Gå til hovedinnhold
0
Jump to main content

Handelshøyskolens åpningsseminar i bilder

Fredag 31. januar var siste dag i feiringen av åpningen av Handelshøyskolen. Det spennende åpningsseminaret hadde temaet "2014 - Muligheter og utfordringer", og var åpent for alle.

Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I løpet av de fire timene arrangementet varte fikk vi fem glitrende innlegg som alle var i kjernen av det høyskolen skal arbeide med. Gjennomgangstonen var stort sett at:• utsiktene for finansmarkedene er gode, • kunnskap er den viktigste investeringen Norge kan gjøre nå. • Det stilles store krav til den nye handelshøyskolen • Den skal befeste sin posisjon som en av landets tre store. • Næringslivet oppfatter studentene fra Sørlandet som meget gode og kompetente• Den nye handelshøyskolen skal være en aktiv aktør i forhold til media og næringslivet. • Høyskolen skal aktivt arbeide for å skape et godt omdømme

Dekan Sigbjørn Sødal åpnet seminaret med noen velformulerte tanker om «Handelshøyskolen i utdanningssystemet – mål, virkemidler og resultater». Han fortalte om handelshøyskolens gode muligheter for å befeste sin posisjon, men han kunne ikke dy seg for å bruke en god, gammel, matematisk modell for å understreke sine meninger. Og ved hjelp av den foretok en analyse av både fylkes- og kommunestrukturen på Agder og hadde også, som en liten parentes, en løsning på universitets- og høyskolestrukturen basert på de samme analysemodeller!

 

Statssekretær i Finansdepartementet Jon Gunnar Pedersen hadde fått temaet «Alle snakker om verdiskapning – hva kan politikerne gjøre? – Og handelshøyskolene?». Finansministerens tallknuser brukte mye tid på å snakke om at kunnskap er den viktigste investeringen landet kan gjøre nå. Ingen vet hva vi skal leve av i morgen, og styring vil skje på grunnlag av viten, sa han. Vi må lære - og lære å forandre oss. Han la til at økonomi også er psykologi og forventninger. Han mente at incentiver virker. Små skritt hvert år blir store forskjeller over tid. Han understreket også på betydningen av politikk for verdiskapningen i offentlig sektor.

 

Seniorøkonom DnB Kjersti Haugland foreleste om «De internasjonale økonomiske utsikter». Hennes konklusjon var at vi nå hadde tøvær, ikke høykonjunktur. Motvinden minker, og 2014 blir bedre enn 2013 anslo hun optimistisk. Hun mente at den globale økonomien endelig er oppe i normal marsjtakt igjen. USA er igjen i førersetet, mens eurosonen henger etter. Vi må imidlertid fortsatt regne med ledig kapasitet og svak kostnadspress. Risikoen for en hard landing i Kina er overhengende. Og faren for en oppblussing av eurokrisen har ikke forsvunnet.

 

Professor II UiA Bjørn Skogstad Aamo hadde fått temaet «Finansmarkedene i 2014 – hva kan vi vente?». Han mente at utsiktene for finansmarkedet i Norge rent generelt er gode for 2014. Men han la til at både EU, boligmarkedet og deler av internasjonal økonomi skaper usikkerhet. På lenger sikt er renten usikre. Norske myndigheter har forsøkt å skape klare rammer for finansinstitusjonene i årene som kommer, men EU’s nye direktiver fra 2016 gir ny usikkerhet om kapitalkravene. Fortsatt er det mange detaljer som ikke er på plass i EU’s direktiver. Deretter gjenstår EØS – og norsk tilpasning. Men overordnet mente han at norske banker ligger godt an, og bør klare de kravene som kommer uten særlig innstramming i sin utlånspolitikk.

 

Professor Lars Oxelheim UiA/Lund foreleste om «Hvordan kan foretakene forberede seg til utviklingen i makroøkonomien?» Oxelheim var mer pessimistisk enn sine andre kollegaer. Han mente at vi kommer til å oppleve høyere inflasjon, økende renter og stagnerende etterspørsel i tiden som kommer – og trakk frem bilindustrien som et godt eksempel. Den dør i Europa, hevdet han. Nå gjelder det å kjenne sin besøkelsestid. Etter hvert som økonomien strammes til i mange land vil de bli mer og mer nasjonalistiske, og det er en veldig farlig utvikling, påpekte han. Proteksjonismen og de nye økonomiske virkelighetene kommer til å sette solidariteten på en hard prøve.

 

Det hele begynte litt lystig. Direktør Svein Kallestad fra entreprenørfirmaet Kruse Smith fortalte litt om det vellykkede samarbeidet mellom privat næringsliv og kommunen da Aquarama skulle bygges. Den gangen var kommunens samtalepartner ordfører Per Sigurd Sørensen. Kallestad takket for godt samarbeid og overrakte fakultetsdirektør Per Sigurd Sørensen et bilde fra åpningen av det store badeanlegget – som for øvrig foregikk på Sørensens gebursdag. Bildet viser en stolt og modig mann som stuper fra det ti meter høye stupetårnet i bassenget under selve åpningshøytideligheten. Og mannen var bursdagsbarnet selv!

Tekst og foto: Olav Breen