Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

HiA følger ruteplanen til Agder universitet

Høgskolen i Agder kan bli Agder universitet alt i løpet av 2005. Men her spiller forhold som HiA ikke styrer en vesentlig rolle. Det gjelder ikke minst saksbehandlingen i de organer som gir grønt lys for at HiA kan bli Agder universitet.I mellomtiden satser HiA videre med faglig brede og høy kvalitet i fokus - samtidig som rektor Ernst Håkon Jahr og hele HiA gleder seg med Høgskolen i Stavanger. HiS blir til Universitetet i Stavanger trolig alt fra 1. januar 2005.

Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Det er mange som spør seg hvordan det går med universitetet på Agder nå som meldinga er kommet om at Stavanger snart er i mål med sitt, skriver rektor Ernst Håkonj Jahr i denne artikkelen:

En siste komité har nylig konkludert sin gjennomgang av Høgskolen i Stavanger med at alle de kriterier som Stortinget har fastsatt for et universitet i Norge, nå er oppfylt. Denne komiteens rapport skal 30. august behandles av styret i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT).

Når NOKUTs styre har akseptert innstillingen fra komiteen, går saken til departementet, som så skal gjøre sin saksbehandling. Deretter fremmes forslag for Kongen i statsråd - som kongelig resolusjon. Kongen bestemmer når høgskolen blir universitet. Etter alle solemerker får vi så Universitetet i Stavanger på plass senest 1. januar 2005. Vi gleder oss over at det gode arbeidet i Stavanger og Rogaland nå har gitt dette flotte resultatet.

Hva så med oss på Agder? Fædrelandsvennen har uttalt at det er et prestisjenederlag at Høgskolen i Stavanger kommer før HiA i mål som universitet. Det var ingen ting som tilsa i 1994 ved høgskolereformen at Stavanger skulle komme først, mener avisa.

Vi mener nok mye kunne sies i den anledning, men skal bare peke på et par ting. Vi gleder oss som sagt over at Stavanger snart er i mål, som de ville ha gledet seg i Stavanger om HiA hadde nådd fram raskest. De to høgskolene har samarbeidet tett de siste åra, og vi ser ingen konkurransesituasjon mellom oss. Til det er de to høgskolene for forskjellige.

Det er nemlig mange forhold som bestemmer og har bestemt farten dette har gått med. I november i fjor søkte HiA om rett til å gi forskerutdanning innen IKT. Det gikk et halvt år før NOKUT hadde oppnevnt en sakkyndig komité. Alle bør forstå at i den prosessen kan en søkerinstitusjon lite gjøre uten å trå over inhabilitetsgrenser. I oktober i år vil den sakkyndige komiteen besøke HiA, altså hele 11 måneder etter at vi sendte søknaden.

Den fjerde søknaden om doktorgradsrett ble levert fra oss midt i mars i år, og sakkyndig komité er ennå ikke oppnevnt. Vi må ha forståelse for at det ikke alltid er lett for NOKUT å finne de rette sakkyndige, og som i tillegg er villige, men for søkerinstitusjonen er det naturligvis frustrerende å se at månedene renner unna, og uten særlige muligheter for å kunne bidra til raskere behandling.

Det er samtidig viktig igjen å minne om et vesentlig særkjenne ved HiA som høgskole, nemlig den store faglige bredden.

Få, om noen annen høgskole i landet, har et så bredt fagtilbud og så mange sterke fagmiljøer i ulike utdanninger og vitenskaper. Det er en stor verdi for regionen at den har en høgskole med så stor fagbredde.

Samtidig er det utvilsomt slik at det tar nødvendigvis lenger tid å løfte mange fagmiljøer til universitetsnivå enn få. En mer spesialisert høgskole vil derfor normalt kunne oppfylle Stortingets kriteriesett raskere.

Agder universitet blir, når det kommer, ikke et sektoruniversitet, men et universitet med et bredt og variert spekter av vitenskaper og fagmiljøer. Vi ønsker at våre topputdanninger skal avspeile denne faglige bredden. Derfor satser vi på doktorgradsutdanninger på helt ulike områder: humanistiske fag, realfag, samfunnsfag/økonomi, teknologi.

