Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Mot en mer nyansert Ryssdal-debatt

De hittil harde frontene i debatten om Ryssdal-utvalgets instilling myknet noe da hovedfløyene braket sammen til debatt på FAPs personalseminar i Kristiansand sist fredag. Samtidig er det er ennå langt igjen til de vil kunne møtes i enighet.

Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

- Det var i det hele tatt en god og spennende debatt, preget av flere nyanser enn det som tidligere har vært framme. Men hvordan det vil gå til slutt, er det ennå alt for tidlig å si noe om.

Det sier dosent og tidligere rektor Knut Brautaset ved Høgskolen i Agder i en kommentar til debatten. Som et sentralt medlem i det tidligere Mjøs-utvalget var han invitert til å med en historisk oversikt over nettopp styrings- og tilknyttingsformer ved høgre læresteder i Norge siden bruddet med Danmark i 1814 og fram til i dag.

- Men noe kan vi slå fast allerede nå. Ingen synes å være uenige om at vi fortsatt skal beskytte de akademiske verdier vi tufter vår høgre utdanning på i dag. Det gjelder også ved eventuelle lovendringer. Nye lover skal ikke kunne overstyre disse verdiene, sier han.

 

For eller mot stiftelser

Størst strid står det om hvilken tilknyttingsformer universiteter og høgskoler skal ha til staten i framtiden. Et flertall på sju i Rysdal-utvalget foreslår at dagens tilknyttingsform, der universiteter og høgskoler er særlovsselskaper, endres slik at institusjonene blir selveiende institusjoner med selvoppnevnte styrer. Statens styring over utdanningspolitikken skal i hovedsak skje gjennom pengesekken. Flertallet mener dette vil gjøre universiteter og høgskoler bedre rustet til å møte framtidens utfordringer.

- Hva er bedre med stiftelser?

Mindretallet i utvalget, i seminardebatten representert ved professor Inger Johanne Pettersen ved Høgskolen i Bodø, gikk hardt ut mot forslaget om å gjøre institusjonene om til selveiende institusjoner, stiftelser.

- Jeg har problemer med å se hvordan en stiftelse skal være en bedre ordning enn den vi har i dag. Vi har god kvalitet på en rekke områder innen sektoren i dag, innen undervisning, studenttall, og omstillingsevne. Jeg etterlyser hva en stiftelsesorganisering vil føre til av bedringer, sa hun.

- Ideologisk begrunnet

- I det hele tatt virker det på meg som om det ikke er konkrete effektiviseringer som ligger til grunn for et ønske om å endre tilknyttingsformen, men mer ideologisk tro på markedet. Dersom en tror på markedet er det forståelig at en ønsker å opprette en stiftelese, for så å gå over til et A/S. Dersom en derimot tror at nasjonal koordinering og forvaltning av oppgavene innen sektoren er en bedre løsning, faller en ned på en forvaltningsordning som tilknyttingsform, sa hun.

- Behov for opprydding

Statssekretær Bjørn Haugstad i Utdannings- og forskningsdepartementet pekte på sin side på at han også så mange gode grunner til at dagens tilknyttingsordning ble videreført. Samtidig pekte han også på at det er gode grunner til å se nærmere på endringer.

- Sektoren selv og dens sterke institusjoner har ved en rekke anledninger gitt uttrykk for at dagens situasjon ikke er tilfredsstillende. Mer selvstendighet er en gjenganger i ønskene som fremmes, særlig i ønskene som knyttes til økonomiske forhold. I tillegg gir dagens ordning statsråden et ansvar for en rekke forhold i sektoren som hun reellt ikke kan eller ønsker å utøve direkte. En friere stilling for institusjonene vil kunne rydde opp i disse forholdene, sa han.

Vil diskutere kompromiss

Stortingsrepresentant Søren F. Voie (H), nestleder i KUF-komiteen, pekte på sin side på økt internasjonal konkurranse, ønsket om å gjøre høgskolene og universitetene til regionale motorer og ønsket om å få flere kommersialiserbare ideer ut av forskningsmidlene som argumenter for å endre loven og gjøre institusjonene til selvstendige objekter. Også ønsket om å sikre en god ledelse av høgskoler og universiteter taler for å organisere institusjonene i egne rettsobjekter, mente han.

- Samtidig er jeg opptatt av valgfrihet. Det gjør at jeg på det nåværende tidspunktet ikke vet om vi bør ha bare én lov for alle – både for Universitetet i Oslo og for Samisk høgskole som åpenbart både er svært ulike og også utvikler seg ulikt. Vi bør neppe ha to lover, men kanskje vi bør ha en lov som gir valgmuligheter. På den måten kan et Agder universitet velge å organisere seg som en stiftelse fordi dette tjener institusjonen og regionen i en globalisert virkelighet. Kanskje institusjonen skal få lov til det, dersom den mener dette er til det beste for den, sa han.

- Uaktuelt med endret tilknyttingsform

Forskerforbundets leder Kolbjørn Hagen sa på sin side at han gjerne kunne diskutere de fleste momentene i Rysdalutvalgets innstilling, både flertallelts og mindretallets. Men en ting var han helt klar på. Han ønsker ingen endring i tilknytingsformen.

- Alle endringer som er foreslått kan reverseres, bortsett fra én: Organiseringsformen som stiftelse. Endrer vi dette, gjør vi noe som er irreversibelt. Vi må derfor tenke oss særdeles godt om før vi eventuelt går til det skrittet, sa han.

Han pekte videre på at han ikke så noen fundamentalt gode grunner til å gjøre institusjonene om til stiftelser.

- Det argumenteres med at den enkelte da får økt frihet. Det er en påstand som jeg ikke tror på. Institusjonene vil fortsatt få tildelt budsjetter fra staten og vil bli styrt gjennom dem. Også forslaget om å la staten oppnevne et flertall av eksterne representanter i institusjonenes styrer vil føre til styring. Videre vil økonomien til institusjonene bli styringsbelagt i stor grad gjennom at det er statens om skal bestemme verdien av bygningsmassen til institusjonene, og gjennom dette bestemmer hvilken startøkonomi de "nye" institusjonene skal ha. All erfaring tilsier at denne startøkonomien vil bli veldig, veldig trang, sa han.

Fremmes som lov våren 2004

Ryssdalutvalgets forslagt er nå ute på en høringsrunde som varer fram til 31. januar. Departmentet vil deretter gå gjennom høringsuttalelsene før regjeringen lager en lovproposisjon som fremmes tidligst våren 2004.

Mer om FAP-seminaret her!

Mer: Ryssdal-utvalget på høringHøringsbrev og full innstilling her!

Debatter Ryssdal-utvalgets forslag her!