0
Hopp til hovedinnhold

Nye muligheter for Knut Brautaset

I dag, onsdag, klokken 16.00 er det offisielt. Da blir læreren, lederen og tidligere rektor ved HiA, Knut Brautaset (67), pensjonist. Men noen slutt markerer overgangen ikke. Han ser mest på det som en åpning for nye muligheter i en noe friere form.

Artikkelen er mer enn ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

- En blir ikke lobotomert fordi en blir pensjonert! sier Knut Brautaset og humrer litt. I de siste dagene har han ryddet på kontoret i Grooseveien i Grimstad. På den ene siden ser han fram til å gå av. På den andre gjør han det ikke.

 

- Jeg vil ikke si at det er vemodig. Det er det ikke. Dette er jo noe jeg har visst lenge. Så rasjonelt sett er det både logisk og ventet. Det er noe som skjer med alle. Men akkurat nå; nå som det skjer, er det spesielt. Litt rart. Det innrømmer jeg gjerne.

 

Knut Brautaset har det med å se det positive i de fleste situasjoner i livet. I alle fall de som angår han selv som person. Slik er det også med dagen i dag.

 

- Nå ser jeg i grunnen fram til å bli mer fri, å ikke være så bundet av kalenderen, til å gjøre mer av det som jeg har lyst til. På den måten tenker jeg at tilværelsen vil bli mer lystbetont på et vis. Ikke fordi jeg blir pensjonist altså, men fordi jeg blir friere på en måte.

 

Helt fram til nå har imidlertid avtalekalenderen vært full. De siste par månedene har den vært full av avsluttede oppdrag. Det siste var en jobb for kunnskapsminister Øystein Djupedal. Knut Brautaset ledet utvalget som i forrig uke leverte sin rapport der de har sett nærmere på problemstillinger knyttet til dagens system for godkjenning og godskriving av høyere utdanning i Norge. Et Brautaset-utvalg med andre ord. Ett av etter hvert mange.  Det hører også med at Djupedal var fornøyd med arbeidet som er gjort.

 

To oppgaver tar han også med seg videre. Begge på nasjonalt plan. Knut Brautaset er og har i flere år vært styreleder for SIU – det nasjonale senteret for internasjonalisering av høyere utdanning. Dette vervet fortsetter han i fram til 1. juli. Han sitter også i NOKUTs evalueringsgruppe, også dette en oppgave han er blitt bedt om å holde fast på en stund til.

 

Men utover det har han ryddet opp i kalenderen sin. Nå er den full av blanke, nye muligheter.

 

Å se mulighetene har på mange måter vært en av Knut Brautasets sterke sider, helt fra oppveksten i hvalfangerbyen Sandefjord under og etter krigen. Allerede som ung mann så han mulighetene i utdanning, og var blant annet en av den gang få nordmenn som utdannet seg i utlandet.

 

Ni år var han i USA. Først som bachelor- og masterstudent. Senere i jobb som Junior Engineer , så Research engineer og til slutt som senior Design and Development Engineer. Via sistnevnte stilling fikk han tilbud om en jobb i Norge, som teknisk koordinator i Sperry Vikers Norge.

 

I 1970 søkte han, og fikk, en jobb som høgskolelektor i det som da var SØTS (Sørlandets tekniske skole) i Grimstad. Og her har han vært siden, som undervisningsleder på AID (Agder ingeniør- og distriktshøgskole) og ADH (Agder distriktshøgskole), direktør i Agder høgskolestyre, rektor ved AID og første rektor ved Høgskolen i Agder i seks år etter høgskolefusjonen i 1994.

 

- Sånn når en ser tilbake, har jeg hatt utrolig mange og rike opplevelser i mine 36,5 år ved høgskolen, forteller Knut Brautaset.

 

- Som lærer er det kanskje møtet med studentene og de mulighetene som de representerer og har i seg som mennesker, som jeg tenker mest på akkurat i dag. Det har vært et privilegium å ha fått lov til å undervise og være sammen med dem. Etter hvert som jeg er blitt eldre har det på en måte vært med på å holde også meg ung.

 

- I de siste årene har jeg imidlertid hatt mindre direkte med studentene å gjøre. Men nå er det ofte slik at jeg gjerne treffer en eller to av mine tidligere studenter når jeg for eksempel sitter på flyet til Oslo. Og da er det kjempehyggelig å slå av en prat med dem, selv om mange av dem også er blitt grå i håret nå. Det gir meg mye. Det samme gjelder de som jeg har truffet gjennom råd og utvalg. Det er alltid fint å se dem, sier han.

