Læreplaner kommer, læreplaner går…

- Ja, det ser sånn ut. Innføring av nye læreplaner fører ikke nødvendigvis til forandringer i lærernes undervisningspraksis i matematikk. I alle fall ikke før det er gått lang tid. Lærernes kompetanse er derfor viktigere for den daglige matematikkundervisningen og for elevene, enn de store planene, sier Bodil Kleve (54).

Disputerer 2. mai

Både dette og andre funn får hun anledning til å både presentere og forsvare til fulle når hun disputerer for ph.d.-graden i matematikkdidaktikk ved Høgskolen i Agder. Det skjer onsdag 2. mai:

Tid: Onsdag 2. mai 2007 kl. 12:30 Sted: Clara Holsts auditorium, Sigrid Undsets hus på Kampus Kristiansand (Gimlemoen)

Doktorgradskommisjonen: Leder: Professor Barbro Grevholm, Høgskolen i Agder 1. opponent: Senior lecturer Timothy Rowland, Cambridge University, England 2. opponent: Universitetslektor Jeppe Skott, Danmarks pedagogiska universitet Veileder: Professor Barbara Jaworski

Prøveforelesningen over oppgitt emne - «The role of theory in the interpretation of teaching and learning in mathematics classrooms» – holdes samme dag og sted kl. 10:15. Både disputas og prøveforelesning er åpne for alle interesserte!

Akkurat i disse dager holder Bodil Kleve på å forberede seg til disputasen. Hun både gleder og gruer seg litt.

- Det er selvsagt litt skummelt å skulle gjøre noe som jeg ikke har gjort før, særlig fordi jeg har arbeidet lenge for dette.

- Men mest gleder jeg meg. Både til disputasen, og også fordi jeg nå er ferdig med avhandlingen. Jeg har holdt på i fire år, og det har til tider vært både arbeidskrevende og intenst – samtidig som det har vært svært interessant, givende og spennende!

Gir økt kunnskap om innføring av læreplaner i skolen

Tittelen på avhandlingen til Bodil Kleve er «Mathematics Teachers’ Interpretation of the Curriculum Reform, L97, in Norway», og er en studie av matematikklæreres tolking og implementering av læreplanen L97 i ungdomsskolen.

Funnene hennes gir økt kunnskap om hvordan matematikklærere tar til seg nye læreplaner, og hvordan planinnholdet så gjenspeiler seg i matematikkundervisningen.

Hva skjer i klasserommet?

- I 2002 var jeg involvert i evalueringen av Reform 97, et forskningsprosjekt i regi av Norges Forskningsråd. Jeg foretok en sammenlignende studie av elevers prestasjoner på oppgaver i matematikk før og etter reformen. Denne studien viste at elevenes prestasjoner innenfor flere områder av matematikken hadde gått ned etter innføringen av L97.

- Dette gjorde meg svært nysgjerrig på, hva som faktisk skjer i klasserommet når en ny læreplan kommer. Hva skjer med matematikkundervisningen? Og hva gjør lærerne? Hvordan tar de imot den nye planen, og hvordan kommer dette til uttrykk i selve matematikkundervisningen? Denne type spørsmål har jeg tatt opp og forsøkt å trekke svar ut av gjennom mitt doktorgradsarbeid.

- Det var spennende og utfordrende å gå inn i klasserommet som en forsker. Jeg har selv undervist i matematikk hele mitt yrkesaktive liv, først 17 år i ungdomsskolen, og siden 1994 har jeg undervist lærerstudenter lærere i matematikk og matematikkdidaktikk ved Høgskolen i Oslo.

Vil, men får det ikke alltid til

Og det er ikke få ting hun har funnet ut:

Det første en ser, er at lærere responderer ulikt på en reform. Noen tar det mer inn over seg enn andre.

Men det er også slik at selv om lærerne er enige om prinsippene i reformen, så er det likevel ikke så lett å gjennomføre intensjonene i reformen i praksis. I klasserommet og også utenfor, er det en mengde faktorer som påvirker undervisningen. Eksempler på dette er elevenes innstillinger og forventninger til faget, deres evner og kunnskaper. Disse og andre faktorer legger betydelige føringer for hvordan matematikkundervisningen blir i praksis.

Det samme gjelder også lærernes egne tanker og forestillinger om matematikkundervisning. For eksempel har noen lærere gode erfaringer med utradisjonelle undervisningsformer, mens andre har bedre erfaringer med «vanlig» klasseundervisning.

Summen av dette er, at selv om en lærer faktisk ønsker å gjøre noe nytt på en ny måte, og også arbeider aktivt for det, så er det ikke alltid det fører til forandring i klasserommet. I svært mange tilfeller forblir dermed undervisningen lærerstyrt, selv om det kan være andre intensjoner i læreplanen.

Kommer ofte

- Når det er sagt, så er det ikke slik at læreplaner, eller L97 som jeg har fokusert på, ikke påvirker matematikkundervisningen i skolen. Alle som har vært lærere en stund vet at undervisningen er endret, og endrer seg hele tiden. Men det synes som om det kommer nye planer for ofte – så ofte at undervisningen ikke får tilpasset seg én plan før den neste kommer, sier Bodil Kleve.

Hun peker på at en med innføringen av LK 06, som overtar for L97, har hatt fire store og til dels ulike læreplaner innført i skolen i Norge i løpet av de siste 32 årene. Det betyr at grovt sett hver aldersgruppe fra 1. til 9. og nå 10. klasse hatt hver sin ulike læreplan å forholde seg til.

Kvalitativ metode

Selve studien som ligger til grunn for avhandlingen er en kvalitativ kasusstudie. Bodil Kleve har observert lærernes undervisning av matematikk. Hun har sett hvordan undervisningspraksisen var relatert til deres tanker og forestillinger. Både det individuelle og det sosiale perspektivet i undervisning og læring av matematikk er belyst.

- Metodiske tilnærminger har vært fokusgrupper, klasseromsobservasjoner, samtaler med lærerne før og/eller etter undervisning, selvestimering og spørreskjema, forteller hun.

Data fra tre lærere og deres undervisning er studert og analysert i detalj. Portretter med beskrivelse av hver lærer og dennes matematikkundervisning er presentert som en syntese av analysen. Videre er det foretatt en sammenligning av de tre lærernes matematikkundervisning og deres tanker om denne sett i lys av L97.

Nysgjerrig på lærernes kompetanse

Selv om hun har svart på mange spørsmål i avhandlingen sin, har det i løpet av arbeidet også dukket opp nye spørsmål. Ett av dem er knyttet til en lærers kompetanse, både matematikkfaglig og didaktisk – hva er egentlig det?

- Nå som jeg er ferdig med det andre, skulle jeg gjerne ha undersøkt mer om akkurat dette. Hva konkret har lærerens kompetanse å bety for hvordan matematikkundervisningen blir? Jeg tror det ligger mer enn nok for en doktorgradsavhandling i den problemstillingen – ikke for meg, men for andre som også er interessert i dette, sier Bodil Kleve.

Personalia:

Bodil Kleve (f.1952) har lang erfaring som lærer i grunnskolen i Bærum. I 1994 avla hun hovedfagseksamen i matematikkdidaktikk ved Universitetet i Oslo, og har siden vært tilsatt som høgskolelektor i matematikk ved avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Oslo.

Bodil Kleve treffes via telefon 22 45 21 87 / 918 07 160, eller e-post: Bodil.Kleve@lu.hio.no