Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

HØGSKOLENS AKADEMISKE ÅRSFEST 2003

Hilsen fra studentene ved Charlotte Antonsen, leder av Studentorganisasjonen i Agder

Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Kjære alle sammen!

En av grunnene til at jeg har valgt å tiltre som leder i STA, er at det gir meg en mulighet til å være i studentmiljøet her på HiA et år til. Det er med meg og HiA som det er med Hernes og Stanford – HiA er et av de stedene jeg trives aller, aller best. Etter Hernes’ fantastiske tale om høgskolen som et tankested og hjertested, vet jeg faktisk ikke om dere på HIA noen gang blir kvitt meg!

Talen til Hernes var fantastisk og fikk meg til å fnise litt av en samtale jeg hadde med en venninne pr. mail her forleden. Jeg hadde nettopp blitt klar over at Hernes skulle tale her i dag og jeg skrev: "Jeg skal holde tale på Akademikerenes årsfest. Gjett hvem flere; Hernes!! Som å hoppe etter Wirkola…"

Hun svarte meg: "Stakkars Hernes, skal han snakke etter deg han da!?"

Men nå ble det altså slik at jeg taler etter deg (Hernes), og jeg våger meg absolutt ikke på noen hopping, jeg tror nok heller jeg skal stå helt stille.

Norges beste

Dere gjør jobben min vanskelig. Alle sammen her er med på å gjøre det vanskelig å lede Studentorganisasjonen. For hva er det vi er avhengig av i STA? Jo, engasjerte studenter. Det er en utfordring.

Gudmund Hernes: Du har gitt studentene Norges beste campus! Falleferdige bygg og sopp på lesesalen – det engasjerer studenter. Men den perfekte campusen her!?! Vi har jo ikke så mye å bråke om, da. Men på vegne av studentene; Tusen takk Gudmund! For selv om salmonella i kantina og sopp på lesesalen hadde gitt rasende studenter som lett hadde latt seg engasjere, vil jeg selvsagt ikke at dere skal gå ut og plante noen av delene.

Når det gjelder dere ansatte her på høgskolen – dere ville gjort jobben min lettere ved å ikke møte på forelesningene, og når dere kanskje stakk innom i ny og ne kunne dere jo vært uforberedt! Men dere er ikke sånn – takk for det.

I Studentorganisasjonen i går snakket vi om hva vi kunne klage på når vi fikk denne sjansen til å snakke for så mange av dere ansatte på én gang. Vi tenkte veldig lenge på det, og så sa en av de tillitsvalgte: "Du kunne jo tatt opp at de er så vanvittig mange, det er jo umulig å holde styr på dem!" Så det er altså det problemet som dukket opp i hodene våre angående dere; Vi klarer pinadø ikke å huske alle navnene deres!

Engasjement

Når dagens studenter får pepper for at de ikke er engasjerte blir gjerne 70-tallets studenter brakt på banen som eksempel – for de stod på barrikadene, de! Ja – og jeg beundrer dem – men så har vi som studenter i dag en helt annen studentvelferd og studiekvalitet. Mye har blitt mye bedre, vi har ikke like mye å klage på.

Jeg synes likevel studentene skal engasjere seg. For selv om vi har det bra som studenter, har ikke alle andre det. Jeg ønsker meg medlemmer som engasjerer seg solidarisk. Blant annet håper Studentorganisasjonen at studentene skal engasjere seg i forhold til tv-aksjonen i år som har utdanning som tema.

En annen ting er at kvalitetsreformen sier at høgere utdanning skal gi utdanning i moral og etikk. Finance Credit-saken og flere andre skandaler har gjort det klart samfunnet trenger ikke mennesker som bare har gode faglige kunnskaper, men også god moral og gode holdninger. Og når samfunnet trenger det, så må jo høgskoler og universitet prøve å gi studentene dette med i bagasjen.

Etiske utfordringer

Studentorganisasjonen vil gjerne være med og utfordre studentene på moralske spørsmål og skape debatt rundt holdninger. For jeg tror dette kan engasjere studenter i dag. Jeg ser for meg at Studentorganisasjonen kan jobbe både med faglig kvalitet og velferdstilbud, og samtidig sette solidaritet, likestilling, homofili, forskningsetikk og andre holdninger på dagsorden.

Til slutt: tusen takk for at det studentpolitiske arbeidet her på HiA ikke består i å fly ut og inn på deres kontorer og klage. Da kan vi bruke tiden vår på andre ting.

Tusen takk!