Professor med rom for tolkninger

Denne gangen stilte professor Gudmund Hernes seg "Open for interpretation", som hovedinnleder under årsfesten som innledet det akademiske året sist fredag. Men det var ingen grunn til å tolke noe annet enn stolthet av det fornøyde gliset ex-statsråden gikk omkring på Gimlemoen med i forkant av festen.

Tittelen på foredraget hentet han fra en t-skjorte fra Museet for moderne kunst i San Fransisco. Professoren sommerferierer på evig jakt etter ny innsikt i beat-kunstens hjemby, i lesesalene ved Stanford University,.

Vilje til selvforandring

Åpenhet og vilje til å se på kjente og ukjente saker og sannheter på ny og på ny, er selve fundamentet høyere utdanning hviler på. Ord alene er ikke nok. Ikke nysgjerrighet, tolkeverktøy som forhåndskunnskaper og tradisjoner eller vissheten om at verden lan ses på nye måter heller. Vilje og handling må til – ikke minst må den enkelte være villig til å utvikle seg selv, slo Hernes fast.

- Det viktigste artstrekket ved mennesket, faktisk det som gjør mennesket unikt, er at det er konstruert for selvforandring. Det er det viktigste av alle utviklingsmomenter, både for personlig utvikling og for sosial utvikling, sa Hernes.

Viljen til selvforandring imidlertid bli stoppet av noe så enkelt som fraværet av ork. Det er enkelt å gli gjennom livet uten å gå mot strømmen.

- Menneskets evne til selvforandring kan oppheves av menneskets hang til selvbehagelighet. Ja, det er mange som rent ut sagt, selv om de ser seg i speilet hver dag, overser seg selv, sia Hernes.

Krever hardt arbeid

- Poenget er at det essensielle i deg vil forbli usynlig for deg dersom du ikke aktivt fremkaller det. Ta Michelangelos fantastiske statuer som lignelse: Han fant jo frem til dem ved å hogge vekk steinen rundt som skjulte dem. Men å gjøre det krever faktisk fantasi og ikke minst arbeid. Derfor er det en skam når mange studenter - som har så mange muligheter og ressurser som her – rapporterer at de bare bruker 20 timer til studier, på sin selvforandring, per uke, tordnet Gudmund Hernes.

Studietiden skal være en tid for skikkelig arbeid, sterke opplevelser og utvikling med driv, spenning og vidde, i flere retninger – alt på en gang. Oppgaven for høyere læresteder er å organisere livsvarige besettelser.

- For det er slike besettelser som kan fylle et liv med meninger og hverdager med zest (entusiasme, begeistring) og driv, sa Hernes.

Starthjelp fra IT

HiA-dagen startet for øvrig med en solid porsjon stress for Gudmund Hernes, som kom fra Paris og oppdaget at manuskriptet til talen ikke ville ut av den bærbare PC’en han hadde med seg.

Det førte til litt oppjaget stemning også i IT-avdelingen, som imidlertid løste problemet og senket pulsen hos flere iført akademisk ånd supplert av mørk dress i anledning dagen.

Høgskoledirektør Tor A. Aagedal introduserte talere og HiAs egne musikalske krefter – der framførelsen viser at iallfall innenfor klassisk musikk vil HiAs studenter bidra sterkt framover.

Det trekvart fulle auditoriet i Sigrid Undsets hus overvar snaue to timer så tettpakket av verbale og andre høydepunkter at selv erfarne møtegjengere avsto fra å peke på programposter som burde vært strammet inn i tid.

Flagger kvalitet

Rektor Ernst Håkon Jahr slo i sin tale fast at selv om det stadig blir satt opp nye hindringer på HiAs ferd til universitetsstatus – sist NOKUTs krav om "stabil forskerutdanning" – står målsettingen om å bygge et Agder universitet fast.

- Det er viktig å holde fast ved det som er sikkert etter den perioden vi nå har lagt bak oss: nemlig at - om vi enn blir noe forsinka i forhold til den opprinnelige planen - så kommer Agder universitet utvilsomt i løpet av den styreperioden som er påbegynt nå. De nye krav som er stilt, dem skal vi også ta, selv om vi knurrer litt, for vi liker ikke utsettelser når vi er så nær. Vi må isteden prøve å vende det til noe godt. Dere vet fra før - mange av dere - at jeg som rektor har vært svært opptatt av at hele institusjonen, alle fagmiljøene, og ikke bare de fire områdene som er utpekt til å ha de første doktorgradene, skal være så godt kompetansemessig forberedt som mulig når universitetsstatusen kommer, sa Jahr blant annet i sin tale.

Kunnskap er mer enn marked

Aud Findahl Dahl, som nå går inn i sin første prorektorperiode, la i sin presentasjonstale blant annet vekt på at kunnskap er langt mer enn det som er økonomisk målbart.

- Det å forstå og å kunne forklare har en egenverdi, ikke bare en verdi som skal omsettes i produktivitet. Jeg tror på mange måter disse verdier kan være truet i dag. Vi ser mer enn tendenser til at markedskrefter styrer vår virksomhet i større og større grad - og at faglige vurderinger om hva som er samfunnsmessig klokt og rett å satse på kommer i bakgrunnen. Det må ikke bli slik at det viktigste blir det vi kan kalle økonomisk fruktbar kunnskap, at kunnskap kun blir betraktet i en økonomisk forståelsesramme og at det å forstå og forklare ikke skal ha noen egenverdi, sa prorektor blant annet.

Etiske utfordringer

Charlotte Antonsen – som tok over som leder av Studentorganisasjonen (STA) ved HiA fra i høst – ble så inspirert av Gudmund Hernes’s tale at hun endret innledningen på sparket.

- Når Hernes nyter tilværelsen som student ved Stanford i sommerferiene sine, nyter jeg Gimlemoen hele året. Det er kanskje derfor jeg ikke klarte å si nei da jeg ble bedt om å stille til valg som STA-leder, sa Antonsen.

Og fortsatte med å fortelle hvor fornøyde studentene er med HiA som studiested.

- Studentene klager ikke slik studentene gjorde for 20 år siden, fordi det i grunnen ikke er noe å klage over materielt sett. Men det betyr ikke at studentene skal la være å engasjere seg. Studentorganisasjonen vil gjerne være med og utfordre studentene på moralske spørsmål og skape debatt rundt holdninger. For jeg tror dette kan engasjere studenter i dag. Jeg ser for meg at Studentorganisasjonen kan jobbe både med faglig kvalitet og velferdstilbud, og samtidig sette solidaritet, likestilling, homofili, forskningsetikk og andre holdninger på dagsorden, sa STA-leder Charlotte Antonsen blant annet.

HiAs årsbeste pedagog

Rektor Ernst Håkon Jahr siterte blant annet fra studentenes begrunnelse da han overrakte HiAs pris for fremragende pedagogisk virksomhet til førsteamanuensis Dag Ingvar Jacobsen ved Fakultet for økonomi og samfunnsfag:

- Jacobsen viser stort engasjement i sine forelesninger, selv det kjedeligste tema blir interessant. Han er konkret og bruker eksempler som gjør innviklede tema enkle. Kombinasjonen av høy faglig kompetanse koblet med sosial intelligens og humor sørger for at studentene nærmest gleder seg til forelesningene.

Prisen er sammensatt av både bildende kunst og kunsttrykk – det siste i form av en pen sjekk – samt store mengder heder og ære, naturligvis.

Jacobsen selv hadde nesten ikke tid til å ta i mot hederen, siden han nå har undervisningsfri (!). Akkurat nå sitter han og laster inn data som han skal bruke i et forskningsprosjekt i høst. De ferdig innlastede dataene vil han forhåpentligvis nyte til et godt glass vin…

Ferske doktorander

Flere HiA-tilknyttede forskere har tatt doktorgrad i løpet av året. Fire ble hedret under årsfesten – alle kvinner:

Dr. oecon Kristin Dale og dr. oecon Ellen Katrine Nyhus, begge fra Fakultet for økonomi og samfunnsfag, dr. theol Gunvor Lande fra Fakultet for humanistiske fag og dr. polit Aslaug Kristiansen fra Fakultet for pedagogiske fag.

Eneste hane i doktorandkurven foregående år er dr. Samuli Pekkola fra Fakultet for økonomi og samfunnsfag, som avla sin doktorgrad ved Universitetet i Jyväskulä i Finland, innenfor fagfeltet informasjonssystemer. Han kunne imidlertid ikke være tilstede, opplyste rektor Jahr.