Også som leder har Knut Brautaset hatt øye for mulighetene, og vært opptatt av å gripe dem. Som den første rektoren ved Høgskolen i Agder etter 1994, var han også den som i stor grad førte i pennen den nye muligheten høgskolesammenslåingen ga til Sørlandet: Å utvikle høgskolen til et universitet. Det skjedde i arbeidet med høgskolens første strategiplan, som slo fast at dette var et mål.

 

Den gang fantes det imidlertid ingen kriterier for å bli universitet. Sentralt i sitt arbeid på nasjonalt plan for høgskolen ble dermed innsatsen Brautaset gjorde som medlem i Mjøs-utvalget, som 8. mai 2000 la fram rapporten ”Frihet med ansvar - Om høgre utdanning og forskning i Norge”.

 

Nøyaktig hvor mye arbeid som Knut Brautaset la ned for å overbevise komiteen om at en bør innføre kriterier for universitetsutvikling, er det bare han selv og komitemedlemmene som vet sikkert. Men alle som var i periferien av gamlerektorens arbeid den gang, vet at det var betydelig.

 

Andre og avgjørende omgang i dette arbeidet foregikk så i Stortinget. Universitetsloven måtte endres, dersom muligheten i innstillingen fra Mjøs-utvalget skulle kunne brukes. Også her vet alle som var i periferien den gang at Brautasets innsats, i tospann med avdøde statsråd Jon Lilletun, var betydelig, for å si det mildt.

 

- Fra min tid som rektor er det særlig to ting jeg husker på i dag. Den ene er det utrolige verdifulle forholdet jeg hadde med nettopp Jon Lilletun. Det å kunne drøfte saker, strategi og også personer med ham, var helt uvurderlig for både meg og utviklingen av høgskolen. Om det er det ingen tvil, sier Knut Brautaset.

 

- Det andre er at vi i Agder klarte å gå sammen og benytte muligheten som oppsto da militæret flyttet ut fra Gimlemoen. Kampusen som den er i dag – og kampusen som nå kommer i Grimstad – gjør at Høgskolen i Agder er i en helt unik situasjon hva studiesteder angår i Norge. Og det må vi bare benytte oss av i alle sammenhenger som vi kan.

 

Bare motvillig svarer Knut Brautaset på spørsmål om hva han tror det vil bli viktig å fokusere på for Høgskolen i Agder i tiden som kommer. Han har jo praktisk talt gått av. Men etter litt fram og tilbake svarer han slik:

 

- Jeg tror det er viktig fortsatt å holde trykket på universitetsarbeidet. Høgskolen er, slik jeg ser det, de facto et universitet i dag, og statusen vil komme. Men det er viktig å arbeide videre slik at vi blir stolte av Agder universitet - både vi som jobber her, studentene og også landsdelen og alle der.

 

- Det er også slik at samfunnets syn på høgre utdanning og forskning, og institusjonene hvor dette foregår, har endret seg. Før Mjøs-utvalget så vi på mange måter på denne type aktivitet som en form for nasjonsbygging. Nå fokuseres det mer på vår mulighet i det globale samfunnet.

 

- Et eksempel her er den globale konkurransen som vi er en del av, også innen vårt felt. I denne sammenheng må Agder universitet bli et av de viktigste i Norge og på enkelte områder også i større sammenheng. Det synes i alle fall klart for meg.

 

Selv om han nå har ryddet i kalenderen, legges den ikke bort. Han har som mål å føre inn flere timer til familien, og til sine to pasjoner: Sjøliv og foto. I mange år var han den stolte eier av en seilbåt, men denne er solgt nå.

 

- For øyeblikket er vi altså uten båt. Men vi har på ingen måte gitt opp sjølivet. Vi skal tilbake. Spørsmålet er bare hva slags båt vi skal ha. Men tilbake skal vi, det er helt klart.

 

Gjennom flere år nå har Knut Brautaset også gått til innkjøp av digitalt fotografiutstyr. Litt av gangen. Foto har vært en pasjon han har hatt lenge, og som han nå skal utforske betydelig mer enn tidligere. De som kjenner han, forteller at han er en svoren tilhenger av utstyr fra Canon, og at hans yndlingsforretning er den store B&H Photo i New York.

 

- Jeg har imidlertid det jeg trenger nå, og ser fram til å ta det i bruk. Det gleder jeg meg til. Muligheten er der nå, sier Knut Brautaset.