Per Sigurd Hundeland disputerer

Disputasen blir streamet i sanntid på nett-tv - klikk deg inn her:

Under følger kandidatens egen oppsummering av doktorgradsarbeidet:

Universitetslektor Per Sigurd Hundeland disputerer 5. mars med doktoravhandling i matematikkdidaktikk om læreres oppfatninger om undervisning og læring. Han stilte spørsmålet om hva lærere vektlegger når de forbereder og gjennomfører sin matematikkundervisning på videregående trinn. Hundelands forskning ble gjort innenfor rammen av forskningsprosjektet ”Learning Communities in Mathematics (LCM) . En nærmere omtale av prosjektet kan man finne på internett. Målet i prosjektet var å forbedre elevenes læring av matematikk ved at lærere og forskere ved Universitetet i Agder sammen utviklet nye undervisningsaktiviteter.

Innenfor denne rammen arbeidet Hundeland tett sammen med matematikklærere på videregående trinn. Han studerte deres undervisning gjennom observasjoner i klasserommet og en rekke intervjuer med lærerne. Gjennom analyse av dette materialet har Hundelands forskningsarbeid avdekket flere interessante forhold.

Hundeland brukte en dansk kompetansemodell (Niss & Jensen, 2002) som verktøy for å analysere hva lærerne var i stand til å gjøre i sitt arbeid i klasserommet. Avhandlingen dokumenterer hvordan lærerne resonnerte om elevers læring av matematikk, hvilke undervisningsmetoder som lærerne prioriterte, og hvilke faktorer som av avgjørende for deres valg av metoder.

Lærernes oppfatning av hvordan elever lærer matematikk er i stor grad basert på hvordan lærerne selv lærte matematikk som elev og student. Deres egne erfaringer om matematikk som et arbeidskrevende fag influerer på deres egen undervisning. Lærerne legger stor vekt på nytten av at elevene arbeider med oppgaver. Lærerne er positive til problemorientert og utforskende metoder i matematikkundervisningen. De innser imidlertid at bruk av slik undervisning ofte kommer i konflikt med deres plikt til å undervise slik at pensumet dekkes. Forelesningsformen og elevenes arbeid med oppgaver prioriteres derfor.

Studien dokumenterer at lærerne møter mange vanskelige dilemmaer i sitt arbeid. Når elever ikke forstår den matematikken som undervises, må lærerne ofte velge mellom å hjelpe elevene eller det å skulle rekke igjennom pensumet før eksamen. I slike situasjoner vil lærerne velge å være systemlojale selv om de egentlig ikke ønsker det. Dette blant annet fordi de må forholde seg til eksamensordningen i skolen som i stor grad gir premisser for undervisningen.

Lærerne i studien prioriterte å spille en aktiv rolle i undervisningen. De gav uttrykk for at de følte et personlig ansvar for elevenes læring. For å kunne ta dette ansvaret måtte de stimulere, overvåke og ved behov, korrigere elevenes virksomhet. Å ha kontroll i klasserommet ble poengtert som en viktig del av undervisningskompetansen.

Noen implikasjoner kan trekkes fra studien. Studien viser at lærere viser en positiv holdning til å forbedre, og utvikle nye måter å undervise matematikk på. Imidlertid er dette en ressurskrevende prosess som best kan skje dersom det stilles nødvendig tid til disposisjon for lærerne.

Siden studien avdekker at erfarne lærere i stor utstrekning baserer sitt arbeid på personlig erfaring fra egen læring og undervisning av matematikk må dette faktum tas med i betraktning når lærere tilbys etter- og videreutdanning. I stedet for å tilby kortvarige kurs bør det satses på mer langsiktig samarbeid mellom lærere og forskere i læringsfelleskap for over tid å endre praksis og utvikle ny og bedre undervisning.

Studien impliserer også at dersom det er ønskelig at undervisningsmetodene i matematikk skal endres, må man vurdere å endre rammefaktorene som gjelder i skolen nå.. Studien retter spesielt oppmerksomheten mot to kritiske forhold som bidrar til å opprettholde en status quo situasjon i klasserommet: evalueringssystemet og de begrensingene som tiden til undervisning representerer.

Kandidaten:

Per Sigurd Hundeland er universitetslektor ved Fakultet for realfag og teknologi ved Universitetet i Agder. Han er utdannet matematikk- og naturfaglærer fra Høgskolen i Telemark (1990) og var med i første kull som gjennomførte hovedfagsstudiet i matematikkdidaktikk ved Høgskolen i Agder i 1996. Hundeland har arbeidet som lærer i videregående skole i flere år og undervist i matematikk ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Agder. Han har arbeidet ved Universitetet i Agder sammenhengende fra 2001, og er for tiden tilknyttet forskningsprosjektet ”Teaching Better Mathematics” (TBM) ved Universitetet i Agder.

Hundeland er født i 1968 og vokste opp i Lillesand.

Prøveforelesning og disputas finner sted i:

Clara Holst Auditorium, Sigrid Undsets hus, Universitetet i Agder Campus Kristiansand

Tid for prøveforelesning:

Fredag 5.mars 2010 kl 10:30

Oppgitt emne for prøveforelesning

"Hva kan man oppnå av prinsipiell og generell matematikkdidaktisk innsikt ut fra kvalitative studier av et begrenset antall case?"

Tid for disputas:

Fredag 5. mars kl 12:30

Tittel på avhandling:

"Matematikklærerens kompetanse. En studie av hva lærerne på videregående trinn vektlegger i sin matematikkundervisning"

Opponenter:

Førsteopponent er professor Mogens Niss, Roskilde Universitet

Annenopponent er professor Frode Rønning, NTNU

Dosent Anne Berit Fuglestad, UiA, har ledet bedømmelseskomiteens arbeid.

Veiledere i doktorgradsarbeidet har vært:

Hovedveileder professor Barbro Grevholm, medveileder dosent Trygve Breiteig, begge ved Universitetet i Agder