Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Hva sier egentlig presten i en begravelse?

Stipendiat Bjarte Leer-Salvesen ved Fakultet for humaniora og pedagogikk disputerer for ph.d.-graden ved UiAs doktorgradsprogram i religion, etikk og samfunn fredag 4. november, med avhandlingen ”Levende håp – en praktisk-teologisk analyse av 51 presters forkynnelse ved gravferd”.

Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I avhandlingen, som baserer seg på en analyse av gravferdforkynnelsen til 51 prester fra Agder, Telemark og Oslo, ser Leer-Salvesen nærmere på både minneordene og den påfølgende andakten ved begravelser i Den norske kirke.

I begravelser forkynner prester evangeliet til et bredere lag av befolkningen enn de som kommer til en gudstjeneste søndag formiddag. Hva presten forkynner om Gud og mennesket i en begravelse, er dermed avgjørende for å få en moderne forståelse av hvordan det forkynnes i Den norske kirke.

Bjarte Leer-Salvesen (f. 1978) arbeider for tiden som sokneprest i Dovre i Nord-Gudbrandsdalen. Han er Cand. Philol. og teolog fra Teologisk Fakultet, Universitetet i Oslo, og han var stipendiat ved UiA fra 2007 til 2010.

Selv beskriver kandidaten essensen i avhandlingen slik:

Håp ved gravens rand

“Hva sier presten i en begravelse for å forkynne håp til pårørende som har mistet en av sine kjære? Dette spørsmålet står sentralt i av handlingen som har tittelelen ”Levende håp – en praktisk-teologisk analyse av 51 presters forkynnelse ved gravferd”.

Analysen består både av minneordene om avdøde og den påfølgende andakten, og prestene som har skrevet materialet tjenestegjør i Oslo bispedømme og Agder og Telemark bispedømme.

I Norge velger det store flertall av befolkningen Den norske kirkes ordning for gravferd når de skal følge sine nærmeste til graven. Dette medfører at prester i begravelser forkynner evangeliet til et bredere lag av befolkningen enn de som kommer til en gudstjeneste søndag formiddag. Hva presten forkynner om Gud og mennesket i en begravelse, er dermed avgjørende for å få en moderne forståelse av hvordan det forkynnes i Den norske kirke.

Prestene har gjennomgående en relasjonell forkynnelse med vekt på forholdet mellom Gud og mennesker og forholdet enkeltmennesker i mellom. Sentrale elementer fra evangeliene, som Jesu død og oppstandelse, benyttes for å forkynne håp til de etterlatte. Og samtidig forkynnes det om Gud som velsigner enkeltmennesket og bærer det gjennom livet. Menneskelivet blir beskrevet som skjørt og døden som Guds og menneskets største fiende. Prestene løfter også frem et håp om et liv etter døden.

Prestens ansvarsområde i en begravelse er todelt: Han eller hun skal ivareta de pårørende samtidig som presten på ulike måter skal forkynne om kristendommen.”

Avslutningsvis konstruerer Leer-Salvesen tre typer begravelsestaler med utgangspunkt i materialet, og han anbefaler en velsignelsesorientert forkynnelse i møte med dette dobbelte ansvarsområdet.

Tittelen på avhandlingen:

Levende håp – en praktisk-teologisk analyse av 51 presters forkynnelse ved gravferd.

Kandidaten:

Bjarte Leer-Salvesen (1978) arbeider for tiden som sokneprest i Dovre i Nord-Gudbrandsdalen. Han er Cand. Philol. og teolog fra Teologisk Fakultet, Universitetet i Oslo, og han var stipendiat ved UiA fra 2007 til 2010.

PRØVEFORELESNING OG DISPUTAS:

Prøveforelesning: Tid: Torsdag 3. november kl. 13.15. Sted: Aulaen i Sigrid Undsets hus (bygg 46) på Campus Kristiansand torsdag 3. november kl. 13.15. Tittel: "Hva er praktisk teologi? Muligheter og problemer i en norsk kontekst høsten 2011."

Disputas: Samme sted fredag 4. november kl. 10.00.

Opponenter:

Førsteopponent: Professor Lars J. Danbolt fra Det teologiske MenighetsfakultetAndreopponent: Dosent Anne-Louise Eriksson, forskningssjef ved Sekretariat for teologi og økumenikk i Den svenske kirke

Komitéens administrator har vært førsteamanuensis Helje Kringlebotn Sødal, Universitetet i Agder

Veiledere:

Veiledere i doktorgradsarbeidet har vært professor Jan-Olav Henriksen, Menighetsfakultetet og professor Pål Repstad, Universitetet i Agders Institutt for religion, filosofi og historie.