Per H. Iversen - nå pensjonist
Da Agder universitet i praksis endelig var i boks fant Per Henrik Iversen tiden moden for å konsentrere seg om andre interesser enn jobben. Skjønt når høsten kommer stikker han jevnlig innom HiA, i det minste for å skjøtte styrevervet i beat-kunst-stiftelsen. 35 år i ADHs og HiAs tjeneste fikk holde. AU får klare seg selv…
Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Framover blir det mest politikk, historielag og foreningslivet i Mandal som får nyte godt av arbeidskapasiteten – mens den rause gjestfriheten for venner og kjente fortsetter som før.
Fullt i stova
29. juni var det stor markering av Per H. Iversens nye status som statspensjonist. Lilletunstova var full av folk fra alle kanter av HiA-systemet, som ville ønske ham lykke til i den nye tilværelsen. For noe farvel er det ikke, presiserte hovedpersonen.
- Jeg skal da ikke begraves ennå!
Så ble han da også ønsket velkommen til sin nye posisjon av Thor Einar Hanisch – på vegne av mottakende institusjon: Seniorsenteret…
Høgskoledirektør Tor A. Aagedal var toastmaster, og innledet med å slå fast at de frammøtte fik hive seg rett på kaka og kaffen, i stedet for å starte tradisjonelt med smørbrød.
- Det er vel så mange som skal si noe at ikke har tid til smørbrød om vi skal rekke hjem til helga, mente han.
Og hadde nok rett i det, for svært mange ønsket å dele minner, takke for raushet og hjelp og ønske pensjonisten mange smeigedager på sjøen og gode arbeidsdager på land.
Her skal vi bare trekke fram to av hilsningene: Postmann Steinar Findahl Kverkild som leverte den morsomste talen – før postrunden – og Helle Mellingen, som hilste fra studentene, gruppen som Per H. Iversen hele tiden har vært mest opptatt av å legge til rette for. Det har mange satt uendelig stor pris på, ikke minst i ettertid. Historiene om studiesjefens hjelpetelefoner til lånekassen og andre byråkratier, forklaringer og inspirasjon til alt fra studentsosiale tilstelninger til rå maktpolitikk florerer blant tidligere og nåværende studenter.
- Da jeg begynte var det stadig henvisninger til en Per Iversen fra de andre i STA. Først visste jeg ikke hvem det var, Per har jo hatt en mer tilbaketrukket rolle de siste årene, men etter hvert ble jeg klar over hvor stor betydning han har hatt for studentene som tilrettelegger, sa HiA-styremedlem Helle Mellingen blant annet.
- Institusjonsbyggeren
Høgskoledirektør Tor A. Aagedal kalte sin nære medarbeider for ”Den fargerike eminensen” da han skisserte Per H. Iversens arbeidsdag ved først ADH – fra ansettelsen 15. mai 1972, til dags dato.
- Noen grå eminense har Per aldri vært, tvert imot – han er en veldig likandes kar som snakker med folk på alle nivåer. Derfor kaller jeg han den fargerike eminense. Men først og fremst er Per institusjonsbyggeren, som har arbeidet strukturert, men med evne til å runde noen paragrafer av og til når det har vært nødvendig. Hele tida med et øye til studentene, sa Aagedal.
Mens han har vært ved ADH og HIA har Per H. Iversen sett flere direktører komme og gå – begge HiAs direktører talte til pensjonisten – Aagedal også om toastmaster. HiAs første høgskoledirektør, Oddvar Haugland hadde havnet i saktegående bilkø på vei ned fra NOKUT-hovedkvarteret i Oslo, men rakk fram, noe pensjonisten satte stor pris på.
- Og så har du arbeidet sammen med syv rektorer, slo Aagedal fast.
- Ja, meg måtte du jo lære opp to ganger, gliste Paul Flaa.
Akkurat da ble pensjonisten også vippet ut av sin velkjente tilbakelente ro et lite øyeblikk.
I stedet for å gjengi alle takksigelsene og lykkeønskningene lar vi bildene – alle festfoto: Olav Breen – gå ukommentert:
