortinget vedtok mange strenge kriterier. På høsten 2001, da statsminister Bondevik satte i gang det nedtellingsuret som står utafor huset her, som teller ned til datoen 1. januar 2005 - den fristen vi har satt oss for å oppfylle universitetskriteriene - visste vi ikke at det etter stortingsbehandlinga i juni 2001 skulle komme til å bli reist et par nye gjerder på vegen fram mot universitetsstatus. Men det har altså skjedd. Og det får betydning for når universitetet kommer.

Derfor er det slik at det vi lovte i 2001, å oppfylle Stortingets kriteriesett for at en institusjon skal kalles universitet i Norge, det skal vi nå innen tidsfristen. Men med de tilleggskrav vi har fått i ettertid, vil neppe universitetsstatus likevel kunne nås innen 1.1. 2005.

Det mest tidkrevende nye kravet er knytta til det å ha en "stabil forskerutdanning", som det heter. NOKUT, det nye nasjonale organet for kvalitet i utdanninga, har definert "stabil forskerutdanning" bl.a. som kandidatproduksjon på minst to av de fire doktorgradsområdene som en institusjon må ha for å søke universitetsstatus. Slik kandidatproduksjon blei først foreslått som krav av departementet i utkast til forskrifter for NOKUT, men så tatt ut igjen etter en lengre prosess som kulminerte i direkte samtaler mellom politisk ledelse i departementet og rektorene ved Høgskolene i Agder, Stavanger og Bodø.

Imidlertid blei NOKUT i de samme forskriftene gitt fullmakt til å fastsette såkalte "nærmere forskrifter" for sin egen virksomhet. Der satte da NOKUTs styre - mot våre protester - på nytt inn igjen kravet om kandidatproduksjon. Når vi vet at det tar 3-4 år å gjøre ferdig et doktorgradsløp, ser vi raskt hvor lang utsettelse et slikt krav innebærer. Vi fikk som kjent vårt andre doktorgradsområde først i fjor sommer.

Universitetet kommer

I dette er det imidlertid viktig å holde fast ved det som er sikkert etter den perioden vi nå har lagt bak oss: nemlig at - om vi enn blir noe forsinka i forhold til den opprinnelige planen - så kommer Agder universitet utvilsomt i løpet av den styreperioden som er påbegynt nå.

De nye krav som er stilt, dem skal vi også ta, selv om vi knurrer litt, for vi liker ikke utsettelser når vi er så nær. Men i den store sammenheng betyr det kanskje lite. Biskop Gunnerus foreslo universitet i Kristiansand i 1771, som vi vet. Ting tar tid. Vi må isteden prøve å vende det til noe godt.

Dere vet fra før - mange av dere - at jeg som rektor har vært svært opptatt av at hele institusjonen, alle fagmiljøene, og ikke bare de fire områdene som er utpekt til å ha de første doktorgradene, skal være så godt kompetansemessig forberedt som mulig når universitetsstatusen kommer. Vi ønsker ikke å være noe B-universitetet, og vi tror ikke vi blir det. Men vi vil ikke gi andre mulighet til å antyde at vi er det heller.

Med universitetsstatusen kommer uten tvil storsamfunnets flomlys til å treffe oss på en helt annen måte enn det gjør i dag. Det gjelder om å være så budd som mulig på det. Med mer tid, kan vi møte den nye situasjonen, når den kommer, enda bedre. Det betyr ikke at vi skal sette ned tempoet. Slett ikke.

Søknadene om de to doktorgradene vi fortsatt mangler - innen internasjonal organisasjon og ledelse og innen mobile kommunikasjonssystemer og tjenester - blir sendt i høst. Neste år rekner vi med å få godkjent, av NOKUT, vårt interne kvalitetssikringssystem.

Nytt krav

Det er altså et annet nytt krav som er kommet til. Vi må ha kvalitetssikringssystemet vårt akkreditert før NOKUT vil behandle en søknad om universitetsstatus.

Vi er utålmodige, og vi vet at samfunnet rundt oss er det samme, og har grunn til å være det. Nå har kommunene på Agder bidratt til to store kompetansefond, ett i hvert fylke. Det i Vest-Agder har alt vært operativt et par år, og har bidratt til å gi et kanskje avgjørende løft i arbeidet fram mot universitetet.

Men vi har to campuser i Aust-Agder, og jeg er glad for å kunne fortelle at 18. august blei det klart at 14 av de 15 kommunene i aust skyter sammen i alt ca. 270 millioner til et eget kompetanse- og utviklingsfond.

I tillegg vil jeg nevne at vi i år har fått etablert en universitetsstiftelse med eget styre, der grunnkapitalen på 500.000 er gitt av en anonym, men interessert donator fra næringslivet. Stiftelsen har til formål å bidra til at høgskolen kan rekruttere dyr vitenskapelig toppkompetanse nasjonalt og internasjonalt.

Vi håper andre interesserte givere fra næringsliv og samfunnet ellers nå vil være med og øke kapitalen i denne universitetsstiftelsen. At samfunnet rundt oss stiller opp, forplikter. Vi skal gjøre hva vi kan for å leve opp til de forventninger som blir stilt til oss.

Profil

Det har vært en del kommentarer i media som har gått på at HiA ikke har, som det blir sagt, noen klar profil som utdannings- og forskningsinstitusjon. Men HiA er først og fremst en faglig breddeinstitusjon med mange profesjonsutdanninger og mange tradisjonelle disiplinfag.

Som nevnt tilbyr vi ca. 140 ulike studier i år. Ikke mange utdanningsinstitusjoner i landet har flere studier i porteføljen enn Høgskolen i Agder, og en slik bredde er et stort pluss for de studentene som søker seg til oss.

Hva er profilen til universiteteta i Oslo og Bergen? Er ikke det først og fremst at de er breie faglig? Javel, det er vi også, og vi har bredde både i grunnutdanning og når det gjelder høyere grad. De doktorgradsområdene vi har pekt ut - ett innen humaniora, ett innen realfag, ett innen samfunnsvitenskap med økonomi og ett innen teknologi - avspeiler sammen med våre til nå 13 mastergradsområder institusjonens store faglige bredde. Jeg mener dette er en del av høgskolens styrke, og tilstrømninga av studenter - og antall søkere på våre utlyste vitenskapelige stillinger - forteller oss, mener jeg, at vi er på rett veg.

Styret har ganske nylig drøfta om det mulig å karakterisere det kommende universitetet med ett eneste ord, som da skulle samle i seg noe vi kunne kalle vår profil. I den diskusjonen var styret ganske tiltalt av forslaget "profesjonsuniversitet". Og det er kanskje ikke så dumt. Iallfall er det klart i kvalitetsreformas ånd.

Igjen vil jeg ønske dere alle sammen hjertelig velkommen til et nytt akademisk arbeidsår ved Høgskolen i Agder. Vi står ved starten av en ny valgperiode, og vi har store, men uhyre spennende utfordringer å ta fatt på. Det er nok å gjøre. La oss gå i gang!