Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

En optimistisk komponist

Musikk har alltid vært en del av livet for professor Konrad Øhrn. Han gleder seg over å skape den, og lære det videre til andre. I det musikalske samarbeidet Norway Grant har han bidratt med mye nytt.

Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Klassisk Studieretning er partner i Norway Grant i 2013 og 2014. Et samarbeid som inkluderer institusjoner i Polen, Norge og Island. Hovedaktøren er Academy of music i Poznan i Polen, og Institutt for musikk har et godt samarbeid med ansatte og studenter der. Førstelektor Jørn Eivind Schau og Ewa Muraska, professor i fløyte i Polen, står bak samarbeidet. Konrad Øhrn er blitt spurt om å være med, og har bidratt med mange nye komposisjoner for dem.

-Du har skrevet mye for fløyte. Hvorfor det?

- Jørn Eivind Schau startet Norway Flute Ensemble her i Kristiansand, som er Norges største fløyteensemble. De spurte om jeg kunne komponere en sats for dem, og etter hvert ble det mer og mer. Til slutt hadde jeg laget syv satser, og det ble utgitt i 2012, sier han. Studentene framførte dette på en Europaturne, sammen med musikk som kollegaen hans, Terje Mathisen, hadde laget det året.  I Norway Grant er fagområdene stryk og fløyte de mest framtredende fra UiA, men også andre områder er involvert.

Konrad Øhrn komponerer mye. Senere kom det ønske om et stykke for altfløyte og piano, og det sa han ja til. Dermed kom Summer memories. I løpet av året har han laget seks verk, til sammen 70 minutter med vakker musikk. Blant annet for sang og klaver, fløyter og strykeorkester, og for klarinett, cello og klaver. Han har alltid hatt skapertrang, og begynte å komponere etter første pianotime som 14-åring.

 

Musikk ligger i alle

-Hvor henter du inspirasjon fra?

-Jeg er fagmann og venter ikke på inspirasjon, jeg jobber. Jeg setter meg ned og så kommer inspirasjonen som et resultat av arbeidet. Jeg tror alle mennesker har det slik, at du kan skru av og på et orkester i hodet ditt. Sier jeg 17.mai til deg så hører du noe for ditt indre øre. Å være komponist er å lære seg et verktøy til å hente ned ideene. Jeg er en pedagogisk optimist og tror alle mennesker har mange rike evner, men det er ikke alltid at skolen klarer å lære elevene å ta vare på troen på seg selv. Jeg har studenter som sier: – Jeg kan ikke synge. –Hvorfor det?, sier jeg. –Nei, det har læreren min sagt. Det er noe med å få mennesker til å tro at man kan. Det som er utfordrende for studenter er å få det de hører ned på noter, at det skal bli musikk. Det krever trening, sier han.

Det gleder Konrad Øhrn å se at noe blir skapt, enten av studentene eller ham selv. Det kan være slitsomt, men det er en tilfredsstillelse å fullføre og være fornøyd med resultatet, og en bonus når andre liker musikken. At han er utøvende pianist og komponist kan berike undervisningen, for da vet man hvor vanskelig det kan være, og ha tålmodighet med studentene. Han setter pris på Institutt for musikk, og det er mange aktive, flinke folk på klassisk, der han hører til. For kort tid siden ble han tatt opp som medlem av Agder Vitenskapsakademi, i forbindelse med akademiets årsmøte og årsfest.

-Hvordan ble du interessert i musikk?

-Det har jeg med meg hjemmefra, men jeg tror musikk ligger i alle.  Det er tilfeldig at jeg spiller piano. Søsteren min spilte, men hun sluttet og da spurte foreldrene mine om jeg ville i stedet. Jeg syntes det var veldig gøy, og de tre første årene øvde jeg 2,5 timer om dagen, jeg var til og med oppe i fem timer. Vi bodde i Obosblokk i Oslo, så stakkars naboer. Foreldrene mine var veldig tålmodige.

-Jeg gikk på Ila skole og gikk i klasse med Lillebjørn Nilsen og Kari Svendsen, og vi var en kulturgjeng. Av og til var vi hjemme hos meg i storefri og hadde jamsession og viste hverandre hva vi øvde på, og det stemmer at Lillebjørn Nilsen var klassens stilleste og snilleste, og et skolelys.