Lyttevenn – enkelt tiltak med stor effekt
I Lyttevennprosjektet jobbes det med grunnleggende lesetrening for barn i alderen syv til ni år. Her får barn en lesestund alene med eldre mennesker, eller en annen som har god tid. Å ha Lyttevennen ved siden av seg skal stimulere og motivere leseferdighet og leselyst, i samarbeid med skolens pedagogiske personale.
Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Barn trenger lesetrening, og en voksen person med livserfaring og kunnskap om mangt og mye er god å ha når man holder på med boka, for de kan hjelpe til å gi en bedre forståelse av teksten. Lyttevennen får ingen lønn, men betaling i form av å bli satt pris på, både av skolen og av barna, og de skal ikke erstatte fagpersoner.
Eldre mennesker -en styrke for barn og skole
Gjennom Lyttevennprosjektet har man avdekket et behov hos eldre, og hos barna, om å oppleve noe viktig sammen. Det skal bidra til å bygge bro mellom generasjonene, noe det også har vist seg at det gjør. Mange barn kjenner ikke så mange eldre mennesker, eller besteforeldrene bor langt borte.
-Det vokser ofte fram en ny dimensjon for barn og eldre når de er sammen, sier Birte Simonsen, dekan på Lærerutdanningen. Hun og seniorrådgiver Petter Hangeland er prosjektets samarbeidspartnere på UiA, og ansvarlige for den årlige konferansen der. -Eldre får innblikk i hva barn gjør, det endrer syn på innvandring hos noen og det åpner nye dører både for dem og barna, sier hun. Det er en vinn-vinnsituasjon, og kompenserer for noe av det skolen mangler.
Lyttevennene kommer fra alle yrkesgrupper og er muntre mennesker. Å sitte i armkroken til en lyttevenn er svært populært. Mange får hyggelige tegninger og brev fra elevene når de er syke. De er fleksible og kommer en til to ganger i uka og er der en time, noe som er overkommelig. Det er også en del av hvorfor dette lykkes.
Lærerne setter pris på Lyttevennprosjektet. Selv har de ikke tid til å sette seg ned med hver enkelt elev i et kvarter og lese alene i et rom for seg selv, men det gjør lyttevennen. – Man har individuelle løsninger, og mange barn øver hjemme før de treffes, de vil gjøre et godt inntrykk. Da blir det mer lesing og dermed økt effekt. Det lager en god lesekultur, og lesing blir ikke sett på som et ork, forteller Birte Simonsen.
Viktig oppgave for UiA
11. oktober samlet 120 Lyttevenner seg på UiA på seminar. Her fikk de faglig påfyll, man snakket blant annet om hva som er en god leser og en dårlig leser, og utvekslet erfaringer. Det er tredje gang det holdes seminar for Lyttevenner, og det har vært like stor tilstrømning hver gang.
Utviklingen av Lyttevennprosjektet er Fylkeskommunens prosjekt. Det er gjort i samarbeid med skoledirektøren i Vest-Agder, UiA, frivilligsentralene og kommunenes eldreråd, og er nå på vei inn i Aust-Agder. Opprinnelig kommer ideen fra England, men i Norge er den utviklet i samarbeid mellom Høgskolen i Bodø, pensjonistakademiet og fylkeseldrerådet i Nordland. Vest-Agder fylkeseldreråd syntes ideen var god, og ønsket det i Vest-Agder også, og prosjektet ble startet opp i 2010. Her kom UiA inn helt fra starten. –UiA skal være nyttige i regionen og bruke den store kontaktflaten vi har, sier Petter Hangeland.
Det finnes også en internasjonal trend kalt «Family learning» og «Generation learning». Disse er først og fremst rettet mot innvandrerfamilier, men er også en modell som kan brukes her. Det er en ny tenkemåte som sprer seg. Ikke alle familier kan hjelpe barna sine godt nok faglig. Får man ikke hjelp av andre, er det vanskelig å komme videre, for eksempel i lesing. Da er Lyttevennen nyttig. Dette er et enkelt prosjekt med mange dimensjoner og stor overlevelsesevne. Det går rett i sentrum av det skolen må jobbe med; barns grunnleggende behov.
Kjenner du noen som kunne være lyttevenn? Tips dem om muligheten!