I tillegg har styret nå pekt ut ytterligere to områder som relativt raskt skal utvikles fram til forskerutdanning med doktorgrad: religion og etikk i sosial kontekst, og rytmisk musikk. HiA rykker således fram på brei front. Et av Stortingets krav er fem mastergradsstudier. HiA har allerede det tredobbelte antallet her.

Dersom vi isteden ville være «smarte», og poenget var å få universitet i navnet fortest mulig, kunne vi faktisk argumentere med at vi har fire doktorgradsområder inne alt i dag. Vi trenger bare henvise til fire ulike vitenskapsområder som Norges Forskningsråd opererer med for sin virksomhet: språkvitenskap, litteraturvitenskap og norrøn filologi er tre slike områder, som alle rommes i det nordiskfaget der HiA fikk sin første doktorgradsrett.

Med matematikkdidaktikk i tillegg blir det fire skilte områder, slik stortingskravet er.

Men vi ønsker slett ikke å operere med slike mindre fagområder bare for å argumentere fram universitetet raskest mulig. Da ville nemlig ikke doktorgradsområdene på noen måte avspeile den store fagbredden vi har, men bare være en «smart» måte å tilpasse oss Stortingets kriteriesett på. Det ville være uheldig og svært kortsiktig. Dessuten har vi aldri søkt på det grunnlaget.

Når vi isteden går fram slik planen hele tida har vært, med doktorgradsutdanninger i de ulike fakultetene, får vi et solid og faglig balansert universitet når tida kommer. Vi er mye bedre tjent med det, og vi vil da stå langt sterkere i den harde konkurransen om studenter og forskere.

Stortingets kriterier dekker dessuten ikke alt en kan og bør forvente av et vel fungerende, internasjonalt orientert universitet i dag.

På HiA har vi naturligvis vært opptatt av å oppfylle Stortingets kriterier, men vi har også arbeidet med annet som vi mener vil få betydning for kvaliteten på det kommende universitetet.

Ett eksempel er det vi har gjort i forhold til EUs politikk for studentutveksling. HiA var den eneste institusjonen blant Europas universiteter og høgskoler som tidligere i år ble akkreditert av Brussel med både «ECTS label» og «Diploma supplement label». Dermed ligger HiA i fremste rekke når det gjelder å legge til rette for europeisk studentutveksling.

Av 89 universiteter og høgskoler som søkte, var det bare 10 som fikk «ECTS label». Bare for å nevne ett kjent og gammelt universitet som søkte, men ikke fikk: Uppsala (som kjent etablert som universitet på 1400-tallet). Og et internasjonalt orientert universitet som UiB søkte ikke, og vil etter sigende ikke være klart til å søke i år heller.

Vi mener dette er svært viktige brikker i vår universitetsutvikling, og vi mener det vitner om at vi bygger Agder universitet som et universitet for framtidas krav. Men verken det ene eller det andre «label» er et universitetskriterium av dem Stortinget har bestemt. Vi tror likevel universitetet vil bli bedre når vi arbeider på et slikt bredt felt nå i forberedelsesperioden.

Når kommer så universitetet på Agder? Da Campus Gimlemoen ble offisielt åpnet av statsminister Bondevik i 2001, satte han samtidig i gang ei klokke som teller ned dagene til 1. januar 2005. Vi sa at til da skal vi ha oppfylt Stortingets kriterier.

Det mener vi fortsatt vi skal kunne klare, hvis bare NOKUT får på plass den siste sakkyndige komiteen tidsnok. For prosaisk nok er det mye dét det står på.

Dersom de to doktorgradssøknadene som nå ligger inne, blir innvilget, og vi også etter et besøk av en annen NOKUT-komite i november får godkjent vårt interne kvalitetssikringssystem - ja, da vil vi sende søknaden om universitetsstatus relativt tidlig i 2005. Den tida det hele vil ta etter at vi har oppfylt kriteriesettet fra Stortinget, har vi ingen kontroll over. Men når løypa nå er gått så fint opp av Stavanger, skulle den siste runden kunne gå raskere for oss. Da er det mulighet for at også Agder universitet blir en realitet i 2005.